Stemmer:Den usynlige gorillaen

For snart tyve år siden lagde psykologene Daniel Simons og Christopher Chabris en kortfilm for å teste folks synsevner. I filmen ser du tre ungdommer i hvite drakter og tre ungdommer i sorte drakter som spiller basketballer til hverandre.

Gorillaen spaserer inn

Du får i oppgave å telle hvor mange ganger det hvite laget sentrer ballen seg imellom. Hva det sorte laget gjør, skal du ikke bry deg om. Hvis du konsentrerer deg skikkelig om oppgaven, kommer du til rett svar, som er femten pasninger. Så får du spørsmål om du la merke til noe annet underveis i filmen. De fleste svarer nei, mens noen sier de har skimtet en sort skikkelse som beveget seg over banen. Da er det greit å se filmen en gang til. Når du ikke skal konsentrere deg om å telle, kan du tydelig se en svær gorillaskikkelse spasere inn på banen. Den stopper midt i synsfeltet, slår seg på brystet, og marsjerer langsomt ut av banen. Det er forbløffende at du ikke så gorillaen første gang.

Se videoforelesning: Førstehjelpskurs i filosofi med Øyvind Kvalnes

Begrensede evner til å se

Jeg har brukt gorillafilmen i undervisning i mer enn ti år. Formålet er at folk skal få øynene opp for at vi har begrensede evner til å se. Vi liker å tro at vi kan få med oss det som foregår et sted bare vi vender blikket dit. Det er bare å se etter, enkelt og greit.

Etter å ha vært med på gorillatesten, er folk mer usikre. Tilliten til egne synsevner svekkes. Det slående er ikke bare at vi er blinde for gorillaen, men at vi blir så overrasket av at vi ikke ser den.
Det finnes knep for å gjøre gorillaen mer eller mindre synlig. Jeg har opplevd at konkurranse kan bidra til at gorillaen forsvinner fullstendig fra synsfeltet. Folk vil gjerne vinne og være best.

Jeg har sagt til økonomer at de skal være med på en test som ingeniører pleier å være veldig gode på. Nå skal vi se om de selv er på samme nivå, eller er bedre. Da lener folk seg fremover og følger filmen med innbitt konsentrasjon, bestemt på å vinne. Antallet riktige svar øker, men ingen skimter gorillaen.

Usynlige gorillaer spaserer rundt

Trolig spaserer det usynlige gorillaer rundt på de fleste norske arbeidsplasser.

Ledere og medarbeidere har rutiner for hvordan ting skal gjøres. Det er etablert vaner og væremåter som ofte stenger for å se helt opplagte aspekter ved egen praksis.

Med rutinebriller på nesa ser vi bare det vi pleier og forventer å se. Etiske aspekter er noe av det vi kan være blinde for. Folk ser ikke sin egen inhabilitet, eller at de bruker tvilsomme argumenter mot kunder.

Hva kan vi gjøre for å oppdage gorillaene?

Hva kan vi gjøre for å oppdage gorillaene og snakke om dem? Ledere kan legge til rette for at samme sak sees fra ulike synsvinkler. Det gjelder å premiere nysgjerrighet og undring.

Du kan invitere kolleger til å ta et friskt blikk på en sak du selv har stirret lenge på. Det er gode muligheter for at de oppdager noe annet enn du gjør. Da kan du få rike og overraskende beskrivelser av det du har foran deg.

Les også: Nykommerens blikk

Nykommere på arbeidsplassen

Nykommere på en arbeidsplass får ofte øye på gorillaer. De har ennå ikke fått rutinebriller, og kan dermed legge merke til nyanser som veteranene er blinde for.

Jeg snakket en gang med et miljø i Statens vegvesen om dette. En nyansatt tok ordet og fortalte at han hadde sett en gorilla: - Når jeg skal kjøre ut på hovedveien fra hovedkontoret i Bodø, så kan jeg ikke se om det kommer biler fra høyre. Et skilt sperrer utsikten. Der står det at her holder Statens vegvesen til. Det er visst bare jeg som reagerer på det skiltet, sa han. Veteraner som hørte dette, fortalte at de også en gang hadde være opprørte over det trafikkfarlige skiltet. Så var de gradvis blitt vant til det.

Det måtte en nykommer til for å gjøre skiltet synlig for dem igjen. Dette er typisk.

De usynlige gorillaene er der. Det trengs skarpe blikk og modige stemmer for å synliggjøre dem, før det smeller.

Kommentaren ble først publisert i Dagens Næringsliv 10. juli og deretter på

BI Business Review.