Les om prosjektetStatus: 45 dager gjennomført • 3351 km av 3351 km
Les mer45 dager gjennomført • 3351 km av 3351 km

Tilbakeblikk «To på strømmen» - uke 6:Scener fra et vennskap

Det er ikke alltid stemningen er like hjertevarm som her. Foto: Elisabeth Bergskaug
Det er ikke alltid stemningen er like hjertevarm som her. Foto: Elisabeth Bergskaug
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det hjelper ikke på turopplevelsen at regntøyet ditt er vanntett så lenge samholdet med turpartneren lekker som en sprukken sil.

Kommentar: Roger Grosvold
Journalist, ABC Nyheter
Kommentar: Elisabeth Bergskaug
Journalist, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

I forrige ukes tilbakeblikk innledet vi om hvordan mange hadde sine tvil om vi ville kunne klare å nå frem til Nordkapp, og vi vet flere regnet med at vi ville bryte underveis. Heldigvis er vi like sta begge to og vi gir oss ikke før målet er nådd, uansett hvor hardt det måtte bli. Denne staheten og stå-på-viljen har båret frukter. I skrivende stund er vi kun fem aktive sykkeldager fra å sette våre slitne sykkelsko ned på Nordkapplatået.

Hva vi derimot ikke nevnte, var at enkelte av våre kolleger mente at vi to kom til å krangle så busta føyk fra sør til nord.

På papiret er det også flere grunner til hvorfor det kunne bli sur stemning underveis. Vi er dårlige tapere og ubehagelige vinnere i alt som heter spill, det er stort spenn i alder, bakgrunn og interesser, og ettersom vi sitter ved siden av hverandre på jobb, har vi hatt noen trefninger tidligere.

Så hvordan har det gått med oss de siste seks ukene? Har vennskapet overlevd reisen, og hvordan blir det å sitte ved siden av hverandre når vi er tilbake på kontoret hjemme i Oslo?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra glede til sinne og tilbake

Når du skal sykle Norge på langs, enten det skjer på elsykkel eller vanlig sykkel, er det viktig å ha utstyret på plass slik at reisen går så smertefritt som mulig. Regn- og vanntett yttertøy, ullsokker, sykkelhansker med og uten fingre, en solid sykkelhjelm og superundertøy, bare for å nevne noe.

Men det hjelper ikke om du har verdens beste utstyr hvis ikke samholdet med turkompisen er bunnsolid.

(Saken fortsetter under)

Sola skinte da vi kom frem til Brønnøysund på dag 25 (13. juni). Foto: Magnus Stedje Fossen
Sola skinte da vi kom frem til Brønnøysund på dag 25 (13. juni). Foto: Magnus Stedje Fossen

På en reise som dette er det ingen ting som heter privatliv. Det nytter ikke å skjule uvaner. De kommer frem i lyset enten du vil eller ei.

Vi har de siste seks ukene mer eller mindre bodd oppå hverandre og har vært sammen stort sett 24 timer i døgnet. Vi har sett nye sider av hverandre, både gode og kjipe, og hatt orkesterplass når den andre har en dårlig dag eller sliter med å finne motivasjonen til å fortsette.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I løpet av en enkelt dag er vi ofte innom et bredt følelsesspekter - fra å snakke høl i hodet på hverandre til å sykle i trykkende taushet, for så å synge duett av full hals mens regnet høljer ned. Det har vært flere krangler underveis, som oftest et resultat av filleting som normalt ville gått under radaren, og vi har begge på ulike tidspunkt ønsket den andre dit pepper’n gror.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Skremmende trailer-opplevelse langs E8: – Sjåføren burde ha ventet

Et godt ekteskapsråd

Så hvorfor har ikke reisen endt i full krig, hat og mistro? Svaret ligger i at vi har dyp respekt for hverandre, både som venn og kollega. Vi var allerede gode venner før vi bestemte oss for å gjennomføre reisen, og nettopp fordi vi er ulike så utfyller vi hverandre som hånd i hanske.

Vi kommer aldri i livet til å bli et par, men hele veien har vi vært flinke til å følge et godt ekteskapsråd og det er å aldri legge oss som uvenner. Når vi har kranglet eller den ene er forbannet på den andre, har vi vært flinke til å løse konflikten raskt.

Man kommer heller ikke langt med å være langsint, særlig ikke når det er flere etapper igjen til mål.

(Saken fortsetter under)

På toppen av Sjonfjellet, Nesna. Foto: ABC Nyheter
På toppen av Sjonfjellet, Nesna. Foto: ABC Nyheter

Det er mange fordeler med å sykle sammen med en annen person. For det første er det trygghet i det å være flere når man for eksempel skal sykle langs sterkt trafikkert vei eller gjennom en lang og mørk tunnel. For det andre vil man kunne støtte opp og være der for hverandre når ting er tøft eller kampviljen har fått en knekk. Er man to til å dra lasset, så vil det fremdeles kunne bli trukket selv om den ene av tømmene henger litt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Syklistene fikk et hardt møte med Troms: – Det mest ubehagelige på hele turen

«Husker du?»

I Steinkjer fikk Roger nytt bakhjul etter at det forrige takket for seg på vei til Inderøya. Foto: ABC Nyheter
I Steinkjer fikk Roger nytt bakhjul etter at det forrige takket for seg på vei til Inderøya. Foto: ABC Nyheter

For det tredje har du noen å dele opplevelsene med. I løpet av de siste seks ukene har vi syklet gjennom fantastisk natur og mektige omgivelser, besøkt utallige severdigheter og møtt flere herlige mennesker med en historie å fortelle. Reiser man alene, kan slike opplevelser være flotte der og da, men noen minner har en lei tendens til å bli visket ut med tiden hvis det bare er du sitter inne med dem.

Når man er to, girer man hverandre opp og blir ekstra engasjerte i positive opplevelser.

Samtidig mister de kjipe stundene raskere brodden når de oppleves i selskap med en annen. I stedet forvandles de gjerne til underholdende krigshistorier som enkelt hentes frem med et «husker du?», uansett om man er sammen på fest, spiser lunsj sammen eller tekster på SMS.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå er vi kun noen dager fra å fullføre den utrolige reisen vi la ut på nedenfor Lindesnes fyr 21. mai. Vi har vært gjennom det som er å oppdrive av vær og vind, syklet opp bratte fjell og ned dype daler, og vennskapet har overlevd gjennom gode og onde dager. Et usynlig bånd er blitt knyttet.

Og hvem vet, kanskje vi en dag pakker sekkene og legger ut på en ny reise sammen.

Etappen til Førde står som den kanskje tøffeste av alle på denne reisen. Da var det godt å være to på tur. Foto: Elisabeth Bergskaug
Etappen til Førde står som den kanskje tøffeste av alle på denne reisen. Da var det godt å være to på tur. Foto: Elisabeth Bergskaug

Tilbakeblikk på To på strømmen:

Uke 1: Den første ildprøven bestått

Uke 2. Det store kuldesjokket - og veien videre

Uke 3: Sol, regn og havari i postkortlandskap

Uke 4: Luksus i livet er et eget bad med dusj inkludert i prisen

Uke 5: Spørsmålet ingen har stilt oss: Liker vi å sykle?

Samleside: Les alle artiklene fra prosjektet To på strømmen

Følg To på strømmen på Facebook!