Gratisprinsippet brytes: – Det skal ikke koste penger å delta i skoleaktiviteter

Silje Sandmæl er forbrukerøkonom i DNB, og kjent for folk flest med å hjelpe til med å rydde opp i privatøkonomi.

Sandmæl forteller at hennes sønn stod gråtende igjen i skolegården da klassen dro på slalåmkurs til 2500 kroner. I regi av skolen.

– Hverken skolen eller barnehagen bør tilby slike dyre kurs. Mange føler seg presset til å bli med fordi det blir en sosial ting hele klassen slenger seg på, konstaterer hun.

Da sønnen ikke fikk bli med, var det for å sende et signal. Samtidig fikk han beskjed om at de kunne selv ordne for et slik kurs privat, om han ønsket det.

– Men det var også for å forklare at ikke alle har mulighet til å bli med på slikt. Også datteren ble værende igjen da barnehagen dro på langrennkurs til 1500 kroner. Hun fikk samme forklaringen, sier Silje Sandmæl.

Forbrukerøkonom i DNB og programleder i Luksusfellen Silje Sandmæl. Foto: Stig B. Fiksdal / DNB

– Det er mye som koster. Alt som tilbys gjennom barneskolen er noe som er vanskelig for mange foreldre å holde barna utenfor. Alt fra fruktordninger og melk, til klasseturer og kurs. Får man tilbudene på fritiden, blir ikke ekskluderingen så tydelig.

Sandmæl viser til at det blir så synlig hvem som ikke kan være med når slikt arrangeres i skoletiden. Skal kurs arrangeres, bør det finansieres gjennom dugnader, mener hun.

– Og er barna store nok, kan de bidra til å skaffe pengene selv. At de må gjøre det selv, slik at ikke foreldrene ødelegger alt, sier hun.

Les også: Mistet AAP før operasjon: Nå må Torgeir og Torunn må selge huset

Nedfelt i loven

– Alle aktiviteter i skolen skal være gratis.

Det slår avdelingsdirektør Hilde Austad i Utdanningdirektoratet fast. Austad viser til gratisprinsippet som er nedfelt i opplæringsloven.

Likevel har vi den senere tid sett stadige eksempler på brudd på gratisprinsippet. Det som skal sørge for at det ikke skal være forskjeller mellom barna mens de er i skolen. Det er kommet reaksjoner på rådyrt slalåmkurs i regi av skolen, skolefotografering som presser på kommersielt og skoler som krever inngangsbilletter til juleavslutninger. Eksemplene er flere.

Det handler om tilgang til idrettsarrangement hvor foreldrene må sørge for at poden har det nødvendige utstyret, som hjelm, uten muligheter for lån. Noe så enkelt som skolemelken. Eller nå før jul, da barna får lov å ha med godteri til like under en 50-lapp. Uskyldig ved første øyekast, men elementer som bidrar til å skape forskjeller.

Og så finnes unntak. For selv om skolefritidsordningen foregår i skolens lokaler, er de likevel ikke omfattet av den samme loven. For selv om hjelpelæreren også jobber på SFO og gir leksehjelp, er det et fritidstilbud, ikke opplæring.

Les også: Stortinget sier bestemt nei til kontant-krav

– Reklame skal ikke forekomme

Lærer Jo Inge Brustad stilte i Aftenposten spørsmålet hva er skjedd med gratisskolen i Norge. Brustad tok særlig tak i skolefotograferingen, hvor flere av aktørene i ettertid er svært aggressive i sin markedsføring.

«Reklame eller sponsing skal heller ikke forekomme. Skolene skal være nøytrale. De som jobber der skal ikke yte kjøpepress overfor sine elever.» skriver han i sin kronikk.

– Enten må det være gratis, eller så bør det kuttes ut, sier Brustad til ABC Nyheter.

Han mener det handler om å skjerme elevene fra påvirkning som kjøpepress, og viser til at fotoaktørene er pågående.

Skolemelka er en annen ordning han mener bør vurderes.

– Det er blitt butikk i det også. For det er ikke bare melk lenger, elevene tilbys også andre produkter. Det koster og aktørene som tilbyr dette har monopol, forklarer han.

Les også: Sebastian (23): – Det er veldig ensomt å være ung utenfor arbeidslivet

Ber om andres melk

Brustad forteller at når noen elever er syke, og dermed ikke kan drikke sin smoothie, kommer andre elever og spør ham om de kan få den. Elever hvor foreldrene ikke har tatt seg råd til dette tilbudet.

