Stemmer/Penger:

Folkeavstemningen i Italia kan være et forvarsel

Italias statsminister Matteo Renzi går av etter nederlaget i folkeavstemningen
Italias statsminister Matteo Renzi går av etter nederlaget i folkeavstemningen Foto: Alessandro Bianchi / Reuters

Utfallet av folkeavstemningen skaper økt frykt for en bankkrise i Italia, skriver Christian Lie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Christian Lie
Seniorstrateg i Danske Bank Wealth Managment

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Vi er nå vitne til den mest markante fremgangen i verdensøkonomien siden 2013. Særlig positivt er det at dette er den første «synkroniserte» oppturen siden 2009. Med andre ord er det fremgang samtidig i utviklede økonomier som USA, Europa og Japan, og i flere av de større fremvoksende økonomiene.

De viktigste vekstdriverne er god utvikling i husholdningenes pengebruk, en mer stimulerende finanspolitikk og et vendepunkt i bedriftenes investeringsvilje. Vi tror global BNP-vekst vil stige fra 3,1 prosent i 2016 til 3,5prosent i 2017. Dette moderate vekstløftet vil understøtte økt inntjening hos de børsnoterte selskapene, som igjen er èn av årsakene til at vi nå har valgt å øke aksjeinvesteringene i våre porteføljer

Likevel blir 2017 trolig ingen dans på roser og vi tror både politikk og pengepolitikk vil påvirke finansmarkedene.

Italia sa nei

Med 59 prosent av stemmene ble det nemlig et «nei» til statsminister Renzis forslag om konstitusjonelle reformer, og statsministeren har som ventet varslet sin avgang.

Dermed øker usikkerheten rundt den politiske og økonomiske situasjonen i landet, og ikke minst utsiktene for den hardt pressede italienske banksektoren. Italia har hatt 63 regjeringer siden 1945.

På den politiske siden er det store spørsmålet nå som følger; vil President Sergio Mattarella utpeke en midlertidig statsminister som kan styre landet frem til regjeringsvalget tidlig i 2018, eller vil det utstedes et snarlig nyvalg?

Årsaken til at dette er avgjørende har med den italienske valgloven «Italicum» å gjøre. Nåværende valglov gir nemlig «bonusmandater» til det største partiet, som dermed lettere kan få regjeringsmakt. I dag er det ikke utenkelig at den euro-kritiske Femstjerne-bevegelsen kan bli største parti ved et regjeringsvalg. Et snarlig nyvalg, uten at politikerne får tid til å revidere valgloven, kan derfor øke sannsynligheten for populistisk regjeringsmakt.

Etableres derimot en midlertidig konstellasjonsregjering, som kan ha makten frem til valget i 2018, vil én av hovedoppgavene være å endre valgloven slik at bonusmandatene går til en vinnende partikonstellasjon, fremfor ett vinnende parti. Renzis avgang kan dermed så kimen til en ny valglov, som igjen reduserer sannsynligheten for at Femstjerne-bevegelsen vinner politisk terreng.

Utfallet av folkeavstemningen skaper økt frykt for en bankkrise i Italia. Verdien av de italienske bankene har falt nesten 50 prosent på børsene siden årsskiftet, blant annet fordi omfanget av lån som ikke betjenes av låntagerne er faretruende høyt. Det antas at banklån tilsvarende 360 mrd EUR er under mislighold, noe som truer bankenes soliditet og evne til å støtte økonomien via nye utlån. En bankkrise vil true finansieringsevnen til den allerede tungt belånte italienske staten. Fordi husholdningene eier bankobligasjoner tilsvarende 170 mrd EUR, trues samtidig både forbruks- og gjeldsbetjeningsevnen for mange italienere. Flere italienske banker har behov for kapitaltilførsel, og investorenes vilje til å investere i italienske banker kan dermed bli avgjørende.

