Selger familiebedriften: – Du kan kjøpe det meste, men du kan ikke kjøpe folk

Alle vil ha pølse. Men nå pakker Arne Vidar teltet og reiser til Finnmarksvidda for å få fisk.

Utad var han hele Norges pølsemaker, men egentlig er det ørreten han brenner for. Nå blir det mer tid til stang og flue. Foto: Aleksander Andersen / Scanpix

Utad var han hele Norges pølsemaker, men egentlig er det ørreten han brenner for. Nå blir det mer tid til stang og flue. Foto: Aleksander Andersen / Scanpix

Arne Vidar

Alder: 67 år.

Sivilstand: Samboer. To døtre på 32 og 28 år.

Aktuell: Selger familiebedriften.

Bakgrunn: Overtok farens slakterforretning i 1975.

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp? Ikke ødelegg hele kysten langs Nordland med oljeboring.

Hva bør Norge bruke mindre penger på? Lete etter olje i nord og forurense norske natur gjennom fiskeoppdrett. Jeg tror kjøttbransjen har måttet forholde seg til helt andre regler enn oppdrettsbransjen.

Din dårligste investering? Fotballklubber og Dinamo. Men sistnevnte begynner nå å gå bedre.

Hvilken bok vil du gjerne lese om igjen? «Du finner meg i fjellene» av Forrester Carter, en roman som handler om apacheindianernes høvding og krigssjaman.

Hvor drømmer du om å reise? En god tur på Hardangervidda eller til eiendommen på New Zealand.

Han er kjøttbransjens ensomme ridder. Kledd i dongeri fra topp til tå. På vei til å forlate markedet han var med å bygge opp.

Nordmenn elsker kjøttfarse i tarm og Leiv Vidar er blitt et nasjonalt merkenavn. 100 millioner pølser i året ved fabrikken i Sverige. 40 millioner pølser i året ved fabrikken på Hønefoss. De ansatte snur seg og smiler når han kommer inn i fabrikken, med hvit frakk og hette på hodet.

De sa det ikke var mulig. Ikke minst direktøren i Kjøttbransjens Landsforbund. Han sa: Arne, alle som har lånt penger og ekspandert i kjøttbransjen har gått konkurs.

Det må du ikke gjørra!

Direktøren fikk rett. De aller fleste slakteforretninger landet rundt ble borte. Flere hundre.

Arne Vidar trosset gode råd. Han lånte penger og bygget ut. Først ved farens gamle slaktebutikk. Senere sin egen, store fabrikk. Han gikk inn i 1990-tallet med mer gjeld enn et borettslag. Renten steg. 17 prosent, 18 prosent.

– Det var ikke så mye søvn å få på den tiden der.

– Du kan ikke kjøpe folk

Men en god cowboy sover aldri. Mens de andre produsentene måtte gi opp klamret Arne Vidar seg til hesten.

Han sitter tilbakelent, snakker sakte og vipper med benet som ligger i kors. Fingrene trommer på bordet. Livsverket er solgt. Mange har vært på døren og fridd. Det var uaktuelt å selge til noen av de store konkurrentene. Han ville at kulturen skulle gå videre.

ss4

– Scandza har gjort et godt kjøp. Det fortjener de sikkert, sier Arne Vidar om salget av pølseprodusenten Leiv Vidar. Damene smiler når han entrer produksjonslokalene. Foto: Andreas Klemsdal

– Du kan kjøpe det meste, men du kan ikke kjøpe folk. Og det er jo folk det handler om i de fleste bransjer. Hos oss har vi produksjonsjobber som er tunge og kjedelige. De ansatte kommer tidlig og jobber på spreng. Det er ikke lett å få gode folk til sånne jobber. Da er det viktig å ha en arbeidsplass hvor folk ønsker å bli.

Han sysselsetter rundt 60 personer i Norge og 120 i Sverige.

– Ingen i kjøttbransjen har så bra folk som oss, sier Arne Vidar.

Det er egentlig hele oppskriften, mener han. Arne Vidar tok risikoen. Men det var andre som sørget for at Leiv Vidar ble markedsleder på varme pølser.

– Det er viktig å innse at en ikke kan alt. At egentlig, så kan man veldig lite. Men hva du kan få til hvis du har evnen til å komme i kontakt med flinke folk, det er grenseløst.

– Hvor mye har du fått for livsverket ditt?

– Scandza har gjort et godt kjøp. Det fortjener de sikkert.

Han kommenterer ikke Finansavisens spekulasjon om at prisen var 200 millioner kroner.

Les også:Erkenorske pølser blir svenske

Lever for fluefiske

Vi spør hva som skjer med kulturen når Arne Vidar pakker bagen og reiser, men han bare rister på hodet. Det er så mange andre kulturbærere her. Tore Tveit er daglig leder, og han har jobbet her i snart 30 år. Han kjenner hver krok. Begynte i produksjonen, var flink og avanserte. I dag er han blitt en dyktig selger.

