Meny

Eski-Kermen – Krim-halvøyas eldgamle grotteby

VIDEO: Slik ser den forlatte grotte-byen ut i dag
Gjennom århundrene utviklet Krims hulesamfunn seg til et viktig sentrum for håndverk, næringsliv og politisk makt. Så kom mongolene på besøk.

Det er mange eksempler rundt om i verden der mennesker har tatt utgangspunkt i de naturlige omgivelsene og tilpasset dette til å bli et forholdsvis trygt hjem. Et slikt eksempel finner vi på en fjelltopp omkring seks kilometer utenfor Mangupa i

Bakhtsjysaraj-regionen på Krim. Her oppe befinner det seg en rekke kalksteinshuler som i sin tid tjente som både bolig og festning for ulike stammer i den mørke middelalderen.

Den noe utradisjonelle middelalderbyen har fått navnet Eski-Kermen og er en av flere såkalte «grottebyer» som befinner seg rundt om i landskapet sørvest på Krim-halvøya. Grottebyen Eski-Kermen er en av de eldste og ble utformet av gotere, et østgermansk folk, en gang i det sjette århundret. Det skulle bli starten på et samfunn som skulle vare i flere århundrer.

Templer og kirker

Grottenes hovedfunksjon var å gi trygghet til sine beboere, først og fremst mot farer som truet, men også ly mot vær og vind. Goterne skar byporten rett inn i fjellet og utformet skjulte trapper. Store groper ble omgjort til kornlagre, mens vannbehovet ble dekket av naturlige kilder under bakken.

Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

I løpet av århundrene som fulgte økte Eski-Kermen i omfang – stadig flere av grottene ble tilpasset menneskelige behov. Den ble en fullverdig middelalderby som huset flere hundre mennesker på det meste, fordelt på rundt 350 grotter. Det var staller og fjøs, håndverkerstuer og matlagre.

Herrens hus kjenner mange ulike former, og selv i Eski-Kermen ble det med tiden utformet noen kirker og templer der mennesker kunne samles. Og selv om tidens tann – godt hjulpet av elementene – har begynt å sette sitt tydelige avtrykk, kan «De tre ridderes tempel» by på et vakkert freskomaleri som viser jomfru Maria og Kristus.

Eski-Kermen ble med tiden et viktig handels- og håndkraftsenter, samtidig som det ble sete for den administrative og politiske makten i den sørøstlige delen av Krim.

Les også:   Byene som livet snudde ryggen til

Mongolene kommer

Fra det 8. til det 13. århundret huset grottene khazarer, et halvnomadisk tyrkisk folk som stammet fra Sentral-Asia. Men av en eller annen grunn ødela de en rekke av forsvarsverkene som var blitt bygget i århundrene i forveien, hvilket skulle komme til å koste byen og dens innbyggere dyrt.

(Saken fortsetter under)

Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

Slutten på Eski-Kermens blomstrende historie ble lagt i blodig grus da mongolske styrker kom i 1299. Byen forsøkte å komme seg tilbake på bena etter angrepet, men hundre år senere kom mongolene på nytt besøk. Denne gangen gjorde de jobben grundig: de siste forsvarsverkene ble ødelagt, byen plyndret og mange av dens innbyggere drept.

Herjingene ble dødsstøtet for grottebyen som ble stående mer eller mindre tom med sine gapende hull.

I dag er Eski-Kermen tilgjengelig for de som utstyrer seg med gode tursko. Det går buss fra Bakhtsjysaraj til en av de nærliggende landsbyene Holmovka, Zalesnoje og Krasny Mak. Herfra kan du gå til fjellplatået til fots. Det tar litt tid å komme seg opp stien som går opp fra dalbunnen, men det betaler seg med en fantastisk utsikt og opplevelsen av å vandre gjennom en by som ikke likner noe av det vi er vant til i dag.

Men...

Skulle du ha lyst til å ta turen hit, må du belage deg på å vente en stund først:

  • 26. november kl. 14:00 innførte Ukraina militær unntakstilstand i deler av landet som følge av konfrontasjonen med Russland ved Kertsjstredet dagen i forveien. Unntakstilstanden gjelder deler av Ukraina og gjelder til 26. desember kl. 14:00.
  • I 2014 var det russerne som kom på besøk til Krim. Russland-lojale soldater overtok flere sentrale funksjoner på halvøya, og 16. mars ble Krim tatt opp i det russiske samveldet. Denne annekteringen blir ikke støttet av Norge.
  • UD fraråder på sine nettsider alle reiser til eller opphold på Krim-halvøya. De skriver blant annet følgende:
    «Inn- og utreise til Krim kan være problematisk ettersom russiske myndigheter krever visum fra norske borgere mens ukrainske myndigheter ikke gjør det. Dersom du reiser til Krim fra Russland, kan du få problemer dersom du forlater Krim via det ukrainske fastlandet. Ukrainske myndigheter vil kunne anse at du har ankommet Ukraina ulovlig siden du ikke har ukrainsk innreisestempel i passet.»

Kilde: Utenriksdepartementet

Kilder:  Atlas Obscura , Discover Ukraine , Amusing Planet, Wikipedia

Les også:  

Arkeologer avdekket erotisk veggkunst i Pompeii

Toppen av Tenerife og byen som reiste seg fra asken

Ferieparadiset Acapulco er blitt en av Mexicos farligste byer

Reise
Populært