Les også: Økonomisk uro etter Italia-avstemning

I tillegg til italiensk politikk vil både den franske og tyske valgkampen følges med argusøyne i 2017. I Frankrike ligger det an til at den høyreorienterte politikeren Marine Le Pen kan bli èn av presidentkandidatene. I Tyskland har Angela Merkel varslet at hun stiller til gjenvalg, men i konkurranse blant annet med det immigrasjonsfiendtlige partiet Alternative fûr Deutschland.

I tillegg til europeisk politikk ser vi to andre faktorer som kan påvirke markedsutviklingen; en mer innstrammende holdning fra sentralbankene og at Trump bidrar til økt geopolitisk usikkerhet.

Vil sentralbankene stramme til for mye?

At den amerikanske sentralbanken, FED, hever renten i desember er forventet og vil trolig ikke påvirke finansmarkedene nevneverdig. Om FED derimot skulle antyde flere rentehevinger gjennom 2017 enn det markedet i dag tror, vil det kunne skape markedsturbulens

Større spenning knytter det seg til hva den europeiske sentralbanken, ECB, vil si og gjøre. ECB har kuttet styringsrentene til rekordlave nivåer og skal kjøpe europeiske obligasjoner for 80 mrd EUR per måned frem til mars 2017. Selv om det er forventet at ECB vil forlenge disse kjøpene i 6 måneder, kan snakk om å redusere omfanget av kjøpene i lys av den gode økonomiske utviklingen, skremme investorene.

Bakgrunn: Italias statsminister går av etter nederlag

En aggressiv utenrikspolitikk fra President Trump?

Gjennom sin favorittkanal, Twitter, har den nyvalgte presidenten i USA allerede skapt bølger i forholdet mellom USA og Kina.

Gjennom å gjennomføre en telefonsamtale med Presidenten i Taiwan, har Trump brutt amerikansk politisk kutyme etablert i 1979. Dette året ble det opprettet diplomatiske forbindelser mellom USA og Kina. Fordi Kina anser Taiwan som en avløper-provins, har USA avstått fra direkte politisk kontakt med Taiwan for ikke å forstyrre dialog og handel med kineserne.

Trump har likevel forsvart sine handlinger via sin Twitter-konto og rettet en aggressiv tone mot kineserne, blant annet gjennom å hevde at kineserne bevisst manipulerer sin valuta.

I løpet av en uke har Trump dermed ikke bare kritisert Kina og gjennomført en «ureglementert» samtale med presidenten i Taiwan, men også snakket i positive ordelag om den filippinske presidentens voldelige kamp mot narkotika, samt varslet et offisielt besøk til Pakistan, heller ikke er i tråd med rådende amerikanske utenrikspolitikk.

En uforutsigbar og til dels aggressiv tone fra Trump vil kunne skape friksjon i utenrikspolitiske relasjoner. Dette kan føre til høyere geopolitiske risikopremier i finansmarkedene, mer avventende og mindre risikovillige investorer.

Les også: Trump valgt til ny president – dette kan det bety for markedene

Tålmodighet alltid en dyd i finansmarkedene

Vårt hovedscenario er at veksten i verdensøkonomien vil stige fra 2016 til 2017, og at dette bør være positivt for utviklingen i aksjemarkedet. Likevel, som påpekt over, er det også en rekke forhold som kan skape perioder med markedsturbulens. Oppnåelse av god avkastning ved investeringer i aksjemarkedet forutsetter for de fleste en langsiktig plan og en portefølje som er tilpasset ens risikoprofil og tidshorisont. Å unngå påvirkning fra kortsiktige markedsbevegelser og negative nyheter øker sannsynligheten for å lykkes over tid. 2016 er så i måte et godt eksempel på at det som oppfattes som risikofaktorer ikke alltid gir negative reaksjoner i finansmarkedene.

Det er mange saker om det amerikanske valget. Men hvor mye kan du egentlig om politikken? Og hvem er du mest enig med? Ta vår uformelle quiz.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden