Lyn, torden og kystidyll i Kroatia

KROATIA (ABC Nyheter): For det startet ikke så bra: Mens sol og varme vinket oss farvel i Oslo ble vi møtt av styrtregn og åtte grader i Dubrovnik. Lavtrykkene sto i kø ute i Adriaterhavet, og selv kapteinen på den vel 60 fot lange motorseileren Ika vi skulle på oppdagerferd med, uttrykte en viss bekymring for ferden ut på havet.

– Men kanskje hvis vi kommer oss ut i skjærgården blir det bedre. Du vet, været har en tendens til å bli hengende fast inne i fjellene, forklarte han på sin karakteristiske, stakkato engelsk, og ba mannskapet kaste loss.

Regnet skulle slett ikke hindre oss i å få en trivelig sjøreise, om han fikk viljen sin. En godt bestykket bar samt en raus kokk var godt forberedt på uvær.

– Skål! ropte kapteinen fra styrhuset da vi tok for oss av skipets forråd av ulike styrkedråper.

FRODIG: Markedet i sentrum av det som angivelig var Marco Polos fødeby, Korcula, har et frodig utbud av grønnsaker.

Vi var slett ikke vanskelige å be.

Full fres

Kroatia er et land det er lett å like, i hvert fall hvis du ferdes langs kysten. Landsbyene er inntagende, og du reiser ikke i flokk. Dubrovnik kan nemlig være en prøvelse midt i turistsesongen. Da er trengselen innenfor i de små, trange smugene påtrengende, og det er en lettelse å komme seg ut på havet, bortenfor de høye, verdenskjente bymurene.

Etter flere dager med regn hadde selv kroatene fått nok.

Kroatia for luksusdyr

LES SAKEN

– Jeg skjønner ikke bæret, forklarte en mildt oppbrakt Marko, som aldri hadde opplevd maken til regnvær. Han fraktet meg inn til Dubrovnik etter den vel tre timer lange flyreisen fra Oslo, og unnskyldte seg hele veien inn til sentrum.

– På denne tiden av året ligger temperaturen sjelden under 25 grader.

Som enhver kystnasjon kan været skifte fort ute på havet også i Kroatia, men de mange små og store øyene ligger som solid vern mot uvær. Du skal heller ikke ferdes langt før du finner en innbydende havn med en taverna eller to, noe som har gitt støtet til en omfattende næringsvei på kjøl.

POPULÆR: Gamlebyen i Dubrovnik er blant Kroatias mest populære reisemål.

Vårt første stoppested er øya Mljet, bare noen timers gange i knappe åtte sjømils fart nord for Dubrovnik. Foran oss – over Mljet og ut mot det åpne havet – begynner skylaget å bryte opp, og når Ika legger til i havna, utenpå fire andre minicruisebåter, er regnskyene som forduftet.

På nabobåten er festen i full gang, musikken dundrer ut over havna idet et par seilbåter siger inn og fortøyer på andre siden av den halvmåneformede strandpromenaden. Kveldsolen blinker til oss i sjøen, som duver oljeaktig og innbydende. Temperaturen i vannet er slett ikke ille, forrige ukes hetebølge sørger for det.

– Vi møtes til morgenbad før frokosten i morgen tidlig, tøffer jeg meg overfor resten av mannskapet.

Jeg blir den eneste som stiller.

Saken fortsetter under

IDYLL: I den lille idylliske landsbyen Sipanska på øya Sipan like nord for Dubrovnik er det lett å la seg fange av den vakre solnedgangen, og innbyggernes gjøren og laden.

God mat og drikke

Mljet er mest kjent for sin 3 100 hektar store nasjonalpark i den nordvestlige enden av øya, fredet på grunn av den rike floraen samt de to spesielle lagunene på til sammen 170 hektar. Her i skogene og langs strandkanten kan du sykle eller vandre fritt, men mest frister det å bade på en dag som tegner til å bli bare bedre og bedre.

På dag to skinner sola nemlig fra skyfri himmel, og det spennende, nærmere 900 år gamle benediktinerklosteret ensomt beliggende på en øy i den største lagunen får ha meg unnskyldt: Den mest forfriskende opplevelsen er utvilsomt svømmeturen i lagunen litt senere på dagen. Vår guide og følgesvenn Daniel Hauptfeld er slett ikke uenig.

– Det var vel akkurat hva vi trengte, sier han halvtimen senere, når sola tørker våre bleke kropper, og vi vandrer oppstemte tilbake til båten.

