Billigere ribbe i 2018 enn i 1983: – Må spørre seg om bonden får godt nok betalt
Juleribba er billigere nå enn for 35 år siden, viser en ny undersøkelse. – Ikke bærekraftig, sier forbrukerøkonom.
En annonse fra 1983 viser at prisen på ribbe var 46,90 kroner per kilo på tilbud. Førprisen lå på 68,50 kroner.
En undersøkelse ABC Nyheter har gjennomført, viser at prisen på ribba har gått ned. Fire forskjellige ribbealternativer hos Rema 1000, Extra og Kiwi har en snittpris på 62 kroner per kilo.
Justert med konsumprisindeksen skulle ribba til 68,50 kroner i 1983, kostet 183 kroner i dag. Dette tilsvarer en økning på 167 prosent.
Lars Petter Bartnes, leder for Norges Bondelag, mener man ikke kan forvente at prisen på landbruksprodukter skal følge konsumprisindeksen så langt tilbake.
– Landbruket har vært gjennom en enorm produktivitetsvekst i denne perioden. Forbedringer i blant annet avl og foring har ført til at svinebonden i dag må legge inn mindre penger og arbeidstimer i et kilo kjøtt enn i 1983. Dette gir også lavere priser til forbrukeren, sier han til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Skaper en unaturlig distanse
Bartnes sier at Norges Bondelag mener at prisen på produktet til forbrukeren må reflektere kostnaden det faktisk er ved å produsere det.
– Bak et kilo norsk ribbe av høy kvalitet ligger fortsatt betydelig arbeid og investeringer fra bondens side. Når prisen på landbruksprodukter dumpes, som de gjør i «priskriger» mellom kjedene fra tid til annen, oppstår en urealistisk forventning hos forbrukerne om hva produktet burde koster. Det skaper også en unaturlig distanse til hvordan dette er produsert, påpeker han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEnorm utregning: Så ille er kjøtt for miljøet
– Det blir som med bleier
Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, sier det er interessant å registrere at ribba er billigere i dag enn for 35 år siden.
– Selv om dette oppleves som gode nyheter for folk som handler ribbe, må man spørre seg om hvor bærekraftig produksjonen av kjøttet er, eller om bonden får godt nok betalt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Som kjent bruker vi mye penger på mat i julen, og det gjelder for butikkene å få en så stor del av kaka som mulig. Det blir litt som med prisen på bleier, den settes lavt for å tiltrekke folk som da handler andre ting, påpeker Reitan overfor ABC Nyheter.
Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, sier tall fra SSB viser at en mindre andel av våre samlede konsumutgifter går til mat.
– Utgiftsandelen har sunket gradvis fra 20 prosent i 1980 til 11 prosent i 2017. En av grunnene er at kjøpekraften har gått opp, i tillegg har mat blitt billigere fordi vi importerer mer varer fra utlandet som produserer til en lavere kostnad, sier hun til ABC Nyheter.