Pølsene er i de beste hender. Selv grynter Arne Vidar litt over nye trender.

– Nå kjører produsentene kampanje på hvor lite fett det er i pølsene deres. Skal du produsere en kvalitetspølse må du ha 17 til 18 prosent fett. Det er jo ikke mye. Mindre enn i ost. Folk har godt av å spise litt pølser. Det viktige er om de får ræva opp av stolen.

Så paradokset: Han har levd av pølser, men han har levd for fluefisket.

– Det er en hard sjukdom, som jeg pleier å si.

Fluefiske-capsene som henger på veggen har utslitt brem. Ved siden av henger bildene fra de store øyeblikkene. Vi stiller feil spørsmål og blir avslørt.

– Du fisker ikke forstår jeg! Jeg har drevet med dette i 40 år. Men jeg blir aldri utlært. Det er en vitenskap som du aldri kommer til bunns i. Ja, jeg kan ha ganske mange fiskedager i løpet av et år. Jeg har vel vært oppe i 100 dager.

Fristedet ligger på andre siden av jordkloden. Han kjøpte en eiendom på New Zealand for 12 år siden. 40 mål, like ved noen av verdens beste fiskeplasser.

– Du reiser til den andre siden av jordkloden for å oppleve noe som ligner norsk natur?

– Bare at alt er motsatt. Er det vinter her er det sommer der.

Les også:Så mye dyrere har is og pølser blitt

(Saken fortsetter under)

ss3

På kontoret til Arne Vidar henger det bilder som tydelig viser hans store interesse. Foto: Aleksander Andersen / Scanpix

Faren havnet i konsentrasjonsleir

I dag reiser han til Island. Når han kommer hjem er det videre til Finnmarksvidda. To og en halv uke i telt.

– Hvilken kvinne holder ut med dette?

– Jeg har en samboer, Liv, som også fisker med flue. Vi er mye på tur sammen. Det fungerer bra. Hun er hekta. Det har aldri vært noen tvang fra min side.

Hjemme på Ringerike har han bare 30 mål. Sam­boeren tar seg av hagen, en bonde tar seg av jordlappen. Til tross for alt han har eid, Arne Vidar har alltid vært fri.

Pølseeventyret startet i 1950. Foreldrene Ragnhild og Leiv Vidar åpnet en liten slakterforretning i Stangs gate på Hønefoss. Økonomien var stram og arbeidsdagene lange. Men Leiv Vidar likte arbeidet.

Han hadde opplevd det motsatte. Nød og tragedie. Krigen ga ham tre år i konsentrasjonsleir i Tyskland. Et virke og en jobb var en helbredelse. Nå produserte han kjøtt til hele byen. Men han bar på noe.

– Han var preget av årene i fangenskap. Jeg tror at når du har opplevd noe sånt, så reagerer du på en av to måter. Enten snakker du om det hele tiden, som en terapi. Eller så holder du det inni deg. Min far snakket aldri om det.

De hadde godt forhold, men et taust forhold.

– Han fikk parkinson og ble syk. Det var jo en av grunnene til at jeg tok over tidlig. Jeg tror han var stolt over det jeg fikk til. Han sa det vel ikke rett ut, men etter et par drammer kom det som regel noen strofer:

Nei, nå driver denna gærningen og investerer igjen!

Les også:Slik lager du pølser selv

– Det er blitt trangere i døra

Han tok over i 1975. Den gang var omsetningen et par millioner kroner, det var ikke et imperium han arvet.

– Jeg var ganske uredd og villig til å gå egne veier.

Litt flaks skal man også ha. Markedet for varme pølser dukket plutselig opp og Arne Vidar grep sjansen – og fyrte av.

– Noe av det første jeg gjorde, var å legge ned én av to butikker som faren min hadde etablert. Jeg var mer opptatt av produksjon. Jeg så at det dukket opp muligheter. Det vokste frem en etterspørsel fra kiosker, restauranter og bensinstasjoner, forteller han.

Arne Vidar ble en pådriver for å bygge opp markedet. Han utvidet fabrikken og startet pølseskolen. Bensinstasjonsansatte fra hele landet kom til Hønefoss for å lære å selge pølser. I en periode var han både sjef for produksjonen og salgssjef.

Han beholdt farens navn.

– Leiv Vidar er et særegent navn. Det ville jeg beholde. Hvis det var én ting faren min lærte meg, så var det raushet. Raushet er ikke noe du kan kjøpe.

Den gang var det greit å gå med kniv i beltet, så han gikk med kniv i beltet.