– Hvordan påvirker det elevene at noen har råd og andre ikke?

– Jeg tror det er blitt en del av hverdagen deres, de som alltid har hatt det og de som aldri har hatt tilbudet. Ingen store protester fordi elevene har blitt vant med det.

Brustad er kontaktlærer for syvendeklasse, altså 12- til 13-åringer. Han påpeker at skolene har mulighet til å begrense dette, men at går man inn på Tines nettsider ser du valgmulighetene er store.

Gir gratis melk

Dersom eleven skal ha lettmelk alle fem dagene i uken koster dette 1104 kroner i året om eleven tilhører Osloskolen. Ønsker foreldrene å gi barnet fruktdrikk, blir det langt dyrere.

Jo Inge Brustad reagerer på skolefotograferingen. Foto: Privat

Leder for Tines skolelyst-program, som står for drikke i skolen, Ellen Undebakke forteller at de deler ut opp mot 2000 gratis abonnement til elever som ikke har råd til å delta i programmet.

– Vi ønsker å bidra til at barn som ikke er med i skolemelkordningen likevel kan få tilgang til skolemelk. Derfor tilbyr vi en ordning hvor skolene selv bestemmer hvem som skal få gratis melkeabonnement for et skoleår, sier Undebakke til ABC Nyheter.

Samtidig viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at det i fjor var 610.990 elever i den offentlige grunnskolen. Tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tidligere i høst viste at i 2017 levde 105.500 barn i barnefattigdom.

Direktoratet skriver at andelen av dem som ikke har det godt på skolen er omtrent dobbelt så stor blant de med lav sosio-økonomisk status som dem med høy.

Manhattan i Oslo: Disse sju høyhusene kan endre hovedstaden for alltid

LES SAKEN

Fattigkasseløsning

Byrådssekretær Tarjei Helland (SV) ved Byråd for oppvekst og kunnskap forteller at det faktum at skolefrukten koster penger, er et problem de har sett på siden regjeringen fjernet gratistilbudet. Oslo kommune forsøker å kompensere dette ved å gi gratis frukt til ungdomsskoleelevene over budsjettet. Nettopp disse tre trinnene er valgt ut fra prioritering av midler og:

– Vi ser at å komme uten mat og å komme med dårlig mat er et problem som øker med alder.

Helland sier at prinsippet ligger i at i Norge skal foreldrene sørge for at barna for mat på skolen. Inkludert melk.

Byrådssekretær Tarjei Helland. Foto: Helge Brekke

– Det mener vi i byrådet i Oslo er galt. Barn bør få et måltid på skolen. Det er riktig sett med folkehelsen og det er riktig med tanke på sosial utjevning. Regningen for skolemelk er enkelt for mange, og det er dypt problematisk for noen.

At Tine og andre har stønadsordninger mener han gir en slags fattigkasseorientering og er problematisk. Det er snarere et godt argument for universelle ordninger som omfatter alle. Altså å rigge velferdssamfunnet slik at alle får tilgang til godene.

– Så hva med skolefotografering?

– Jeg er enig i at skolefotograferingen har tatt litt av. Samtidig er det slik at jeg ikke har noe ønske om å legge sentralstyrte begrensninger på om det skal være lov og ikke. Det er også slik at fint for elever og klasser å ha bilder. Det vi må ha bevissthet for er det kommersielle presset.

– Det skal ikke koste penger å delta i skoleaktiviteter.

Jevne ut skolefritidsordningen

AKS (Aktivitetsskolen) og SFO (skolefritidsordning) er ikke omfattet av samme regler for gratisprinsipp, selv om dette tilbudet foregår på skolens eiendom og ofte med ansatte som også arbeider i skolen. SV ønsker at gratisprinsippet skal gjelde også for AKS, sier Helland. I byrådet jobbes det også for at ASK skal være et gratis tilbud som inkluderer alle.

– Vi ser den ulike praksisen fra sted til sted. Mange steder hvor AKS samarbeider med idrett og frivillighet på ulike måter. Noen ganger opplever vi for eksempel at idretten konkurrerer mot aktivitetstilbudet.

Helland forteller at kommunen har inngått samarbeid med idrettskretsen om pilotprosjekt med 12 skoler. Her skal idrettstilbudet være gratis for alle, det skal ha kompetanse hvor det trengs, og ikke minst bør det være hensiktsmessige utlånsordninger.

I Oslobudsjettet er det de neste fire årene satt av 12 millioner kroner til kultur- og idrettsaktiviteter i regi av AKS.

