Her gjelder det å holde tunga rett i munnen når man fyller ut, ellers kan det ende med fengsel og økonomisk ruin.
Retten mener trygdeeksport var greit helt fra 1994
I en rettskraftig dom legger tingretten til grunn at trygdeeksport til EU/EØS var lov allerede i 1994.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I fjor eksploderte den såkalte «trygdeskandalen» i Norge. Regjeringen erklærte helt ut av det blå at mye av det NAV har regnet for «trygdesvindel» i årevis, er ikke svindel likevel.
NAV har lagt til grunn at man må oppholde seg til i Norge for å ha rett til å få arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger. Derfor har mottakere som har fylt ut skjemaet uten å krysse av for at de skal oppholde seg «i utlandet», blitt regnet for trygdemisbrukere, fått krav om tilbakebetaling av hundretusenvis av kroner, og gjerne idømt fengsel.
Imidlertid, da Norge inngikk EØS-avtalen for å gi norsk industri tilgang til EUs indre marked, utløste EØS også visse rettigheter for innbyggerne i Norge. EUs trygdeforordning ble innført i norsk rett den 1. juni 2012, og den tillater eksport av mange trygdeytelser inn i EU-land, på visse vilkår.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSkandalen bunner ut i at vilkårene NAV stilte opp var antakelig ikke lovlige etter EU/EØS-retten, og et annet stort spørsmål er om feilen gjelder også før 2012.
Forordning fra 1971
Gjøvik tingrett mener at eksport av trygdeytelser var greit helt fra Norge gikk inn i EØS. Det vil si fra 1994, skriver Rett24.
«Før 1.6.2012 gjaldt rådsforordning (EØF) nr. 1408/71, også for EØS, hvilket innebar langt på vei samme regulering. Retten legger derfor til grunn at det for hele tiltaleperioden var tillatt for stønadsmottaker å reise innenfor EU/EØS», skriver retten om forordningen fra 1971.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Saken i tingretten handlet om en mann som over flere år mottok sykepenger, arbeidsavklaringspenger og rehabiliteringspenger mens han reiste rundt om i Europa på korte turer.
«På dette grunnlaget domfelles tiltalte ikke for reisene til Sverige, Italia, Østerrike og andre EU/EØS-land.», skriver retten, med fremheving av «ikke».
Artikkelen fortsetter under annonsenAlbania ikke med EU/EØS
Han ble likevel dømt - blant annet fordi et av de landene han reiste til var Albania, som ikke er et EU/EØS-land. Dessuten mente tingretten han var i jobb, og reiste rundt antakelig i forbindelse med jobben, derfor var ikke sykemeldingene reelle, mener retten.
Forsvareren mente at trygdeeksport til Albania burde også være lov, ettersom landet grenser til et EU-land, Hellas, og landet forhandler om EU-medlemskap. Dette mente retten ikke kan legges vekt på.
Han anket saken til lagmannsretten, men lagmannsretten la vekt på at han brøt vilkårene for å få trygdeytelser også fordi han jobbet i Albania selv om han var sykemeldt. Han ble ikke hørt med argumenter at det var kun snakk om avkastning på investeringer, og ikke drift, ei heller om at det var lovlig forsøk på å komme tilbake i jobb.
Han anket saken videre til Høyesterett, men ankeutvalget avviste anken, derfor er dommen fra tingretten og lagmannsretten rettskraftig.
Artikkelen fortsetter under annonsenPå den ene siden må avgjørelsen sees i lys av at EØS-spørsmålet var ikke avgjørende for saken, men på en annen side anket ikke aktoratet tingrettens EØS-vurdering.
Artikkelen fortsetter under annonsen16 spørsmål
Regjeringen har satt ned et utvalg for å granske NAV-skandalen, det såkalte «Arnesen-utvalget». Foreløpig har 1.495 personer har fått helt eller delvis omgjort vedtak etter Navs feiltolkning av EØS-regelverket. Det er totalt utbetalt 52,8 millioner kroner.
Ifølge Riksadvokat Tor-Aksel Busch har det vært minst 48 feilaktige dommer på grunn av feiltolkingen. 36 av disse dommene har endt med fengselsstraff. Landets tingretter har funnet fram 80 dommer som kan være feil. Dette er altså fra 2012.
Om feiltolkningen går lenger tilbake enn 2012 er som nevnt et stort spørsmål, men foreløpig mener kun et mindretall i Arnesen-utvalget dette. Endelig svar får vi ikke før EFTA-domstolen har besvart de 16 spørsmålene Norges Høyesterett har stilt vedrørende tolkningen av norsk vs. EU-lovverk. Svaret kommer forhåpentligvis neste år.
Enn så lenge ligger 70 trygdesaker i norske domstoler på vent.
