Biff og soya er viktigere enn klodens overlevelse. Det er til å gråte av

Dette satellittbildet fra 15. august 2019 viser en skogbranns herjinger i Rondonia, Brasil.
Dette satellittbildet fra 15. august 2019 viser en skogbranns herjinger i Rondonia, Brasil. Foto: AP/NTB Scanpix

Hvor lenge skal verden fortsette å sette økonomisk, egoistisk og kortsiktig vinning foran fellesskapets beste?

Kommentar: Elisabeth Bergskaug
Journalist, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Stopp verden, jeg vil av.

Kloden står ovenfor en klimakrise som truer med å ødelegge hele livsgrunnlaget vårt. Hvordan responderer menneskeheten på denne trusselen? Blant annet ved å intensivere avskogingen og ødeleggelsen av Amazonas. Nå brenner skogen som aldri før, i et omfang som er vanskelig å fatte.

Den enorme regnskogen kalles «verdens lunger» av en grunn. Skogen står for omtrent en fjerdedel av CO2-opptaket til alle verdens skoger. Hvis Amazonas forsvinner, tilsvarer det 140 år(!) med menneskeskapte klimagassutslipp, ifølge Regnskogfondet.

Det setter hjemlige diskusjoner om elbilpolitikk, gjenvinning og trafikkreduksjon i byene i et dystert perspektiv. Jeg er tilhenger av at Norge bidrar til å redusere sine klimagassutslipp med lokale tiltak. Alle monner drar. Men hvis ikke vi klarer å stoppe det som skjer i Amazonas nå, vil vi, menneskeheten, ødelegge for oss selv og alle andre gode klimatiltak som finnes.

«Verdenssamfunnet når ikke klimamålene uten denne skogen», har klima- og miljøminister Ola Elvestuen sagt til Klassekampen.

Han har rett. Og nå står Amazonas i fare for å forsvinne. Tanken gir meg lyst til å legge meg ned i fosterstilling å gråte. Det føles som om det globale fellesskapet er i ferd med å ta et stort steg nærmere avgrunnen, og det gjør vondt å se på.

Amazonas brenner - dette skjer:

  • Den brasilianske romfartsmynidigheten INPE opplyser om at avskogingen i Amazonas øker kraftig. I juni var den opp 88 prosent, skriver NRK.
  • Det har aldri blitt registert så mange branner i Amazonas i løpet av et år, som det har blitt så langt i 2019. 73.000 branner, ifølge INPE.
  • Antall branner har økt med 83 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, viser satellittdata fra Brasils institutt for romforskning (INPE), ifølge BBC.
  • Rundt 2253 kvadratkilometer av regnskogen ble ødelagt av menneskeskapte branner i juli. Dette er 278 prosent mer enn i samme periode i 2018.
  • Brasils president Jair Bolsonaro anklaget onsdag ikke-statlige organisasjoner for å sette fyr på regnskogen fordi de ikke lenger får noen penger fra staten. Men han la ikke fram bevis for påstanden, skriver nyhetsbyrået Reuters. Han sa også at de jobber med å få brannene under kontroll.
  • Regnskogfondet mener imidlertid det ikke er noen tvil om at brannene er knyttet til avskoging.
  • Bolsanaros kritikere mener avskogingen øker i tempo og omfang fordi han har oppmuntret bønder og skogeiere til hogst.
  • Bolsonaro har tidligere anklaget INPE for overdrivelse og manipulering av data. Selv har han stilt seg tvilende til at klimaendringene er menneskeskapte.
  • I dag er omtrent 19 prosent av brasiliansk Amazonas avskoget.
  • Norge besluttet sist uke å holde tilbake en utbetaling på 300 millioner kroner fordi det i juli ble registrert en tredobling i avskoging sammenlignet med samme måned i fjor.

Kilde: NTB, NRK, Regnskogfondet.

Vi kan miste viktig matjord

Forskere sier vi nærmer oss vippepunkt. The point of no return. Regnskog produserer regn, som igjen danner grunnlaget for at regnskogen fortsetter å eksistere. Det er vanskelig å få en urørt regnskog til å brenne fordi det er så vått.

Amazonas har imidlertid vært utsatt for nærmest konstant avskoging i 40 år og er på ingen måte urørt lenger. Drøyt to millioner kvadratkilometer av Amazonas er avskoget eller skadet. Det slipper ned mer sollys til skogbunnen, skogen blir tørrere og lettere antennelig.

Fortsetter brannene og avskogingen som herjer Amazonas nå i samme tempo, kan regnskogen forsvinne. Ikke bare kan den forsvinne, den vil forsvinne. Og hva skjer da? Forskere har prøvd å finne ut av det, men har ikke sikre svar.

Fortsetter brannene og avskogingen som herjer Amazonas nå i samme tempo, kan regnskogen forsvinne. Ikke bare kan den forsvinne, den vil forsvinne. Og hva skjer da?

Dette tror de: Temperaturen stiger, mengden nedbør reduseres. Det er slett ikke sikkert at regnskogen vil komme tilbake igjen. Den kan bli erstattet av savanne-landskap, eller enda verre: ørken. Da er det ikke lenger mulig å drive jordbruk av noe som helst slag.

Verden mister ikke bare sin lunge og fremskynder den globale oppvarmingen kraftig. Vi mister også muligheten til å dyrke mat i et svært stort område.

Norge er feige i handelspolitikken

Jeg er redd. Jeg er sint. Jeg er lei meg. Amazonas brenner, og det virker ikke som om alvoret synker inn hos verdens maktelite. Spesielt ikke den norske.

Ja, Norge har frosset utbetalinger på 300 millioner kroner til det såkalte Amazonas-fondet, fordi Brasils høyreradikale president Jair Bolsonaro har brutt sin del av avtalen. Han gikk til valg på mer næringsutvikling i Amazonas, og må tillegges hovedskylden for en intensivert ødeleggelse av regnskogen.

At Norge har frosset utbetalingen hjelper lite når politikken ikke følges opp i alle ledd.

Jeg er redd. Jeg er sint. Jeg er lei meg. Amazonas brenner, og det virker ikke som om alvoret synker inn hos verdens maktelite.

Norge er gjennom Efta i ferd med å avslutte forhandlingene om en frihandelsavtale med den søramerikanske handelsblokken Mercosur, hvor Brasil er det største medlemmet. Miljøorganisasjoner i Norge og Brasil har krevd at Norge bruker forhandlingene til å legge press på Brasil og få stanset angrepet på Amazonas-avtalen.

Det er imidlertid helt uaktuelt for Norge å gjøre, ifølge nærings- og fiskeriminister Torbjørn Røe Isaksen (H). For det høster han kritikk fra opposisjonen i SV, MDG og Ap.

– Hvis Norges klimapolitikk skal bety noe, så må klima også bety noe i vår handelspolitikk, utenrikspolitikk og oljefondets investeringer, sier generalsekretær i WWF Bård Vegar Solhjell til Klassekampen.

Jeg er enig. Politikernes mange festtaler om alt det flotte Norge gjør for å redde klimaet skjærer skingrende falsk så lenge det kun gjelder valg som er enkle å ta. Norge bør stå opp for fremtiden vår og stille krav til Brasil.

Les også: Hogsten i Amazonas skyter fart

Nok en gang havner klimaet i andre rekke

Avskoging og brannene i Amazonas skyldes økonomiske interesser. Gruvedrift og tømmerdrift i området fører til avskoging. Lokale bønder vil utvide beitemarker for storfe-kyr så de kan produsere mer biff. De vil utvide sine dyrkekarmer for soyabønner for å møte en stadig større global etterspørsel etter planten. Selv om det er game over for alle bøndene hvis regnskogen forsvinner og klimaet blir uegnet for jordbruk.

Norsk oppdrettslaks er storforbrukere av brasiliansk soya. Nordmenn spiser mer enn gjerne biff fra Brasil, selv på bekostning av regnskogen.

Det viktigste er at noen tjener penger og at forbrukere får alle verdens valgmuligheter uten å tenke på konsekvensene. Klimaet og kloden kommer som vanlig i andre rekke.

Derfor vil Norge og regjeringen fortsette importen av brasilianske produkter som bidrar til ødeleggelsen av regnskogen, for å tilfredsstille norske forbrukere og for å videreutvikle egen næring. Det er tydeligvis viktigere enn å sette hardt mot hardt i forhandlingene om en frihandelsavtale, og kreve at Brasil følger forpliktelsene i Amazonas-avtalen for at det skal bli noen avtale.

Slik kommer økonomiske, egoistiske og kortsiktige interesser foran klodens og fellesskapets beste, nok en gang. Det viktigste er at noen tjener penger og at forbrukere får alle verdens valgmuligheter uten å tenke på konsekvensene. Klimaet og kloden kommer som vanlig i andre rekke.

Kilder: Regnskogfondet, Klassekampen, NTB, NRK, the Guardian.

P.S. Disse nyhetene gir meg litt håp. Kanskje er det ikke for sent å redde regnskogen.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært