Kina investerer i 65 land på 3 kontinent:«Silkeveien»: Kinas karavane til stormakt

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kina har allerede investert 7000 milliarder kroner i «Ett belte, en vei», et gigantprosjekt som skal knytte landet nærmere markeder i Sentral-Asia og Europa. Planene vil trolig berøre Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– «Ett belte, en vei» er en gigantvisjon lansert i 2013, for investeringer i infrastruktur mellom Asia og Europa, men også med avleggere til Afrika, sier seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Arne Mechior, til ABC Nyheter.

Investeringene omfatter over 65 land på tre kontinenter, og varer i ubestemt tid.

– Planen omfatter også sjøtransport og utbygging av havner. Kina vil spytte i, men prosjektene trenger også finansiering fra private investorer og deltakerlandene, sier Melchior.

Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt Arne Melchior. Foto: NUPI.
Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt Arne Melchior. Foto: NUPI.

Planen kalles også «Den nye Silkeveien». Den historiske Silkeveien var et nett av karavaneruter mellom Europa og Kina. Disse rutene var viktige for formidlingen av ideer, teknologi og varer mellom Europa og Asia.

– Høyst realistisk

Til nå er prosjekter for over 7000 milliarder kroner lansert, fra Polen til Pakistan. Hele 80 prosent går til kinesiske foretak.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg oppfatter initiativet som konstruktivt. Det finnes mange nasjonale transportplaner, men ikke så mange internasjonale. Bedre infrastruktur kan fremme handel og vekst, også i perifere områder, sier Melchior.

Men Silkeveien er foreløpig mer en visjon enn et ferdigsnekret prosjekt.

– Kinas Silkevei-prosjekt er høyst realistisk i den forstand at det er det største - målt i penger - og høyest prioriterte utenrikspolitiske prosjektet til Kinas leder Xi Jinping. Prosjektet er likevel så stort at noen enkeltprosjekter vil mislykkes, sier seniorrådgiver ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), Jo Inge Bekkevold, til ABC Nyheter. Han jobber ved Senter for asiatiske sikkerhetsstudier.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Tesla skal lage biler og bilbatteri i Kina

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Truer USAs hegemoni

Seniorrådgiver ved Institutt for forsvarsstudier, Jo Inge Bekkvold. Foto: IFS.
Seniorrådgiver ved Institutt for forsvarsstudier, Jo Inge Bekkvold. Foto: IFS.

«Silkeveien» er et av hovedelementene i Kinas stormaktsplaner for det 21. århundre, og flere vestlige land ser prosjektene som uttrykk for kinesisk ekspansjonisme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– «Ett belte, en vei» handler først og fremst om å bygge infrastruktur og styrke Kinas økonomiske samarbeid med naboland, men prosjektet er i sum så omfattende at det likevel har geopolitiske ringvirkninger, både i form av økt kinesisk innflytelse og en mulig motreaksjon i enkelte land som vil være skeptiske til økt avhengighet til Kina, sier IFS-rådgiver Bekkevold.

Den historiske Silkeveien

Navnet «Silkeveien» ble opprinnelig anvendt om de historiske karavaneveiene mellom Europa og Kina, i bruk allerede fra 100-tallet.

  • Karavanerutene fikk sitt felles navn etter den lukrative handelen med silke, som blomstret under Han-dynastiet i Kina fra 207 f.Kr. til år 220.
  • Veiene gikk fra Middelhavet og Svartehavet, henholdsvis sør og nord for Kaspiske hav. Silkeveiens siste storhetshetstid var under mongolenes rike på 12-1300-tallet.
  • Karavaneveiene møttes mellom Bukhara og Tasjkent for så å spre seg mellom ulike ruter gjennom resten av Sentral-Asia. Grenene møttes i Kashi, lengst vest i Xinjiang i Kina.
  • Silkeveien spilte en betydelig rolle i utviklingen av sivilisasjonene langs ruten, i både øst og vest, men også sykdommer som Svartedauden ble spredd langs Silkeveien.
  • Silkeveien åpnet for politiske og økonomiske forbindelser mellom områder som lå svært langt fra hverandre etter middelalderens målestokk
  • Etter hvert ble sjøfart viktigere for internasjonal handel.
  • Den historiske Silkeveiens siste storhetstid var under mongolriket (1276–1368).

Les også: – Ta Orientekspressen

Kilder: SNL , Wikipedia.

USA liker dårlig å se sitt globale hegemoni truet, og EU har uttrykt bekymring for kinesiske oppkjøp av strategisk viktige bedrifter på kontinentet.

Australia takket nei til å bli partnerland, og India har protestert mot kinesisk-finansierte veier gjennom det omstridte Kashmir.

– Det landet som til nå har vært mest skeptisk er India. Det er viktig at Kina legger opp til stor grad av åpenhet og innsyn i investeringene, for å unngå at det dannes et trusselbilde knyttet til prosjektet, sier Bekkevold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig håper mange land, også sør og øst i Europa, på sårt tiltrengte investeringer når Silkeveien utvides. Den kinesiske staten kontrollerer den greske havna Piraeus via shippinggiganten Cosco, og er største andelshaver i Portugals strømnett. Kinesiske ingeniører planlegger togstrekninger mellom Budapest og Beograd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kina tilbyr å blidgjøre USA ved å kjøpe amerikanske varer for 70 milliarder dollar

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Den greske havna Piraeus kontrolleres av den kinesiske shippinggiganten Cosco. Kina har gjort betydelige investeringer i Hellas. Scanpix/AP.
Den greske havna Piraeus kontrolleres av den kinesiske shippinggiganten Cosco. Kina har gjort betydelige investeringer i Hellas. Scanpix/AP.

