Feilbarlig på jobb

(Illustrasjonsbilde)
(Illustrasjonsbilde) Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Ved å innrømme at vi er feilbarlige, kan vi lære og utvikle oss bedre enn om vi regner oss selv for å være suverene og ferdig utlærte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Øyvind Kvalnes
Førsteamanuensis ved institutt for ledelse og organisasjon, BI

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Annenhver torsdag har de ansatte ved en kirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus et såkalt komplikasjonsmøte. Her drøfter de aktuelle behandlingsforløp som ikke har gått helt etter planen. Pasienter har opplevd komplikasjoner og uforutsette forløp. Årsaken kan være små eller store feil legene og sykepleierne har gjort.

Under disse møtene snakker kollegaer åpent om ting de har oversett, undervurdert eller glemt.

Les også: Skammen ved ikke å snu

Dette er en arena for å lære av hverandres feil, og finne ut hvordan ting kan gjøres bedre neste gang. Det har tatt tid å etablere denne møteformen, siden den krever at folk er åpne og har tillit til hverandre.

Les også: Sier du hva du mener på jobb?

Lære av hverandres feil

Psykologisk trygghet må være på plass. En forutsetning for å lykkes, er at deltakerne erkjenner at de er feilbarlige, og ikke suverene og ferdig utlærte mennesker.

Hver enkelt er avhengig av oppvakte kolleger som griper inn når de fornemmer at noe er i ferd med å gå galt. Komplikasjonsmøtene øker trolig kvaliteten på behandlingen ved avdelingen, siden fagfolkene aktivt søker etter ting som kan forbedres.

Denne høsten gir jeg ut boken Fallibility at Work: Rethinking Excellence and Error in Organizations på Palgrave MacMillan. Den bygger på intervjuer med folk fra yrker hvor feil og tabber kan få store negative konsekvenser. Jeg har snakket med leger og sykepleiere, ingeniører på ulike stadier i karriene sine, høyt og lavt rangerte folk i luftfart, samt ledere i private og offentlige virksomheter. De har fortalt ærlig om hvordan de håndterer egen og andres feilbarlighet på jobb.

Når noen gjør en tabbe…

Mønsteret som tegner seg er at det trengs et ytringsklima for å gripe inn når noen gjør en tabbe.

En ingeniør fortalte meg at hvis han gjør en feil på tegnebrettet i dag, og ingen griper inn, så startes en årsakskjede som ender med knall og fall om to til tre år, når en konstruksjon viser seg å være svakere enn antatt.

I miljøet hans jobbes det derfor knallhardt med å oppmuntre folk til å snakke ut hvis de opplever at noe ikke stemmer. Et gjennomgående trekk i dataene mine er at dette er særlig krevende å få til når den som observerer en tilsynelatende feil er en junior, og den som ser ut til å feile er en senior.

Hva er min rolle i fellesskapet?

Det faglige ståstedet mitt er i filosofi. Jeg er inspirert av mottoet til Sokrates: - Kjenn deg selv.

I våre dager er det vanlig å tolke dette som en oppfordring til å kikke inn i seg selv, for å finne ut hva som er viktig i eget liv. Den som vil bli kjent med seg selv, kan trekke seg vekk fra den sosiale larmen, finne seg en plass alene på fjellet eller i fjæra for å virkelig kjenne etter hva slags person han eller hun er og ønsker å være.

Sokrates la trolig noe helt annet i begrepet om å bli kjent med seg selv. Han betraktet mennesker som relasjonelle vesener. Den som vil bli kjent med seg selv bør heller bli i det sosiale, og dvele ved hva andre betyr for en selv, og en selv betyr for andre. Hva er min rolle i dette fellesskapet her? Hvordan er det jeg prøver å få til, avhengig av andres innsats? Hvordan er det andre prøver å få til, avhengig av min innsats?

Takle feilbarlighet

Sokratiske refleksjoner som dette ligger også i kjernen av å takle feilbarlighet. De får fram hvor gjensidig avhengige folk er av hverandre i fellesskapet på jobb. Det er avgjørende at en ung sykepleier kan gripe inn og yte motstand overfor en erfaren kirurg som holder på å gjøre noe dumt.

Så er det også viktig med en lav terskel for å be om støtte og hjelp. En nyansatt bør kunne si til en kollega at dette forstår jeg ikke, uten å risikere latterliggjøring. Det bør være normalt å spørre: Kan du vise meg hvordan dere pleier å håndtere saker som dette?

Boken min om feilbarlighet bidrar til forskning på adferden i organisasjoner. Den bygger videre på tidligere forskningsinnsatser innen psykologi, filosofi og læringsfag for å kartlegge og forstå hvordan mennesker kan takle sin egen tilbøyelighet til å feile i avgjørende situasjoner.

Kommentaren er først publisert på BI Business Review.

Personvernpolicy