Dette betyr statsbudsjettet for deg

Finansminister Siv Jensen (Frp) så lyst på framtiden da hun la fram forslag til statsbudsjett som skal til behandling i Stortinget.

– I dag skinner solen igjen over hele landet. Det er god vekst i økonomien. Bedriftene ser lyst på fremtiden. De ansetter flere. Investerer mer, sa hun.

Derfor holder Jensen litt igjen på pengesekken. I forslaget viderefører regjeringen linjen lagt opp i løpet av de siste årene. 87 prosent av skatteytere får lavere eller uendret skatt, mens 13 prosent får økt skatt, stort sett de som tjener mest.

De som har veldig høy gjeld, kan også forvente å få flere utgifter.

Avgiften på strøm senkes bittelitt. Sukkeravgiften på sjokolade og sukkervarer senkes også, men ikke på drikkevarer med sukker i. TV-lisensen øker med 61 kroner.

Lengre flyreiser blir dyrere, mens kortere flyreiser blir billigere.

Budsjettet er 231,2 milliarder for stort for fastlandsøkonomien, slik at 2,7 prosent av Oljefondet brukes for å dekke inn utgiftene.

Les også:Øker avgiftene på tobakk, drivstoff og alkohol

Kaski: – Det beste med budsjettet er at det kanskje ikke blir vedtatt

– Lite revolusjonerende

Professor Ola Honningdal Grytten fra Norges Handelshøyskole har tatt en rask titt på forslaget.

Fakta om forslag til statsbudsjett

• Marginalskattesatsen på arbeidsinntekt foreslås redusert for de aller fleste. Dette skjer ved at satsene i trinnskatten økes mindre enn reduksjonen i satsen på alminnelig inntekt. Satsene i trinnskatten økes med mellom 0,5 og 0,9 prosentenheter.
• 
  
• Regjeringen foreslår også å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten fra 20 til 25 pst. og å øke bunnfradraget til 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektepar).
• 
  
• Det foreslås endringer som vil forenkle skattesystemet. Blant annet innføres en felles beløpsgrense i reisefradraget for reiser henholdsvis innenfor og utenfor EØS-området.
• 
  
• Skattebegrensning ved liten skatteevne foreslås lukket for nye brukere for å opprettholde arbeidsinsentivene for unge trygdemottakere og å bevare virkningene av uførereformen.
• 
  
• Det foreslås at selvstendig næringsdrivende skal kunne spare mer av sin inntekt til pensjon med fradrag i alminnelig inntekt.
• 
  
• Regjeringen foreslår flere endringer i eiendomsskattereglene for bolig og fritidseiendom. Den maksimale satsen reduseres fra 7 til 5 promille, og kommunene skal bruke formuesgrunnlagene for eiendomsskatteformål. Den obligatoriske reduksjonsfaktoren som skal begrense skattegrunnlaget, settes til 30 pst. av beregnet markedsverdi for både bolig og fritidsbolig. Endringene skal gjelde fra 2020.
• 
  
• Regjeringen utsetter økningen av bilavgiftene og utsetter beregningsmåten for avgifter til tidligst 2020.
• 
  
• Regjeringen vil innføre fra nyttår en ordning der arbeidsgivere må innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift på tips ansatte mottar.
• 
  
• Gunstigere skattebetingelser på pensjonen til selvstendig næringsdrivende. Forslaget vil koste staten 65 millioner kroner.
• 
  
• Regjeringen setter av til sammen 181 millioner kroner til tiltak for å bekjempe barnefattigdom. For lavinntektsfamilier settes det av 46 millioner til gratis kjernetid i barnehage for toåringer, 60 millioner skal styrke bostøtteordningen, om lag 40 millioner går til områdesatsing, 20 millioner til pilotprosjekt for deltakelse i fritidsaktiviteter og 5 millioner til ferietiltak i regi av Røde Kors og Den Norske Turistforening.
• 
  
• Foreslått oljepengebruk i 2019 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 231,2 milliarder kroner.
• 
  
• Uttaksprosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,7 prosent
• 
  
• Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): 0,0 (nøytral virkning)
• 
  
• Vekst i offentlig utgifter (reell underliggende vekst – korrigert for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger, renter m.m.): Anslås å vokse med 1,3 prosent i 2019.
• 
  
• Vekst i offentlig utgifter (nominell vekst – ikke korrigert): Anslås å vokse med 4,0 prosent i 2019.
• 
  
• Statens samlede utgifter: 1.377,1 milliarder kroner.
• 
  
• Statens samlede inntekter: 1.430,4 milliarder kroner.
• 
  
• Oljefondets (Statens pensjonsfond utland) forventede verdi ved utgangen av 2019: 9.195 milliarder kroner, en forventet økning på 495 milliarder kroner fra utgangen av 2018.
• 
  
• Veksten i sysselsettingen: Forventet opp 1,3 prosent i 2019.
• 
  
• Forventede ledighetstall i 2019 (AKU): 3,7 prosent av arbeidsstyrken.
• 
  
• Forventede ledighetstall i 2019 (Nav): 2,2 prosent.
• 
  
• Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): Forventet prosentvis volumøkning: 2,7 prosent neste år.
• 
  
• Samlet verdiskapning, inkludert olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart (BNP): Forventet prosentvis volumøkning: 2,3 prosent neste år.
• 
  
• Veksten i privat konsum: Forventes å øke med 2,9 prosent neste år.
• 
  
• Veksten i offentlig konsum: Forventes å øke med 1,5 prosent neste år.
• 
  
• Fastlandsbedriftenes investeringer: Forventes å øke med 5,3 prosent neste år.
• 
  
• Olje- og gassindustriens investeringer: Forventes å øke med 8,3 prosent neste år.
• 
  
• Årslønnsveksten: Forventes å øke med 3,25 prosent.
• 
  
• Råoljepris: Forventet pris i snitt per fat i løpende priser neste år: 583 kroner.
• 
  
• Prisstigning (KPI-konsumprisindeksen): Prisene ventes å øke med 1,5 prosent neste år.
• 
  
• Prisstigning korrigert for energipriser og avgifter (KPI-JEA «kjerneinflasjon»): Forventes å øke med 1,8 prosent neste år.
• 
  
• Eksport: Forventes å øke med 2,2 prosent neste år
• 
  
• Import: Forventes å øke med 3,0 prosent neste år
• 
  
• Overføringer til kommunene: Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene med 2,6 milliarder kroner og gi kommunene en totalramme på 171,6 milliarder kroner, opp 4,2 prosent fra 2018.
• 
  
• Forslag til skatte- og avgiftsopplegg: Regjeringens forslag inneholder nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 2,7 milliarder kroner, hvorav 1,7 milliarder vil påvirke statsbudsjettet i 2019 (bokført), og 1,1 milliarder kroner først vil påvirke statsbudsjettet i 2020 (påløpt).
• 
  
• Fakta: ABC Nyheter / NTB

– Etter min mening er her lite revolusjonerende, sier han. – En del frieri til KrF på fattigdomsbekjempelse og økt satsing på familie og bistand.

– Bedriftsskatten reduseres ytterligere for at vårt skatte- og avgiftstrykk skal være på europeisk nivå. Kanskje vil senking av kommunenes øvre grense for eiendomsskatt slå litt ut på kommuner med presset økonomi.

Les også:Innskjerper kravet om skatt på tips

Color Line får erstatte 700 norske jobber med utenlandsk arbeidskraft

– Mest skatteskjerpelse på toppen

Andelen personer som får skatteskjerpelse, er størst i de høyeste inntektsgruppene. I de laveste inntektsgruppene får en stor andel av personene om lag uendret skatt, mener Finansdepartementet.

De regner med at om lag 1,3 prosent av skatteyterne får en skatteøkning på mer enn 2.000 kroner. Disse har i gjennomsnitt en bruttoinntekt på 1,7 millioner kroner og får i gjennomsnitt økt skatten med i overkant av 8.800 kroner.

Regjeringen foreslår videre å øke maksimalt minstefradrag på lønn og trygd fra 97.610 til 100.800 kroner. Minstefradraget i pensjonsinntekt foreslås økt fra fra 83.000 til 85.050 kroner.

Les også:Kutter støtten til glutenfritt kosthold

– Et godt svar til alle dem som var skeptiske til å gå i regjering med Frp

– For stramt

Sjeføkonom i Eika-gruppen, Jan Ludvig Andreassen, mener budsjettet er for stramt.

Andreassen mener regjeringen ikke tar nok hensyn til utviklingen i internasjonal økonomi og nedkjølingen i boligmarkedet.