Kina ser mot nord

«Silkeveiens gyldne bro» oppført utenfor det nasjonale kongressenteret i Beijing, der «Ett belte, en vei»-konferansen ble avhold i fjor vår. Statsledere fra 28 land var til stede. Scanpix/AP. Scanpix/AP.
«Silkeveiens gyldne bro» oppført utenfor det nasjonale kongressenteret i Beijing, der «Ett belte, en vei»-konferansen ble avhold i fjor vår. Statsledere fra 28 land var til stede. Scanpix/AP. Scanpix/AP.

I en tale i 2014 erklærte president Xi Jinping at Kina skulle bli en «polar stormakt.» Kina ønsker adgang til Arktis for forskningsformål, men også for å sikre tilgang til naturressurser som blir lettere tilgjengelig når isen smelter. «Silkeveien» blir dermed relevant for Norge på flere måter. Jernbaneforbindelse fra Europa til Kirkenes er lansert, med Rovaniemi-Kirkenes som det manglende strekket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis polisen smelter blir også nordpolruten mellom Asia og Europa et alternativ.

– Den nordlige sjørute ble i 2017 skrevet inn i Silkevei-prosjektet, og Kina har nettopp utgitt en Arktis-strategi. Det er likevel viktig at man på norsk side forstår at Arktis fortsatt er relativt langt nede på prioritetslisten i Beijing, forklarer Bekkevold ved IFS.

Kina fikk observatørstatus i Arktisk råd i 2013, et regionalt samarbeidsorgan der Norge og de syv andre arktiske landene er medlemmer. Norge deltar også i den asiatiske infrastruktur-investeringsbanken, som er involvert i Silkeveien.'

Les også: Flere amerikanske diplomater syke etter å ha hørt rare lyder - denne gang i Kina

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kina viser også muskler militært. Her landets første innenlandsproduserte hangarskip, fotografert 13. mai. Scanpix/AFP.
Kina viser også muskler militært. Her landets første innenlandsproduserte hangarskip, fotografert 13. mai. Scanpix/AFP.

Gigant-økonomi

Snart er Kinas bruttonasjonaprodukt to tredjedeler av det amerikanske. Kina produserer mer enn innenlandsmarkedet behøver, og president Xi ser utaskjærs etter nye markeder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Sikkerhetsvakter i Folkets store hall i Beijing før et toppmøte mellom Russlands president Vladimir Putin og Kinas statsminister Li Keqiang, under «Ett belte, en vei»-forumet i mai 2017. Scanpix/AP.
Sikkerhetsvakter i Folkets store hall i Beijing før et toppmøte mellom Russlands president Vladimir Putin og Kinas statsminister Li Keqiang, under «Ett belte, en vei»-forumet i mai 2017. Scanpix/AP.

Silkeveifondet og den nye investeringsbanken utfordrer globale finansinstitusjoner som IMF, Verdensbanken og Den asiatiske utviklingsbanken.

En rapport fra amerikanske Center for Global Development advarte nylig om at 8 partnerland står i fare for ikke å kunne betjene sin gjeld til Kina.

– Samarbeid om infrastruktur kan være konstruktivt, men investeringene må være fornuftige slik at det ikke blir «rustbelter» snarere enn belter, sier seniorforsker Arne Melchior ved NUPI.

Les også: Kina og USA enige om å sette handelskrig på vent

(Artikkelen fortsetter under bildet)

To ryttere ved Kyzyl-Bel-fjellet i Kirgisistan. Sentral-Asia er særlig ventet å nyte godt av det kinesiske initiativet. Scanpix/AFP.
To ryttere ved Kyzyl-Bel-fjellet i Kirgisistan. Sentral-Asia er særlig ventet å nyte godt av det kinesiske initiativet. Scanpix/AFP.

Med kinesisk arbeidskraft

Kinesisk byggearbeider på Sri Lanka, 2. januar 2018. Port City-prosjektet er del av det kinesiske «Ett belte, en vei»-initiativet. Scanpix/AP.
Kinesisk byggearbeider på Sri Lanka, 2. januar 2018. Port City-prosjektet er del av det kinesiske «Ett belte, en vei»-initiativet. Scanpix/AP.

Håpet i landene som åpner for kinesiske investeringer er at «Silkeveien» vil gi positive økonomiske ringvirkninger. Mange er bekymret for at mange av prosjektene i hovedsak bemannes med kinesisk arbeidskraft, og dermed får mindre å si for lokal økonomi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kinas vekst har skjedd med internasjonalt samarbeid og fred, og det er viktig at dette fortsetter i en tid med skjerpede konflikter, sier Melchior.

Noen av de viktigste rutene for den «nye Silkeveien» går gjennom Sentral-Asia, og Kina har lovet de tidligere Sovjet-republikkene en sårt tiltrengt økonomisk vitamininnsprøytning.

– Selv om veiene blir bedre er det langt fra Europa til Asia, og jeg tror virkningene blir sterkest i Sentra-Asia, sier Melchior.

Les også: Manglende flyruter til Kina bekymrer norsk næringsliv

Øvrige kilder: NTB, BI-professor Arne Jon Isachsen i et månedsbrev fra handelshøyskolen , SNL , podcasten Central Asianist.

Et milliardprosjekt på Java i Indonesia er et av de seneste tilskudd til stammen i Kinas gigantiske «Ett belte, en vei»-initiativ. Scanpix/AFP.
Et milliardprosjekt på Java i Indonesia er et av de seneste tilskudd til stammen i Kinas gigantiske «Ett belte, en vei»-initiativ. Scanpix/AFP.

(Sitatene i artikkelen er innhentet per epost)