Ulike foreldre, ulike muligheter

– Vi har slått fast i opplæringsloven at grunnopplæringen skal være gratis, sier stortingsrepresentant Kent Gudmundsen (H) fast.

Han er første nestleder i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Kent Gudmundsen Foto: Hans Kristian Torbjørnsen, Høyre

Gudmundsen sier at det med skoleturer kom en utglidning hvor presset og belastningen på økonomien ble for stor. Penger til slik skal samles inn i fellesskap, til hele klassen. Og det skal deles likt

– Disse skal være et felles gode, poengterer han.

– Og så har vi ulike foreldre med ulike muligheter til å bidra. Derfor viktig å bidra i fellesskap. Det er en viktig del av å føle tilhørighet på skolen.

Gudmundsen påpeker at det er viktig å skille. Ski skal være gratis, men om du velger å drikke melk, ha biola eller juice, eller for den saks skyld ta med en falske vann hjemmefra, så er det valgfritt. Slik har det vært i lang tid, påpeker han. Skolemelken er subsidiert over landbruksbudsjettet, og selv om han skulle ønsket seg større konkurranse på området, er det ingen regelverks om hindrer det, snarere er det snakk om kostnader. Volumene vil ikke bli store nok med flere aktører, sier han.

– Ordningen fungerte fint i min oppvekst og jeg håper den fungerer fint for de barna som går i skolen i dag. Det er alltid noen foreldre som har dårligere råd enn andre. Jeg vokste opp med en forsøker og vi hadde ikke veldig god råd. Det var ikke slik at jeg alltid var en del av skolemelkordningen, men heller hadde med vann eller saft på flaske, forteller han.

Boligmarkedet er krisespådd flere ganger, men i år ligger det an til rekorder

LES SAKEN

Krevde inngangsbillett på juleavslutning

I begynnelsen av desember ble ledelsen ved Berby skole i Fredrikstad kritisert i lokalavisen Fredrikstad Blad.

Årsaken var at det kostet 130 kroner per person å overvære den årlige julecabareten.

Forelder Johnny Larsen mener dette er for høyt priset. Til tross for at det viser seg at skolen også gir bort gratisbilletter til dem som tar kontakt.

– FAU og et stort flertall av de foresatte ønsket det. Skolen ser at en billettpris på 130 kr kan være krevende, og at dette utfordrer prinsippet om gratis skole i Norge. Det informeres om og oppfordres til å ta kontakt med skolen om gratisbilletter, skriver rektor Kristin Sørlie Pedersen til avisen.

På spørsmål om de er kontakter, svarer rektor at de gir ut billetter når noen tar kontakt.

Må leie lokale

Fungerende skoledirektør Marit Mundahl i Fredrikstad kommune forteller til ABC Nyheter at billettprisen gjelder de foresattes inngang til arrangementet. Og at skolens gymsal er for liten for et felles arrangement for skolens elever fra 1 til 10. klasse med deres foresatte.

– Skolen leier derfor en flerbrukshall og må rigge denne med stoler, lys, lyd og scene. Utgiftene til dette dekkes gjennom billettinntektene. Skolen har i tillegg dugnadshjelp fra foresatte og idrettslag, sier hun og legger til:

– Elevene betaler ikke inngangsbillett. Gratisprinsippet er med det ivaretatt. Både skolen og skoleetaten ser likevel at gratis-prinsippet utfordres ved at foresatte som skal følge sine barn må betale inngangspenger.

Årets arrangement vil bli evaluert av skolen sammen med FAU. Det vil ifølge Mundahl bli sett på andre alternativer.

– Det er ønskelig å finne andre løsninger som i større grad sikrer at alle elever og foresatte føler seg inkludert. Etatsjefen har full tillit til at skolens ledelse vil følge opp dette og deltar gjerne i dialogen om å finne andre ordninger for arrangementet.

Skal ikke føle press

Utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr hos fylkesmannen i Oslo og Viken sier til ABC Nyheter at prinsippet er klart og tydelig.

– Skolen skal være gratis og alle arrangement skal være uten kostnad for elever og foreldre.

Hun understreker at det ikke utelukker at skolen kan ta i mot gaver og andre bidrag.

– I utgangspunktet skal de ikke ta inngangsbillett på arrangement i skolens regi, men gjøres det må det i så fall være reellt frivillig. Ingen må føle seg presset til å bidra økonomisk og det skal komme hele gruppen til gode.