Markedet for fjellhytter koker selv om vinteren smelter bort

HYTTEDRØMMEN: – 100.000 husholdninger har konkrete planer om å kjøpe hytte i løpet av en treårsperiode, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.  Foto: Berit Roald / NTB scanpix
HYTTEDRØMMEN: – 100.000 husholdninger har konkrete planer om å kjøpe hytte i løpet av en treårsperiode, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.  Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rekordhøy nybygging, rekordhøy etterspørsel og positiv prisutvikling er status for hyttemarkedet i Norge. Mildere vintre vil neppe stoppe utviklingen med det første, men det snakkes mye om snøsikkerhet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det koker i hyttemarkedet i den norske fjellheimen. Samtidig kan vi lese at den norske vinteren er i ferd med å bli mye mildere enn vi er vant til. Tidligere denne uka meldte NTB at vinterferien er den nye påskeferien, fordi det er lite snø igjen når påsken kommer. Kan snøfattige vintre sette en stopper for nordmenns higen etter hytte på fjellet?

Først et blikk på hvor hett markedet faktisk er.

Fersk statistikk fra Eiendom Norge, viser at det fra februar 2018 til januar 2019 ble solgt 4104 fjellhytter i Norge, noe som er en økning på 3 prosent fra året før.

– De siste tre-fire årene har det blitt bygget rundt 5000 nye hytter hvert år, de aller fleste i fjellet. Og det omsettes årlig 14.000-15.000 hytter i fri omsetning, i tillegg til arv, skifte og lignende, sier partner Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Prisendringen for hytter på fjellet var i snitt på 4,4 prosent i fjor, og høyere for hytter tilknyttet alpinanlegg (5,5 prosent) enn såkalte langrennshytter (3,9 prosent). Den typiske fritidsboligen på fjellet i Norge koster nå 1.875.000 kroner.

Øye forteller at prisutviklingen har ligget på pluss fire-fem prosent hvert år de senere årene, men samtidig har både størrelsen og standarden på hyttene økt.

– Det er altså ikke ren prisvekst, sier han.

100.000 husholdninger vil kjøpe hytte

Og det er foreløpig ingen tegn til at interessen for å kjøpe fjellhytter er i ferd med å dempes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– De nærmeste fire-fem årene regner vi med like høy aktivitet som i år, sier Øye og viser til ferske tall om nordmenns planer om å skaffe seg hytte.

– 100.000 husholdninger har konkrete planer om å kjøpe hytte i løpet av en treårsperiode, sier han.

Han får støtte fra hyttesjef Tone Cecilie Krange i DNB Eiendom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det har vært en oppgang i mange år, der god prisutvikling i boligmarkedet og lav rente har gjort at folk har kunnet låne på husene sine for å kjøpe hytte, sier hun til ABC Nyheter og fortsetter:

– Selv om det er noen skyer på himmelen der ute i verden så vil ikke det påvirke hyttemarkedet på kort sikt. Vi ser både at utviklerne har sto tro på markedet og at det er mange nordmenn som vil kjøpe seg hytte.

Hun legger til at trenden man så for noen år siden, med at mange ville kjøpe feriebolig i utlandet, har avtatt.

– Nå er det flere som satser på hjemmemarkedet.

Les også: Vraker større bolig - velger hytte

– Det er veldig mye snakk om snøsikkehet

Men så var det dette uvante vinterværet, da. Klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt fortalte tidligere i uka om uvanlig milde vintre de siste fem årene på Østlandet.

– Det gjør at vinterferien overtar som utfartsperiode, fordi det er bedre snøforhold da. Når påsken først kommer er det varmt og lite snø, sa han til NTB og fortsatte:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er naturlig å se de milde vintrene i sammenheng med global oppvarming. Generelt regner vi med milde vintre fremover. Bare nå og da vil vi få vintre av god, gammeldags kaliber.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis kortere vintre med mindre snø er det vi har i vente fremover, hvordan påvirker dette markedet for fjellhytter?

Krange i DNB Eiendom forteller at det er veldig mye snakk om snøsikkerhet for tiden.

– Det er nok en grunn til at de store destinasjonene etablerer seg og blir ganske store i områder hvor det snøsikkert, sier hun.

Les også: Varsel: Temperaturen øker med nesten 30 grader på ett døgn

– Velger hytta fremfor å fly halve verden rundt

Øye i Prognosesenteret mener dette med dette med klimaendringer slår begge veier når det kommer til hyttemarkedet.

– Per i dag vil jeg si at det virker positivt. Folk er opptatt av kortreisthet. Mange vil heller dra på en hytte som er i nærheten, enn å fly halve verden rundt for å legge seg på en strand, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg er det slik at alpinanlegg i fjellområdene ligger høyt oppe og har kunstsnøanlegg, så de eventuelt kan forlenge den naturlige sesongen, forklarer han.

– De milde og snøfattige vintrene opplever vi mest av i lavlandet.

Lavere liggende destinasjoner vil tape

Fortsetter utviklingen med mildere vintre, er det de lavere liggende destinasjonene som risikerer å bli tapere i markedet.

– Det pakker seg allerede godt rundt de stedene som har best snøforhold, sier Øye og fortsetter:

– Samtidig er det området nord for Oslo, Hadeland og nordre del av Nordmarka, som har hatt størst vekst i det siste. Disse ligger ikke så høyt, men her er det nok dette med kortreisthet som er forklaringen. Folk i Oslo-området trenger ikke reise langt for å komme til hytta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Krange i DNB Eiendom minner om at hyttekjøpere ikke bare er opptatt av snødybde og løypeforhold:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når folk kjøper hytter lengre syd i dalførene er det nok fordi de har andre ting i tankene enn å gå på ski, som gode turmuligheter eller fiske. Også innlandshyttene er det et marked for, ikke alle tenker kun på snø og ski, sier hun.

Ola og Kari vil ut på tur

Øye har to hovedforklaringer til den positive utviklingen i hyttemarkedet.

– Det viktigste her er at norsk økonomi har gått som bare det i 30 år. Dermed har vi fått en formuende befolkning, sier han og fortsetter:

– De som er over 45 år i dag befinner seg i den lukrative enden av skalaen fordi de har fått med seg utviklingen i boligmarkedet og sitter med gode boligformuer.

Det er hovedsakelig denne gruppen som jakter på hytter, og de bruker gjerne den ledige kapitalen som sikkerhet for økt lån og hyttekjøp.

Det andre er at nordmenn er glad i å komme seg vekk fra byen og ut i naturen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kari og Ola har høy prioritet på å komme seg ut og gå på tur. Folk kjøper ikke bare hytte for å være der på vinteren. Vi ser at folk bruker hytta 50 dager i snitt per år, men for de hyttene som har innlagt vann er snittet over 60 dager. Folk bruker altså hytta året rundt, ikke bare i vinterferien og påsken.

– De senere årene har det vært en sterk sentralisering, folk bor oppå hverandre i byene. Da er hytta løsningen for å få utløp for det «Lars Monsen-genet» som ligger i Kari og Ola Nordmanns natur.

Les også: Hver sjuende hytte ligger langt unna naboen

– Et hyttefolk

Krange i DNB Eiendom støtter dette:

– Det vi ser er at folk er veldig opptatt av å forvalte fritiden sin på best mulig måte, og det gjør de ikke bedre noe annet sted enn på hytta. Derfor bruker folk enda mer tid på hytta si enn tidligere, sier hun og legger til:

– Vi nordmenn er et hyttefolk. Jeg ser folk fra andre land lurer på hva i all verden det er med oss som skal reise på hytta hver helg.