Vladimir Putins 22 år ved makten

Nyttårsaften 1999: Russlands første demokratisk valgte president kaster inn årene. President Boris Jeltsin har med nød og neppe unngått å bli stilt for riksrett i mai samme år og hadde byttet tre statsministre i 1999.

Likevel kom det som et sjokk da han på millenniets siste dag annonserte at han trakk seg fra vervet med umiddelbar virkning. Erstatteren måtte etter loven bli den ferske statsministeren, frem til nytt valg kunne holdes. Dermed rettes for første gang verdens øyne seg mot Vladimir Putin.

Les også: Boris Jeltsin: Fra frigjøringshelt til alkoholisert klovn

Talte til nasjonen første dag

Den tidligere KGB-agenten og FSB-sjefen kom inn som ukjent visestatsminister 9. august 1999. Senere samme dag ble han utnevnt som statsminister da Sergej Stepasjins regjering måtte gå av.

Nå skulle han holde nyttårstalen til det russiske folk etter kun timer i forveien ha fått oppdraget om å ta over styringen av landet.

– Statslederembetet har blitt gitt til meg i dag. Presidentvalg vil bli holdt om tre måneder. Jeg lover dere at det vil ikke bli noe maktvakuum, ikke ett eneste minutt, sa Putin i talen. Han lovet også at ethvert forsøk fra noen på å handle i strid med russisk lov ville bli resolutt håndtert.

– Staten vil stå støtt i å beskytte ytringsfrihet, tankefrihet, trykkefrihet og eierskapsrettigheter. Dette er fundamentale elementer i et sivilisert samfunn, sa han videre.

Se video: Hør Putins første tale som russisk president i 1999 i videoen under. (videoen er tekstet på engelsk)

Garanterte Jeltsin immunitet

22 år senere er det klart at mye har endret seg i Putins Russland. Selv om han hadde rollen fra nyttårsaften 1999, var det først etter valget i mars at Vladimir Putin 7. mai 2000 ble tatt i ed som Den russiske føderasjonens andre valgte president.

Da hadde han allerede gitt sin forgjenger garantert immunitet mot alle korrupsjonsanklager. Et drøyt år senere kom det en lov som også sikret fremtidige presidenter den samme immuniteten.

Allerede i sin korte tid som statsminister hadde han bygget opp et rykte som en sterk leder med en hard linje mot både tsjetsjenske opprørere og generelt kriminaliteten i landet.

Les også: Eksperter: Misnøye i kretsen rundt Vladimir Putin

Putins første krise: Kursk

Den første presidentperioden ble preget av store endringer i den russiske administrasjonen. Det ble innført omfattende reformer både på rettsvesenet, skattesystemet og det ble endringer i den føderale strukturen.

Putins første krise kom med Kursk-katastrofen 12. august 2000. Ubåten i Oscar-II-klassen sank til bunns i Nordishavet etter en eksplosjon om bord. Til tross for at deler av mannskapet overlevde i flere timer, omkom til slutt samtlige 115 om bord.

Putin ble anklaget for å sole seg på sitt sommersted i Sotsji i stedet for å be Nato om hjelp for å redde besetningen. Etter russisk standard fikk de etterlatte rekordhøye økonomiske erstatninger.

Russland rammet av terror

Da mellom 40-50 terrorister fra Tsjetsjenia tok 850 personer i Dubrovka-teateret i Moskva som gissel, utløste det en ny krise for presidenten. Gisseltakerne truet med å drepe samtlige gisler om ikke alle russiske soldater trakk seg ut av Tsjetsjenia betingelsesløst. Det kravet var aldri aktuelt for Putin å ettergå.

På den tredje dagen av gisselaksjonen gikk russiske Spetsnaz-styrker til motangrep mot terroristene. Offisielt ble 129 gisler og 39 terrorister drept, mens over 700 ble skadet.

I 2004 skjedde det et nytt terrorangrep, med gisseldramaet på en barneskole i Beslan i Nord-Ossetia. Igjen var det tsjetsjenske terrorister som krevde russisk tilbaketrekning fra Tsjetsjenia. Igjen gikk russiske sikkerhetsstyrker til motangrep den tredje dagen og denne gangen ble tapstallene enda mer grusomme. Denne gangen ble minst 338 mennesker drept, hvorav 155 av dem var barn.

Russiske og nord-ossetiske myndigheter ble sterkt kritisert for utviklingen i dramaet.

Da Beslan-angrepet skjedde hadde Putin blitt valgt til sin andre presidentperiode etter å ha fått 71 prosent av stemmene ved valget. Til tross for kritikk for håndteringen av begge terroraksjonene, falt ikke Putins popularitet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Angrep mot oligarker og Vesten

Han begynte å få større kontroll over oligarkene og før valget i 2003 fikk Putin arrestert og fengslet Mikhail Khodorkovskij, som da var en av verdens rikeste menn, for økonomisk kriminalitet. Khodorkovskij, som var en kjent kritiker av presidenten, mente selv at prosessen mot ham var politisk motivert.

