Viruseksperten ledet jakten på coronaviruset – nå legger han seg flat

– Nå, ett år senere, innser jeg at jeg tok fullstendig feil på nesten alle punkter, sier Holmes.

10. januar 2020 gikk forsker Edward Holmes ut offentlig med det første SARS-CoV-2-genomet. Genom er den arvemessige informasjonen til en organisme som er kodet inn i organismens DNA eller, hos noen virus, i deres RNA. Siden har mer en to millioner genomer av coronaviruset blitt sekvensert og publisert, noe som har gitt forskere mulighet til å danne seg et særdeles godt inntrykk av hvordan viruset har utviklet seg.

Holmes' teori

Tidlig i pandemiens forløp begynte forespørslene om å kunne tegne et bilde av hvordan coronaviruset kom til å utvikle seg. Holmes liker ikke å komme med spådommer, men valgte omsider å dele sine tanker, skriver Science Magazine. I mai 2020, fem måneder etter at han begynte å studere viruset på fulltid, kom han med sitt anslag.

• Viruset kommer trolig til å utvikle seg slik at det klarer å snike seg forbi enkelte folks antistoffer
• Det vil trolig bli svakere
• Vi vil trolig se lite endring i virusets smitteevne

Kort oppsummert anslo eksperten at virusets evolusjon ikke ville spille en stor rolle gjennom pandemien.

Så kom delta-varianten.

Delta tok verden med storm

Holmes fikk rett i at viruset utviklet seg til å bedre kunne snike seg forbi folks antistoffer. Forskeren forutså imidlertid ikke at viruset skulle utvikle seg til å bli mer smittsomt og forårsake alvorlig sykdom hos unge mennesker.

Delta, som i stor grad står for de store smitteutbruddene i dag, er en av fire varianter klassifisert som «årsak til bekymring» hos Verdens helseorganisasjon, og er radikalt forskjellig fra det viruset verden først møtte i Wuhan i slutten av 2019. Den smittsomme varianten har tvunget myndigheter i land som tidligere hadde kontroll på smitten, til å få fortgang i vaksineringen og innføre strenge smitteverntiltak. Et av de landene er New Zealand, som ble hyllet for å ha klart å knekke smitten da viruset først nådde landet i 2020.

Utløser en evolusjonær konkurranse

Forsker Aris Katzourakis ved Oxford University frykter at vi ikke har sett det verste av pandemien. Den stadig voksende immuniteten i befolkningen vil utløse en slags evolusjonær konkurranse mellom antistoffene og viruset, hvor coronaviruset vil måtte utvikle seg raskere og mer radikalt. Samtidig sliter store deler av verden med økende smitte, noe som gir viruset flere sjanser til å mutere.

Etter en ett og et halvt år lang bli-kjent-periode mener forskerne likevel at det fremdeles er like vanskelig å tegne et bilde av hvordan fremtiden med viruset vil kunne se ut.

– Vi er langt bedre til å forklare fortiden enn vi er til å forutse fremtiden. Dette er ikke fysikk, og her innser du ikke hva som skjer før det har skjedd, forklarer Katzourakis til den britiske avisen Independent.

– Viruset muterer sterkere

Forskerne står imidlertid ikke på bar bakke, og har brukt erfaringer fra tidligere pandemier og epidemier, deriblant spanskesyken. De anser det som sannsynlig at coronaviruset vil utvikle seg til å bli mer smittsomt enn det delta-varianten er nå.

– Vi har all grunn til å tro at dette viruset vil fortsette å bli kjent med oss mennesker og mutere sterkere, sier biolog Andrew Read.

Forskerne forventer også at coronaviruset med tiden vil kunne bli mer dødelig, slik som svineinfluensaen som forårsaket spanskesyken har blitt. De første tegnene på at coronaviruset kom til å utvikle seg i en lignende retning kom tidlig i 2020, da varianten D614G ble oppdaget. Mutasjonen ble bevist til å kunne påvirke virusets piggprotein og dermed gi det bedre smitteevne. Varianten spredte seg raskt i verden, og alle nåværende varianter er etterkommere av D614G. Siden da har varianten alpha, som er 50 prosent mer smittsom, blitt bekreftet oppdaget i Kent i England, og varianten delta, som igjen er mellom 40 og 60 prosent mer smittsom enn alfa, blitt oppdaget i India.

Holmes tatt på senga

Holmes ble tatt på senga og innså at han hadde undervurdert coronaviruset.

– Viruset har klatret tre steg i smitteevne på bare ett år, og nettopp dette kom som en stor overraskelse for meg. Jeg hadde åpenbart ikke forstått hvor voldsomt dette viruset ville komme til å utvikle seg, forteller Holmes.

Forskere verden over stiller seg bak Holmes, som mener at coronaviruset skiller seg ut. Aldri før har forskere observert et såkalt novel virus, altså et virus som ikke tidligere er registrert, spre seg så raskt og utvikle seg så voldsomt.

– Virusets evolusjon har vist seg å bli et kvikksandområde for evolusjonære biologer, sier Holmes, som mener at vi må gå bort i fra teorien om at virus generelt utvikler seg til å bli mindre farlige med tiden.