Mener bankene må stilles mer til ansvarBankdirektør: – Vi har vært med på å gjøre gode kunder dårlige

Endre Jo Reite i BN Bank mener bankene må ta større ansvar. Foto: BN Bank
Endre Jo Reite i BN Bank mener bankene må ta større ansvar. Foto: BN Bank
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har også vært med på å helle vann i glasset, innrømmer bankdirektør. Nå ber han bransjen bli strengere, og får støtte av forbruksforsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Heldigvis ga vi små lån og var kjipe med å gi dem. Men vi ser at det er mange kunder som har purringer, og som har pådratt seg ny gjeld etter å ha fått lån hos oss. Vi har vært med på å gjøre gode kunder dårlige.

Det sier direktør for personmarked Endre Jo Reite i BN Bank.

Reite presiserer hans bank ikke var med på siste runddans av forbrukslån rett før gjeldsregisteret ble etablert i sommer. Han poengterer også at banken har sørget for å kontrollere ligninger og lønnslipper før utbetaling, og at de sa nei til langt over 90 prosent av søknadene.

Nettopp dette er et av hovedpoengene hans. Det er gitt lån basert på troen om at disse var gode. Men, sier Reite, nå viser tallene at mange av de som fikk lån, har valgt å refinansiere lånene sine, og tatt nye og større lån. Gjerne bakt inn i boligen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ga opp forbrukslån

Debatten rundt forbrukslån har gått jevnlig de siste årene. Også i Stortinget. Det er ansett at det tidligere var for lett å få forbrukslån. Derfor har også myndighetene satt inn tiltak som skal begrense tilgangen til dyre forbrukslån (se faktaboks). Sist ut er gjeldsregistrene som ble etablert i sommer. Disse skal gi bankene mulighet til å skaffe seg oversikt over låntagernes økonomi, inkludert usikret gjeld.

I april i år sluttet BN Bank å gi forbrukslån. Banken, som eies av Sparebank 1-gruppen, hadde fattet beslutningen om å kutte de usikrede lånene måneden før.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi mener dette markedet for forbrukslån ikke lenger er bærekraftig, sa administrerende direktør Svein Tore Samdal i en melding den gang.

I en kommentarartikkel som ble publisert i Dagens Næringsliv i forrige uke, går direktør for bankens personmarked Endre Jo Reite i rette med kollegene i andre banker som fortsatt gir ut forbrukslån.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jeg er redd mange av aktørene i markedet er gått rett fra å leve i en drømmeverden til aktiv fortrengning», skriver han.

Les også : Mann ble frastjålet BankID – må betale 100.000 kroner

Til ABC Nyheter utdyper Reite at da han for en stund siden tok opp at mislighold av forbrukslån kom til å øke kraftig, fordi kundene ikke lenger kunne ta opp nye og større lån, ble det avfeid fordi statistikken var så god.

– Da kunne bankene med bakgrunn i historikken si det, men nå viser bevisene at det er umulig å si at dette ikke kommer til å gå ille. Går du ut og sier at «dette går bra og alle våre kunder betaler», gjøres det mot bedre vitende, sier Reite.

Bakgrunn : Nye forbrukslånsregler fører til avslag på lånesøknader

De fleste blir i forbrukslån-fella

I Norge har usikrede lån gått fra å være noe noen få hadde for litt over ti år siden, til tre av ti nå. Og to av tre som noensinne har hatt forbrukslån, har det fortsatt, påpeker han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De er blitt lokket inn og har så opplevd det som lettere og mindre smerte å få nytt lån enn å betale det ned over tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjeldsregistrene : Forbrukerøkonom: – Noen vil nok føle ubehag når de logger seg inn i gjeldsregisteret

Kappløp til namsmannen

I kronikken i DN skriver Reite at bankene for lett tyr til namsmannen som pengeinnkrever.

«Utfordringen nå er at bankene kappløper til namsmannen for å sikre seg at det er kundene som sitter igjen med regningen.»

– Du kan si at Norge er verdens beste land å være kreditor i. Jeg tror namsmennene gjør hva de kan, men de har ikke verktøyene og muligheten til å stille krav til kreditorene. Vi har et et system som er laget slik at det er effektivt for kreditorene. Myndighetene har ikke gode nok tiltak for å utfordre bankene i inkassobølgen bransjen nå sender til namsmannen, utdyper han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Desto lengre bankene klarer å skjule hva de har vært med på å skape, desto mindre sannsynlig er det at myndighetene stopper sin velvillighet til stille opp som torpedo for bankene når de skal gjøre sitt dårlige bankhåndverk til kundenes problem», skriver Reite i kronikken.

Har bidratt selv

Reite mener med dette at bankene må kunne stilles mer til ansvar for situasjonen de har bidratt til å skape, for eksempel om de har sjekket opplysningene de har fått godt nok.

– I Norge har vi holdning om at ingen skal lyve, og det er klart at har en kunde løyet i en søknad er det rett i at de skal ha ansvar for det, men der banken ikke har gjort kontrollene de kunne, ligger det også et stort ansvar på bankene. All skyld er ikke kundens, sier Reite.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han kommer med en erkjennelse på vegne av BN Bank:

– Vi har også vært med på å helle vann i glasset så det rant over til slutt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sårbare husholdninger: Finanstilsynet: Nordmenn er mer sårbare enn under bankkrisen på 90-tallet

Støtter bankkrav

Forsker Christian Poppe ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO er enig i at bankene burde vært stilt mer til ansvar.

Han sier til ABC Nyheter at det ikke er helt uten grunn at bankene er blitt utsatt for det han karakteriserer som frontalangrep fra alle regulerende myndigheter.

– Bankene har fått strengere krav til i kredittvurderinger og det er blitt skjerpet hvor mye lån folk kan ha, i tillegg til nedbetalingstiden på lånene. Det har vært en veldig bred front, sier Poppe.

Forskeren sier at han enig i synspunktet om at bankene må ta mer ansvar for håndverket sitt hva gjelder forbrukslån. Og at de i større grad burde rydde opp etter seg.

Poppe viser til at det i flere andre land er vanlig at bankene betaler for økonomisk rådgivning og problemløsning. I England betaler for eksempel bankene en avgift til myndighetene som kanaliseres ut til ulike økonomiske rådgivningstilbud til folk som er kommet i det økonomiske uføret. I tillegg betaler de ofte også en sats per løst sak basert på størrelsen på gjelden som inngår i saken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– En gang i fremtiden bør bankene i Norge være med på å rydde opp, ikke bare lempe over på Nav, namsmannen eller forbrukerne, sier forskeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Selv om de fleste lånekundene klarer seg bra, produserer bankene også problemer, og tar ikke ansvaret for dette selv, men sender heller kravene til namsmannen. Eller så gjør de business på lånene og selger disse seg imellom eller ut av landet, fortsetter han.

Ifølge Finanstilsynet økte antall inkassosaker i første halvår i år med 3,5 prosent til 5,437 millioner saker.

For første gang passerte verdien av inkassokravene 100 milliarder kroner på et halvår. En økning på 110 millioner fra første halvår.

Dersom utviklingen for annet halvår er likt tidligere i år, vil dette beløpet for årets seks siste måneder bli lang høyere.