Ika er et av et 20-talls motorseilere i operatøren Katarina Lines omfattende portefølje. Selskapet, som ble startet omtrent på kjøkkenbenken av Daniels mor Katarina, frakter besøkende rundt i hele Kroatias omfattende øyrike, og er et av de mest velrenommerte i sitt slag. Lugarene er ikke av det mest luksuriøse slaget, men du har alt du trenger, inkludert dusj. Det innebærer også to soldekk samt en bysse som i hvert fall på vår tur ikke lå noe tilbake for det jeg fant på tavernaer inne på land.

Les også: Nordmenn svikter Tyrkia: 90 prosent nedgang på fire år

– Du skal ikke gå rundt og være sulten på våre cruise, forsikrer Daniel meg, som for sikkerhets skyld har tatt med seg en gedigen utgave av den typiske kroatiske spekeskinken – prsut. Enkel og vanedannende sikringskost.

Skinken får – sammen med den medbrakte vinen og kaldt øl på fat – raskt ben å gå på.

Saken fortsetter under

SEILERPARADIS: Seilbåtene ligger tett i mange av Kroatias kystbyhavner.

Lyn og torden

Etter Mljet går ferden videre til det kanskje største høydepunktet på turen, øya Korcula og ”hovedstaden” med samme navn. Korcula var særlig i middelalderen et av de mest sentrale handelsknutepunktene i Adriaterhavet, som venetianerne dominerte i flere hundre år. Den store oppdageren Marco Polo ble født her, og oppholdt seg i byen både før og etter den verdensberømte reisen til Kina på 1200-tallet.

Spania, Hellas og Kroatia på ferierende nordmenns skadetopp

LES SAKEN

Gamlebyen er som et Dubrovnik i miniatyr, uten den enorme trengselen til storebroren. Små sjarmerende smug, som på kløktig vis bevisst er konstruert slik at vinden visler svalende over brosteinen og kjøler innbyggerne ned på hete sommerdager.

Vi søker imidlertid de solfylte delene av de åpne plazaene, inntil solen går ned og vi benker oss til på Hotel Korcula for å spise.

– Jeg tror været holder seg, sier kapteinen senere på kvelden når vi samler oss under soldekket og gnafser videre på Daniels spekeskinke.

Men han høres ikke helt overbevisende ut.

Saken fortsetter under

GAMMEL DAME: Den lille cruisebåten Kia er blant Katarina Lines gamle, mest populære travere.

Neste morgen plasker regnet ned, og vi stamper oss ut i havet igjen. Bølgene går ikke så veldig høyt, men de merkes godt i Ikas svulmende skrog. I styrhuset siger brillene på kapteinens nese stadig lengre ned mot tippen, og han tar en beslutning: – La oss dra inn i smulere farvann, så kan vi i hvert fall innta lunsjen uten å søle bort god vin.

Som sagt så gjort, og i det vi ankrer opp og maskindunkingen dør hen sprekker skydekket opp på uforklarlig vis. Maten får vente, nå skal det bades, og vi hiver oss uti.

På ettermiddagen samme dag siger vi inn til øya Sipan, med sola som følgesvenn, men når kvelden kommer skyer det faretruende over igjen. Vi rekker akkurat å komme oss inn under dekk før regnet bøtter ned. Tordenen overdøver diskomusikken fra havnetavernaen like ved, og som om ikke det er nok – etter hvert får diskolyset konkurranse fra et intenst fyrverkeri på himmelen. Enorme lyn skyter over hodene våre, før det blir helt mørkt – og tyst. Tordenværet har kuttet strømmen over hele øya, og selv de høyrøstede, unge festdeltakerne blir stumme for en stakket stund.

Den umiddelbare stillheten rumler i øregangene, inntil lyset blir tent igjen – og tordenværet fortsetter med uforminsket styrke.

– Skål! sier kapteinen idet han farer forbi. Han har vært ute en stormnatt før, og vet hvordan man slår over fra strøm- til batterinett.

Vi kan ikke annet enn å gjøre som mannen sier. Ute raser uværet, og vi storkoser oss. Vi har ennå litt skinke igjen, og fremdeles øl på fat. Hva gjør det vel da med litt regnvær?

For i morgen blir det godvær. Lover kapteinen. En hver sjømanns credo: Det er alltid håp i hengende snøre.

Les også:

Kapp Verde knuser alle i ny popularitetskåring

– Kroatia har virkelig eksplodert i år

Stor kåring: Grace Bay er nok en gang verdens beste strand