Stemmer/Nyheter:Norge og Storbritannias unike mulighet

30. november skal næringsminister Monica Mæland redegjøre i Stortingets Europautvalg om Norges handelspolitiske forhold til Storbritannia.

Norge bør sammen med de andre EFTA-landene invitere britene tilbake i organisasjonen for å styrke våre felles interesser.

Sammen med fem andre land grunnla Storbritannia og Norge i 1960 Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) som et alternativ til EEC (senere EU). EFTA skiller seg klart fra både EU og EØS. Organisasjonen har ikke en felles tollmur, ingen overnasjonal domstol, og alle medlemmer har vetorett. Samarbeid og handel uten overstyring var og er EFTAs prinsipp. EFTA overstyrer verken norsk arbeidsmiljø, sosiale rettigheter eller distriktspolitikk. Et britisk medlemskap i EFTA vil ikke endre det.

Sigbjørn Gjelsvik, tidligere prosjektleder for «Alternativer til dagens EØS-avtale» og førstekandidat til stortingsvalget for Akershus Sp

EFTA sikrer markedsadgang for Norge

Et britisk EFTA-medlemskap vil gi tollfri eksport av norsk fisk til Storbritannia, noe som i dag ikke er tilfelle, samtidig som øvrig markedsadgang til det britiske markedet i all hovedsak videreføres. Norske aktører vil endog kunne oppnå bedre vilkår i landet enn deres konkurrenter fra EU dersom det drar ut i tid før EU og Storbritannia får på plass en ny handelsavtale. Dernest vil et britisk EFTA-medlemskap gjøre EFTA som handelsblokk mye mer attraktiv for tredjeland og gi mulighet for flere og bedre handelsavtaler.

De aller fleste handelsavtaler Norge har er gjennom EFTA. Det er slik Norge har endt opp med handelsavtaler som sikrer norske varer, tjenester og kapital tilgang til land som Mexico og Sør-Korea. Men ettersom EFTA (i motsetning til EU) ikke

Espen Thygesen, tidligere praktikant ved EFTAs Brusselkontor og Norges WTO-delegasjon i Geneve

har felles tollmur, står EFTAs medlemsland fritt til å inngå egne handelsavtaler, slik som Island har gjort med Kina. I tillegg sørger forbundet for frihandel EFTA-landene imellom. Så langt har EFTA 27 handelsavtaler med til sammen 38 land og territorier. På forrige ukes EFTA-møte fremhevet man målsetningen om å få i havn handelsavtaler med India og Indonesia i 2017, samt fremgang i forhandlinger med en rekke andre land.

Storbritannia trenger nye handelsavtaler

Nettopp dette bør være interessant for britene i en situasjon der deres handelspolitiske nettverk holder på å rakne. I tillegg til faren for å miste adgang til fellesmarkedet på kontinentet, kommer britene i utgangspunktet til å miste alle tredjelandsavtaler de har gjennom sitt medlemskap i EUs felles handelspolitiske system. Videre har ikke britiske tjenestemenn forhandlet slike handelsavtaler selv på over 40 år, så kompetansen er betydelig svekket.
I EFTA finnes både forhandlingskompetanse og et nettverk av tredjelandsavtaler som er markedsmessig tilnærmet identisk med EUs. Dette vil sikre britiske eksportører adgang til markeder de ellers kunne blitt stengt ute fra. Videre er May-regjeringen sannsynligvis høyst interessert i å sikre seg noe handelspolitisk fremgang, spesielt dersom forhandlingene med EU om en ny handelsavtale trekker ut i tid.

Landbruket bedre ivaretatt i EFTA enn EØS

Tollvern på landbruksvarer er av stor viktighet for samtlige EFTA-land, men på forskjellige varer fra medlemsland til medlemsland. Derfor forhandler EFTA-land kutt av tollsatser på landbruk hver for seg. Dette vil ikke endres ved et eventuelt britisk EFTA-medlemskap. Artikkel 8 i EFTA-konvensjonen angir reglene for handel med landbruksvarer i EFTA, som har en mye tydeligere vektlegging av hensynet til nasjonal landbrukspolitikk enn hva tilfellet er i artikkel 19 i EØS.

Ikke fri flyt av arbeidskraft overfor tredjeland

EFTA-landene praktiserer fri bevegelse av arbeidskraft seg i mellom, slik også de nordiske landene har gjort siden 1954. Den frie flyten av arbeidskraft innenfor EU/EØS, med klare mekanismer for overstyring av nasjonale tariffavtaler og arbeidslivslovgivning og store innbyrdes lønnsforskjeller, innebærer imidlertid noe helt annet og var en av hovedgrunnene til at britene stemte for brexit.

En unik mulighet

Gjennom folkeavstemninger har både det norske og det britiske folk sagt nei til medlemskap i EU, nettopp fordi det griper for dypt inn i den nasjonale suvereniteten. I sin tale til landsmøtet i det konservative partiet 2. oktober i år, fastslo Storbritannias statsminister Theresa May at det vil bli en slutt på EU-lovene i Storbritannia og at det skal fremforhandles en avtale mellom et uavhengig og suverent Storbritannia og EU. Den norske regjeringen burde hente inspirasjon i slike uttalelser og se de som en mulighet til nye og bedre avtaler med EU for Norge. Men selv for de som ønsker å holde fast på EØS, vil det være et alvorlig feilsteg å ikke benytte muligheten som brexit gir til å forsterke EFTA som handelsblokk.

Brexit har gitt Norge en unik sjanse til å redefinere vår rolle i Europa og verden. Den må ikke forspilles, slik den så langt har blitt gjort av regjeringen.

Les også:

Polens statsminister vil ha brexit-kompromiss

Redd Barna ber EU flytte migranter fra overfylte leirer

– Briter kan betale for personlig EU-medlemskap