Han viser til at bilsalget i september var ned 20 pst fra samme måned som i fjor. Ned hele 40 prosent for bensin og dieselbiler. Møbel- og innbosalget vil lide etter hvert som boligbyggingen avtar, tror han.

– Husholdningenes finanser er langt svakere enn de store miljøene ser for seg, sier Andreassen.

Husholdningene har holdt det gående med ta opp gjeld, men nå som boligprisene har stagnert, er det ikke like lett lenger.

– Nå kunne rause skatteletter hjulpet lønnstakerne. I regjeringens forslag til skatteopplegg for neste år blir selskapsskatten og den alminnelige skattesatsen redusert fra 23 til 22 prosent. Men for husholdningene blir nær hele lettelsen spist opp av økning i trinnskattesatsen, sier Andreassen.

Slår ned på høy gjeld

Spareøkonom Bjørn Erik Sættem sier at statsbudsjettet er dårlig nytt for personer med mye gjeld i forhold til inntekt.

Reduksjonen av selskapsskatten får også effekt for privatpersoner. Endringen innebærer blant annet at skatten på renteinntekter og skattepliktige leieinntekter reduseres fra 22 til 23 prosent. Og motsatt: Skattefradraget privatpersoner får for gjeldsrenter reduseres fra 23 til 22 prosent.

– Dette forslaget vil være negativt for personer med mye gjeld i forhold til inntekt. Men endringen virker fornuftig ut fra et helhetsperspektiv, og kan være med på å dempe utlånsveksten litt – noe som vi vet Finanstilsynet og Finansdepartementet er opptatt av, sier han.

Kutter i selskapsskatten

Kuttet i selskapsskatten fra 23 til 22 prosent har vært viktig for Siv Jensen å løfte fram i dag. I 2013 var den på 28 prosent. NHO vil helst ha den ned på 20 prosent.

Regjeringen viser til at i Sverige har Riksdagen vedtatt at satsen skal reduseres fra 22 prosent i 2018 til 20,6 prosent i 2021.

En reduksjon i selskapsskatten vil koste regjeringen 2,7 milliarder kroner. Dette skal balanseres opp med en annen måte å skattlegge forsikrings- og pensjonsforetak på, som får tre milliarder mer i skatt.

Skattesatsen på overskudd i finansnæringen holdes på 25 prosent. Men den samlede marginalskatten på aksjeutbytte opprettholdes omtrent på samme nivå.

Prosentsatsen i formuesskatten vil ikke senkes ytterligere, men regjeringen vil øke bunnfradraget noe. Verdsettelsen av aksjer og driftsmidler kuttes fra 80 til 75 prosent.

Dette forslaget koste staten 690 millioner kroner.

Les også:Sp: – Et budsjett som tar tjenester vekk fra folk

Regjeringen vil senke eiendomsskatten

Snus får svi

I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å øke avgiftene på tobakk, drivstoff og alkohol. Avgiften på snus øker mest.

Avgiften på snus og skråtobakk øker fra 105 kroner til 107 kroner, en økning på 1,9 prosent fra dagens nivå. Avgiften på sigaretter, sigarer og røyketobakk økes med 1,5 prosent.

Økningen er betydelig lavere enn det som ble foreslått i fjor. Da ville regjeringen øke snusavgiften med hele 10 prosent og øke tobakksavgiften med 5 prosent.

Regjeringen vil også øke avgiften på brennevin med 1,5 prosent. Avgiften på vin og øl foreslås økt med 1,4 prosent.

Veibruksavgiftene på drivstoff foreslås også økt. Avgiften på bensin økes med 1,5 prosent, mens avgiften på diesel økes med 1,6 prosent.

Fjorårets kraftige økning i sukkeravgiften endres i forslaget til statsbudsjett. Avgiften settes ned for sjokolade og sukkervarer, men beholdes for saft og brus.

Les også:Skjebnedag for Venstre

Forslag om lavere flypassasjeravgift i Norge

Setter ned elavgiften

Elavgiften foreslås å senkes med ett øre per kWh.

– Dermed får blant annet husholdningene, tjenesteytende næringer og kommunene redusert sine strømregninger, skriver Finansdepartementet.

Regjeringen vil redusere flypassasjeravgiften på reise i Norge og Europa til 75 kroner per reise, men vil øke den til 200 kroner på lengre turer.