Lager «E18-pølse» - av påkjørt elg

Det siste året har nesten 2.100 elger blitt påkjørt på Norges veier. Med en gjennomsnittsvekt på 200-700 kg, tilsvarer dette enorme mengder elgkjøtt.

Pølsemakerne Brødrene Brubakken A/S i Kragerø har benyttet seg av denne ressursen. Her blir påkjørte elger slaktet og brukt til pølser.

– Det er jo dyr som ikke har opplevd stress ved jakt, så kjøttet er som regel veldig fint, forteller Benedicte Brubakken, som er fjerde generasjons pølsemaker ved slakteriet.

Den såkalte «E18-pølsa» blir solgt som en del av slakteriets delikatesseutvalg.

– Med en gang var det en morsom greie. Vi er jo spesialisert på pølser så vi tenkte at vi måtte lage en elgpølse ut av det. Spørsmålet var hva den skulle hete, og da kom vi på «E18-pølsa», forteller Brubakken lattermildt.

I tillegg til at det smaker godt, er det også et bærekraftig produkt. Dersom elgkjøttet fra trafikkulykkene ikke brukes, er det en fare for at det blir kastet.

– Jeg synes det er viktig å bruke kjøttet. Det er for galt om det skal kastes - det er et utrolig stort dyr, og det kan bare være en liten skade på låret etter påkjørselen, for eksempel. Det trenger ikke være større skade enn ved en jakt. Så det er jo helt ideelt å bruke.

Les også : Prøvde å avlive elg med biljekk – risikerer fengselsstraff

Avtale med viltnemda

Ifølge Brubakken har ordningen med å bruke påkjørte elger «alltid vært sånn, i alle år» på slakteriet. Og med nesten 100 år i drift, vitner det til at det er en ordning som fungerer. De påkjørte dyrene eies av kommunen der ulykken inntraff, og det er opp til dem å håndtere hva som skjer videre med dyrene.

I Kragerø har viltnemda en avtale med slakteriet Brødrene Brubakken.

– Vi kjøper dyret av viltnemda. Så dersom det blir en påkjørsel, kjører de dyret til oss. Så flår vi det og tar ut all innmaten før det blir kontrollert av en veterinær for å bli godkjent til å brukes til mat, sier Brubakken.

Prisen slakteriet må betale er gunstig og basert på vekt. Dersom et helt lår ikke kan benyttes, for eksempel på grunn av brukne ben eller store blodutredninger, fjernes det fra totalsummen.

Det er derimot ikke garantert at du får et påkjørt dyr i magen dersom du bestiller «E18-pølsa»:

– Nå er det veldig lite elgpåkjørsel, men pølsa eksisterer. Det blir litt supplert med viltslakteriet på Løvenskiold. Det er jo bra at det er færre påkjørsler, også er det er bra at det blir brukt til noe når det skjer, sier Brubakken.

(Saken fortsetter under bildet.)

Solgte kjøtt for 160.000 kroner

Slakteriet i Kragerø er ikke alene om å bruke kjøttet til de uheldige elgene til noe godt. Viltnemda i Elverum kommune benytter seg også av ressursen dyrene tilbyr.

– Hvis skadene ikke er for omfattende, så blir kjøttet brukt, sier leder for Fallviltgruppa i Elverum kommune, Jan Erik Olbergsveen.

I 2015 var Hedmark fylket med flest elgpåkjørsler , og i fjor var det 574 elger som ble påkjørt på fylkets veier. Olbergsveen understreker at ikke alle elger omkommer av påkjørsel, kun omtrentlig halvparten av alle påkjørte elger dør eller må avlives på stedet.

– Vi får Mattilsynet til å godkjenne kjøttet, så selger vi det fra viltmottaket vårt, vakumpakket og klart. Ett år solgte vi elgkjøtt for 160.000 kroner, til 40 kroner kiloen, forteller han lattermildt.

Olbergsveen tror denne ordningen er vanlig for flere kommuner. Men ettersom det er opp til hver enkelt kommune og tilhørende viltnemd hvorvidt de vil bruke det påkjørte kjøttet, kan han ikke si det sikkert.

Mattilsynet understreker at det kun er dyr som er blitt påkjørt og så omfattende skadd at de må avlives som kan spises.

– Påkjørte dyr regnes altså som trygge å spise, dersom det ikke gjøres funn i kontrollen som tilsier noe annet. Trafikkdrepte dyr kan ikke bli til mat, sier Cecilie Ruud, seniorrådgiver og veterinær ved Mattilsynet.

Ikke fritt frem å slakte påkjørte dyr

Dersom uhellet er ute og du får en elg eller annet hjortevilt inn i frontruta, må du ikke la deg friste til å dra frem kniven og starte slakteprosessen.

Som tidligere nevnt er det kommunen som dyret blir drept i, som eier det. Kommunene har folk som foretar ettersøk og eventuelt avliving av påkjørte dyr, gjerne viltnemda.

Ifølge Mattilsynet er det din lovpålagte plikt å melde fra om du kommer over skadd hjortvilt, uavhengig av hvorvidt du var delaktig i ulykken eller ikke.

Se faktaboks nedenfor for fullstendig oversikt over hva man skal gjøre hvis ulykken er ute.

Dette gjør du på kollisjonsstedet:

• Ta på deg markeringsvest og sikre ulykkesstedet med nødblink og varseltrekant
• Skaff først oversikt over eventuelle skadde personer. Gi førstehjelp og ring 113 dersom akutt hjelp er nødvendig.
• Ring politiet på 02800 for å melde om påkjørselen.
• Merk stedet der dyret ble påkjørt, slik at skadde dyr som har forlatt stedet, kan spores.
• Hjelp det skadde dyret så langt du har mulighet. Du kan om nødvendig avlive dyret selv. Men for bl.a. tamrein og hjortevilt gjelder dette bare hvis det ikke lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid. Avlivning av hjortevilt og tamrein krever tilstrekkelig kunnskap, ferdigheter og utstyr til å gjøre det en måte som ikke utsetter dyret for ekstra lidelser. Det er derfor sjelden aktuelt for privatpersoner å avlive slike dyr selv.

Kilde: Mattilsynet.no

Les også : Stor-Elvdal og canadiske Moose Jaw avslutter elg-strid