– Vi bygget opp gode relasjoner inn til kjedene. Også hadde vi et produkt med høy kvalitet. Det var dyrket frem med lidenskap. Og litt galskap.

Underveis har store kjeder kommet og gått. I skrivende stund er Leiv Vidar leverandør til Circle K og Reitan Convenience i flere land. Alt er selvsagt annerledes i dag.

– Det er blitt trangere i døra. Tøffere konkurranse.

Les også:Enorm forskjell på kjøttmengden i pølsene

(Saken fortsetter under)

ss2

Pølsemillionær Arne Vidar er ikke lei seg over at døtrene har takket nei til å overta driften av pølsemakeriet Leiv Vidar. Foto: Aleksander Andersen / Scanpix

– Ville bli god på én ting

Hva skiller Arne Vidar fra alle de andre? De som ikke var raske nok. De som ikke traff markedet.

– Alle ga meg råd om å satse på flere produkter. Men jeg ville bli god på én ting. Vi satset alt på pølser. Jeg ville bli kjent for pølsene. Underveis har jeg sagt nei til mye, det er en viktig del av det å lykkes, å greie å si nei.

Etter halvannen time på Hønefoss er vi fortsatt ikke sikre på om vi overværer starten på et pensjonistliv, eller starten på noe nytt. Han eier en stor del andel av Outdoor, en importør av fjellsportprodukter. Han eier 15 prosent av Helgelandsmoen Næringspark, den gamle militærleiren som skal gi ny næring til Ringerike. Han har en aksjeportefølje og så kan han ikke glemme – selv om han av og til ønsket at han kunne – Dinamo.

– Jeg kjøpte noen aksjer i sin tid...

Han rister på hodet.

– Det har vært en lang reise. Jeg har noen investeringer som er drevet av følelser, ikke fornuft.

ss1

Bedriften ble etablert den 23. november 1950 av Leiv Vidar, som en liten slakterforretning i Stangs gate 7 i Hønefoss. Sønnen Arne Vidar overtok ansvaret for familiebedriften på 1970-tallet. Foto: Andreas Klemsdal

Han traff en venn, det var en knipe, noen burde hjelpe og Arne Vidar hjalp. Siden har han fått betale som aksjonær i skakk-kjørte Dinamo, som riktignok nå er på bedringens vei takket være nye kluter.

Vennen heter Jørgen Roll, Norwegian Wood-generalen. De møttes på en konsert med The Rolling Stones i USA i 1989. Pølsemakeren på Hønefoss har bidratt både til Norwegian Wood og til Stabæk fotball. Stabæk trengte penger og ville kvitte seg med eierandelen i Dinamo. Det var slik han ble aksjonær.

– Det har vært viktig for meg å gjøre andre ting, mumler han.

Det begynner å sprutregne utenfor vinduene på kontoret som han skal beholde frem til jul. Andre vil at han skal beholde kontoret. Men han får se hvor mye han rekker innom. Det er mye annet som skjer.

– Og jeg er ikke interessert i å bli en syvende far i huset.

– Ingen av dine to døtre ville overta?

– I det siste har de spurt meg om jeg er skuffet fordi ingen av dem ville overta. Men dette er da ikke en bondegård som noen må ta hånd om. Jeg har aldri hatt ambisjoner på barnas vegne. Skulle de inn i bedriften måtte de vært med fra de var unge, jeg tror ikke det ville vært noen lykke for dem.

Selv om det ble en lykke for pølsefestens far.

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen.no

Arne Vidar

Alder: 67 år.

Sivilstand: Samboer. To døtre på 32 og 28 år.

Aktuell: Selger familiebedriften.

Bakgrunn: Overtok farens slakterforretning i 1975.

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp? Ikke ødelegg hele kysten langs Nordland med oljeboring.

Hva bør Norge bruke mindre penger på? Lete etter olje i nord og forurense norske natur gjennom fiskeoppdrett. Jeg tror kjøttbransjen har måttet forholde seg til helt andre regler enn oppdrettsbransjen.

Din dårligste investering? Fotballklubber og Dinamo. Men sistnevnte begynner nå å gå bedre.

Hvilken bok vil du gjerne lese om igjen? «Du finner meg i fjellene» av Forrester Carter, en roman som handler om apacheindianernes høvding og krigssjaman.

Hvor drømmer du om å reise? En god tur på Hardangervidda eller til eiendommen på New Zealand.

Sammenlign forsikringer

Få tilbud - spar penger

Samle smålån

Få lavere rente på smålån og kredittgjeld.

Tjenesten er gratis og uforpliktende.

Eksempel eff.rente 15,84%, 65000, o/5 år, etabl.geb. 950,-, Totalt: 92334

Start her
i samarbeid med Tjenestetorget

Sammenlign alle kredittkort i Norge

Kredittkort.com i samarbeid med Kredittkort.com

Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden