Verden

WHO-krisedirektør: – Verden kan ha noe å lære av Sveriges håndtering

WHOs seksjonsleder for Europa roser Sveriges håndtering av coronaviruset, men påpeker samtidig at metoden ikke nødvendigvis ville ha vært like suksessfull i andre land.

Epidemiolog Anders Tegnell har vært de svenske myndighetenes ansikt for corona-håndteringen.
Publisert Sist oppdatert

Det rapporteres om mørketall i flere europeiske land, og flere stålsetter seg for det som trolig vil bli en hard vinter, skriver CNN.

Likevel vegrer land seg fra å gå tilbake til total nedstenging av samfunnet, deriblant Frankrike og Spania. I stedet velger myndigheter å innføre lokale strenge tiltak, og komme med anbefalinger på nasjonalt nivå. En tilnærming ikke ulik den Sverige valgte under pandemiens første smittebølge i vår.

Kan ha noe å lære av Sverige

Direktøren for Centre for Evidence-Based Medicine ved Oxford universitet har tidligere kalt tiltakene et «skifte i svensk retning», noe Storbritannias utenriksminister Dominic Raab benekter til The Guardian. Men ifølge Verdens helseorganisasjons regionale krisedirektør for Europa Dorit Nitzan kan det være verdt å vende blikket i retningen av Sverige.

WHOs krisedirektør for Europa Dorit Nitzan tror vi «må lære å leve med viruset». Foto: Martial Trezzini / AP/NTB
WHOs krisedirektør for Europa Dorit Nitzan tror vi «må lære å leve med viruset».

– Verden kan ha noe å lære av det skandinaviske landet, sier Dorit Nitzan til The Guardian.

Nitzan løfter frem Sveriges valg om å aldri gå i total nedstenging, og heller komme med anbefalinger til befolkningen, og mener det kan vise seg å være en mer bærekraftig løsning. Hun hevder at folks velvilje til å følge anbefalingene av fri vilje vil kunne gjøre situasjonen lettere å håndtere nå som vi må «lære å leve med viruset».

Nitzan er likevel klar på at dette ikke er et «en størrelse passer alle»-tilfelle, og at det som i fremtiden kan vise seg å ha fungert for Sverige ikke nødvendigvis ville ha fungert like godt i andre samfunn.

– Det er viktig å tilpasse tiltakene til befolkningens generelle mønster og kultur, sier Nitzan til The Guardian.

Anbefalinger i stedet for forbud

Under første smittebølge stengte Sverige universiteter og skoler for alle over 16 år, men lot barneskoleelever fortsette å gå på skolen. De innførte også forbud mot samlinger på over 50 personer. Bortsett fra dette var alle andre tiltak anbefalinger, og ikke pålegg eller forbud. Befolkningen ble anbefalt å holde seg hjemme, og butikker, barer, restauranter og treningssentre fikk holde åpent uten at munnbind ble anbefalt.

Sveriges løsning ble møtt med kritikk både innad og utad Sverige, og landet valgte ved flere tilfeller å gå i mot WHOs anbefalinger. I mai rapporterte landet den høyeste dødsraten i Europa. Ifølge The Guardian er dødsraten per innbygger fortsatt ti ganger høyere enn hos sine naboer Finland og Norge.

La ansvaret i innbyggernes hender

Ifølge professor for folkehelse ved Genéve universitet Antonie Flahault vil Sveriges håndtering kunne vise seg å gjøre den kommende tiden lettere for både befolkningen og myndighetene.

– Myndighetene fikk innbyggerne til å forstå at de må bidra i kampen mot viruset uten tvang, sier Flahault til The Guardian.

Det er fortsatt for tidlig å fastslå hvilke utfall de forskjellige tilnærmingene til smitteverntiltakene vil få.