Bodrum: Landet i det evige blå

Bodrum ligger vakkert til på halvøya med samme navn. Foto: Bjørn Moholdt
Bodrum ligger vakkert til på halvøya med samme navn. Foto: Bjørn Moholdt
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den idylliske havnebyen Bodrum er tyrkernes eget ferieparadis – en by preget av historien, og full av muligheter mye takket være det krystallklare Egeerhavet som omfavner den.

Artikkelen fortsetter under annonsen

BODRUM, TYRKIA (ABC Nyheter): Ifølge Homer – oldtidens vismann og forfatteren av de klassiske verkene «Odysseen» og «Iliaden» – var denne delen av Tyrkia et land farget i en uendelig, evig blåfarge, med «gull» i hver vik.

Halikarnassos som Bodrum het den gang ble grunnlagt rundt to halvmåne-formede bukter i antikkens Hellas, i skjæringspunktet mellom Lilleasia og den hellenistiske sivilisasjonen, for mer enn 2000 år siden.

De historiske røttene stikker med andre ord dypt, og er godt synlige i bylandskapet – fra det før-romerske amfiet i utkanten av gamlebyen, til et av antikkens syv underverker – Mausollos-ruinene midt inne i Bodrum.

De fleste ferierende kommer likevel hit først og fremst for å nyte livet langs kyststripen, enten på strendene som du også finner midt i byen, eller på en av de mange og stilige yachtene i havna. Ikke uten grunn kalles da også Bodrum for Tyrkias Saint-Tropez.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Her er fem gode tips til Bodrum:

Ut på havet

I dag er Bodrum like mye kjent for sine hundrevis av småcruise-fartøy i havna som forbindelseslinjene bakover i tid. Utflukt med disse er med andre ord populært, og det er ikke rart. Noe av det herligste du kan gjøre i feriebyen er å dra ut på havet, særlig når varmen inne ved land blir for intens.

Båtene er som regel velutstyrte, og du kan dra ut på dagsturer eller lengre «ekspedisjonscruise», alt etter ønske og lommebok.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bjørns reisetips: 10 på topp i Thailand

(Saken fortsetter under)

Foto: Bjørn Moholdt

Det gamle utendørs-amfiet

Gammel stein kan være så mangt, og ofte bare det. Stein. Det krever likevel ikke mye fantasi å fornemme stemningen som en gang ga gjenklang mellom seteradene i det imponerende utendørs-teateret på sørsiden av Göktepe-åsen ved innkjøringen til Bodrums gamleby.

Amfiet ble bygget av kong Mausollos i det fjerde århundre før Kristus, og er blant Anatolias eldste i sitt slag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og fortsatt – nærmere 2500 år senere – er de nær 4000 setene i teateret i bruk.

Sommerkonsertene er svært populære, i kraft av oppsetningene, men like mye på grunn av amfiets historie og den spektakulære utsikten ut over Bodrum havn.

Baltimore: Liljen i Chesapeake Bay

(Saken fortsetter under)

God utsikt ut over Bodrum fra det før-romerske teateret i åssiden. Foto: Bjørn Moholdt
God utsikt ut over Bodrum fra det før-romerske teateret i åssiden. Foto: Bjørn Moholdt

Underverket fra oldtiden

Antikkens Bodrum – den gang byen het Halikarnassos – ble grunnlagt av greske dorere, men ble senere hærtatt av både persere, romere, korsfarere og ottomanerne. Alle satte sitt bumerke på byen.

Det mest navngjetne av dem alle var Mausollos, som med hell gjorde opprør mot perserkongen Artaxerxes II Mnenom i 362 f.Kr., og flyttet hovedstaden sin fra Mylasa til Hallikarnassos.

Mausollos er i ettertid kjent som opphavsmannen til betegnelsen «mausoleum». Det skyldes gravmonumentet som ble reist av familien til hans ære. Det var så imponerende at byggverket på grunn av størrelsen og de estetiske kvaliteter siden ble omtalt blant oldtidens syv underverker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidens tann og annen bruk av den verdifulle marmoren gjorde at mausoleet forsvant inn i historiens mørke, inntil danske arkeologer for vel 50 år siden gravde det frem igjen – til store glede for alle dem med et snev av interesse for historien.

Nord-Irland: Der eventyrene gror

(Saken fortsetter under)

Restene av det som en gang var et av oldtidens syv underverker. Foto: Bjørn Moholdt

Forbindelsen til havet

I forrige århundre var Bodrum en rolig fiskerlandsby, der innbyggerne livnærte seg hovedsakelig av det havet gav – fisk i tillegg til høsting av svamp. Landskapet rundt er karrig og lite egnet til jordbruk, som gjorde forskjellene mellom fattig og rik relativt små.

Det var rett og slett ikke grunnlag for å etablere seg som rike grunneiere her, noe som gjorde Bodrum-halvøya politisk stabil.

Sjøveis handel med omverdenen var likevel omfattende, noe både Bodrums museum for undersjøisk arkeologi og byens maritime museum gir inngående beskrivelse av. Førstnevnte ligger i byens ikoniske borg midt i havna, bygget av St. Johannes-ordenen, som senere ble presset ut av ottomanerne og endte opp på Malta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Begge museene er faktisk veldig interessante, særlig førstnevnte mye på grunn av beliggenheten, men også det maritime museet med sine mange skipsmodeller og et av verdens største samlinger av skjell er verdt et besøk.

Helsinki: Østersjøens datter har mange overraskelser på lur

(Saken fortsetter under)

Utsikt fra borgen i Bodrum havn. Foto: Bjørn Moholdt

Mange strender

Sentrum av Bodrum er ikke stor, men her er nok av gode restauranter og ditto markeder og butikker til å tilfredsstille selv den mest kresne restaurant-løve eller shopper.

I tillegg finnes det flere fine strender her. Kumbahce-stranden, for eksempel. Gümbet, Ortakent, Aspat, Bagla og Bitez er fem andre av et titalls badebukter og -strender i og rundt byen.

De fine strendene er i hovedsak grunnen til at mer enn to millioner tyrkere reiser til Bodrum årlig. I tillegg til de hyggelige innbyggerne og den avslappede atmosfæren her, ikke minst utenom sesongen – fra september og utover når de store massene har forsvunnet.

En annen bonus er at du kan få opplevelsene her til ned mot halv pris.

Kumbahce-stranda ligger midt i byen. Foto: Bjørn Moholdt
Kumbahce-stranda ligger midt i byen. Foto: Bjørn Moholdt

Visste du at...

  • «Historiens far» Herodot ble født i det som en gang het Halikarnassos (Bodrum) for mer enn 2400 år siden
  • Verdens første kvinnelige admiral Artemisa I ble født i Halikarnassos
  • Bodrum først fikk sitt nye navn (tidligere Halikarnassos) etter at den tyrkiske republikken var etablert i 1923. Navnet er avledet etter Petronion, navnet på festningen i havna etter at den var innviet av apostelen Peter