I 2007 tok Putin også et kraftig oppgjør med USA under en sikkerhetskonferanse i München i Tyskland, der han mente landet gjorde verden til et farligere sted.

Han mente USAs tendens til å handle på egen hånd hadde forverret konflikter og gjort verden mer utrygg. Det er farlig når stater bruker makt uten å ha støtte fra FNs sikkerhetsråd, sa han.

– Ingen føler seg trygge lenger, fordi ingen kan gjemme seg bak folkeretten, sa den russiske presidenten. Putin sa at USA vil at det bare skal finnes ett eneste maktsentrum i verden.

– Det har ingenting med demokrati å gjøre. For demokrati innebærer at flertallets meninger veies opp mot mindretallets meninger. Folk forsøker hele tiden å lære oss demokrati, men de som skal lære oss, vil ikke lære selv, sa Putin. Han henviste til Irak-krigen i 2003 der USA gikk inn i landet uten FNs godkjennelse.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Forgiftet forhold til Storbritannia

Forholdet til Storbritannia surnet allerede i 2003, da britene ga politisk asyl til oligarken Boris Berezovskij. I 2006 ble forholdet enda dårligere da Storbritannia pekte på at Russland sto bak forgiftningen av tidligere KGB-agent Alexander Litvinenko i London. I 2018 ble også Sergej Skripal forsøkt forgiftet i Salisbury. Igjen pekte britisk etterretning mot Kreml.

I 2008 kunne ikke Putin stille til gjenvalg igjen, men de fleste mente han fortsatt styrte skuta, da han støttet Dmitrij Medvedev som sin etterfølger. Putin gikk så inn i en rolle statsminister.

Samme år invaderte Russland Georgia etter at republikken Sør-Ossetia krevde selvstendighet fra Georgia. Russiske «fredsbevarende styrker» ble sendt inn i landet etter at georgiske soldater hadde rykket inn i Sør-Ossetia. Det var Medvedev som var president under den russiske fremrykkingen, men Putin benyttet anledningen til å anklage USAs president George W. Bush for å ha fremprovosert konflikten med påstander om at amerikanerne ville påvirke valget i landet.

Putin kom også med sterk kritikk mot den Nato-ledede intervensjonen i Libya i 2011.

Styrte Medvedev

I fireårsperioden Putin satt som statsminister, ble han ofte sett i tospann med presidenten og av mange ansett som den som hadde den reelle makten. Medvedev fikk også i 2011 endret presidentperioden til å utvides til seks år, så når Putin tok over igjen i 2012 kunne han sitte til 2018.

Til tross for en overlegen valgseier, var det store demonstrasjoner mot Putin etter valget. Demonstrasjonene førte til flere arrestasjoner og en stadig innstramming av opposisjonell massemønstring. Det ble også gjort andre innstramminger på ytringsfrihet og et forbud mot «positiv informasjon til mindreårige om blant annet homoseksualitet».

Putin kunne sole seg i glansen under vinter-OL på hjemmebane i Sotsji, der Russland tok flest medaljer. Riktignok mistet landet flere av medaljene i ettertid etter dopingavsløringer. Avsløringene førte også til at russiske utøvere ikke fikk delta i idrettsarrangementer under russisk flagg.

Sanksjoner etter Krim

Under Ukraina-krisen benyttet Kreml anledningen til å annektere Krim-halvøya til store internasjonale protester. Putin fikk også mye internasjonal kritikk for støtten til Assad under borgerkrigen i Syria.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Siden Krim-annekteringen i 2014 har Russland vært under sanksjoner fra vestlige land. Russiske interesser er også anklaget for å ha stått bak forsøk på valgjuks i land, inkludert Frankrike, Storbritannia og ikke minst i USA i 2016 da Donald Trump ble valgt til president.

I 2018 skulle igjen verdens idrettsøyne rettes mot landet, da Russland arrangerte fotball-VM. Hjemmelaget gikk overraskende nok helt til kvartfinalen i mesterskapet.

Det var året han også gikk inn i sin fjerde presidentperiode, som varer til 2024. Med de siste endringene av grunnloven har Putin også mulighet til å stille på nytt for en periode frem til 2030.

Den fjerde perioden har så langt vært preget av pandemi og etterfulgt av krigen i Ukraina. Med stadig flere helsespeskulasjoner er det også usikkert om dette er siste runde med Putin, eller om han vil fortsette jerngrepet på landet ut også dette tiåret.