Oslo 20120816. Direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Eldre i arbeidslivet:– Vi må ta livet av myter om eldre arbeidstakere
Det er feil at eldre er mindre omstillingsdyktig, har dårligere evne til å lære nye ting, at de er mindre produktive og at de er dyrere i drift, ifølge direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk. – Vi må få til en holdingsendring.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Mange seniorer vil få bedre helse og større mening i hverdagen av å opprettholde kontakten med arbeidslivet. Den nye folketrygden legger godt til rette for dette.»
Det sa statsminister Erna Solberg (H) i sin tale «Verdien av arbeid» på NHOs årskonferanse 9. januar 2018.
Det er et uttalt mål fra regjeringens side, og det regnes som en nødvendighet at flere skal stå lengre i arbeid. Likevel viser Norsk seniorpolitisk barometer fra Senter for seniorpolitikk at ledere i norsk arbeidsliv mener at arbeidstakere er blitt «eldre» når de er kommet opp i 55,9 år.
Alderen som skal til for at lederne begynner å nøle med å innkalle seniorer til jobbintervju, ligger på gjennomsnittlig 58,5 år.
– Vanskelig å endre holdninger, men helt nødvendig
– Hvis status i dag er at de over 58 år ikke får prøve seg i jobbintervjuer, hva må til for å nå målet med flere som står lengre i arbeid?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Det som kreves er en holdningsendring. Det er veldig vanskelig å endre holdninger, men det er helt nødvendig. Kanskje man også skal vedta ny politikk, men det viktigste er å jobbe for holdningsendringer, svarer direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk.
– For at vi skal få til de nødvendige holdningsendringene så tror jeg både ledere og tillitsvalgte trenger mer kunnskap om hvem disse eldre er. De som tar den type beslutninger som ikke å innkalle 58-åringer til jobbintervju, gjør det nok basert på myter heller enn fakta, fortsetter hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Kampen mot sykefravær krever kontinuerlig arbeid
– Forskning tar livet av mytene
De mytene Østerud vil til livs, er blant annet at eldre er mindre omstillingsdyktig, har dårligere evne til å lære nye ting, at de er mindre produktive og at de er dyrere i drift.
– Det finnes forskning i bøtter og spann som tar livet av disse mytene. Alder er kanskje den minst interessante opplysningen om en jobbsøker. Den forteller ingen ting om læringsevne eller produktivitet. Det er så synd at vi går rundt og tror det.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Så det å endre folks holdninger og ta livet av slike myter er det det viktigste som må skje for å sikre at flere kan stå lengre i jobb. Det er ikke lett.
Heldigvis er det også eldre arbeidssøkere som klarer å få seg jobb, men da skjer det kanskje ikke på den tradisjonelle måten, ifølge Østerud.
– Det er hardt arbeid å være arbeidssøker på 58 år. Da må man gjerne bruke nettverket sitt, ta direkte kontakt og gjøre ting som for mange er langt utenfor komfortsonen.
– Hva kan man gå glipp av ved ikke å slippe til eldre?
– Du går glipp av ressurser og kompetanse, kanskje akkurat den kompetansen virksomheten din trenger i den jobben du skal fylle. Jo snevrere du jobber i ansettelsesprosessen, dess vanskeligere er det å få plassert rett person på rett sted. Det er dumt å snevre inn, enten det er ved å ekskludere eldre eller andre grupper.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg sier ikke at man skal kvotere inn de eldste arbeidstakerne, men heller slutte å kvotere de yngste.
Les også: – Det er fryktelig mange over 50 år som får ny jobb
– Både yngre og eldre trenger ny kompetanse
– Kan det tenkes at arbeidsgivere frykter at eldre arbeidstakere ikke klarer å henge med på den raske teknologiske utviklingen i arbeidslivet?
– Dette får jeg mange henvendelser om og da spør jeg «Hva bygger du den hypotesen på?». Vi har kartlagt dette i et stort prosjekt som vi kalte «Den digitale senior». Den klare konklusjonen er: Nei, det er ikke slik at de eldre arbeidstakerne ikke klarer å henge med på utviklingen. Med digitalisering og automatisering kreves ny kompetanse. Det trenger yngre arbeidstakere også, ikke bare de eldste.
– Digitalisering og automatisering er ikke en seniorspesifikk utfordring, det er en utfordring for alle. Og mange får til omstillingen med seniorer på laget.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Så her kan man like gjerne gi eldre arbeidstakere ny kompetanse?
– Hvis du er frisk og arbeidsfør, er læreevnen din like god til langt oppi 70-årene. De eldre arbeidstakerne har like god læreevne, men lærer gjerne på en annen måte enn yngre. Så det kan være en god idé når man innfører nye prosesser å ha en opplæring tilpasset målgruppen, sier hun til ABC Nyheter.
Les også: Eldre er blitt friskere i toppen siden 1970-tallet
Nesten halvparten av de ansatte er over 50 år
En virksomhet som har tatt et bevisst valg om å satse på seniorene, er Forsvarsbygg.
Av Forsvarsbyggs cirka 1300 ansatte, er nesten 15 prosent over 60 år. Aldersgruppen mellom 50 og 60 år utgjør 33 prosent av de ansatte i Forsvarsbygg, opplyser HR-rådgiver Sverre Vågan til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenI staten er alminnelig aldergrense på 70 år, men man kan søke om å få stå i jobb lenger, forklarer han.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det finner man løsninger på når det er ønskelig.
Vågan forklarer at policyen innebærer at de tilrettelegger for at folk skal kunne stå lengst mulig i jobb. Det kan blant annet dreie seg om fleksibel arbeidstid. Men det handler også om å se de eldre som en ressurs.
– Det kan også være eldre som ikke trenger hjelp og støtte, men som er de som bidrar til at yngre arbeidstakere kommer lettere inn i det de skal gjøre.
Det er som i alle alderskategorier; noen eldre er kjemperessurser og passer til veldig ansvarsfulle jobber. Men ikke alle, forklarer han.
– Vi har et kjempesvært prosjekt i Forsvarsbygg og han som leder det er 70 år. Det betyr ikke at alle de eldste skal lede så store prosjekter, men han er absolutt en god rollemodell for andre.
70-åringen Vågan sikter til er Olaf Dobloug som leder Forsvarsbyggs kampflybaseprosjekt på Ørlandet og Evenes.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Er det viktig for deg at Forsvarsbygg har den holdningen de har til at folk skal stå lenge i jobb?
– Det er klart. Hvis Forsvarsbygg ikke hadde ønsket at jeg skulle være her hadde situasjonen vært en helt annen. Det er viktig at både arbeidsgiveren min og Forsvaret har tilfredshet med det jeg driver med og tillitt til meg, og at de på 70-årsdagen min var opptatt av om jeg ville fortsette, sier Dobloug til ABC Nyheter.
