Vil sende de tilbake til Taliban: – Liv kan stå i fare

Denne uken møtte EU-kommisjonen representanter for Taliban til formelle samtaler i Brussel.

Temaet var retur av afghanske statsborgere som ikke har rett til å oppholde seg i EU.

Første på mange år

Møtet er det første av sitt slag i Brussel siden Taliban tok makten i Afghanistan i 2021.

For NOAS, en organisasjon som jobber som arbeider for å fremme asylsøkeres rettssikkerhet i Norge, er det ikke bare møtet i seg selv som vekker bekymring, men hva samtalene handler om.

– For NOAS' del handler det om at vi mener det er svært stor usikkerhet knyttet til å skulle returnere mennesker til Afghanistan i dag. Dels skyldes det hvordan regimet behandler sin egen befolkning, og at ikke kan være trygge på at det sikkert å vende tilbake, Sier Almaas.

Han viser til hvordan Taliban-regimet behandler sin egen befolkning, og mener situasjonen i landet fortsatt er for ustabil til at mennesker kan sendes tilbake.

– Vårt utgangspunkt er at det er usikkert å returnere mennesker til Afghanistan i dag. Etter norske konvensjoner har vi en plikt til ikke å gjøre det. Det er det viktigste for NOAS, sier Almaas.

Frykter at Norge følger etter

EU understreker at samtalene med Taliban ikke innebærer noen formell anerkjennelse av regimet. Ifølge EU handler dialogen om tekniske samtaler knyttet til retur av afghanske borgere.

Almaas mener likevel at møtet kan få betydning også for Norge.

– Dette er jo en EU-dialog, sånn sett er Norge utenfor den. Men vi har likevel valgt å slutte oss til bekymringen, sammen med andre europeiske organisasjoner, fordi Norge gjerne følger det EU gjør, sier Almaas.

Les også: 2,4 millioner flyktninger trenger å bli bosatt på nytt

– Et helt grunnleggende prinsipp

EU-landene som har presset på for samtaler med Taliban, har særlig vist til retur av personer som er dømt for alvorlig kriminalitet eller som utgjør en sikkerhetsrisiko.

Almaas sier NOAS først og fremst vurderer saken ut fra spørsmålet om beskyttelse.

– Dette handler om at man ikke skal bli sendt tilbake til en situasjon hvor man risikerer egen sikkerhet, inkludert eget liv. Det er et helt grunnleggende prinsipp innen flyktningbeskyttelse, sier han.

På fagspråket kalles prinsippet non-refoulement. Det innebærer at mennesker ikke skal sendes tilbake til et land der de risikerer forfølgelse, tortur eller alvorlige overgrep.

– Krysser man den streken, så har man svekket asylinstituttet kraftig, sier Almaas.

Afghanistan er ikke trygt

På spørsmål om hvor den juridiske grensen går for når retur til Afghanistan kan være i strid med non-refoulement-prinsippet, svarer Almaas at det ikke finnes faglig grunnlag for å si at landet er trygt.

– Det er ingen uavhengige eksperter som i dag sier at det er trygt å returnere til Afghanistan, sier han.

Han mener en retur til Taliban-styrte Afghanistan innebærer stor risiko.

– Man tar en stor risiko ved å returnere et menneske til et slikt land. Deres grunnleggende rettigheter, inkludert liv og helse, kan stå i fare, sier Almaas.

Også ved alvorlig kriminalitet

Almaas får spørsmål om hvordan NOAS vurderer retur av personer som har beskyttelsesstatus, men som senere dømmes for alvorlig kriminalitet i Norge eller Europa.

Han understreker at kriminalitet ikke er NOAS' primære arbeidsfelt, men mener returspørsmålet likevel må vurderes ut fra hvilken risiko personen møter ved retur.

– Utgangspunktet vårt er alltid beskyttelse. Hva mennesket har gjort eller ikke gjort, er i denne sammenheng sekundært. Det handler om risikoen mennesket utsettes for ved å bli returnert, sier han.

– Vår bekymring er at folk risikerer liv og helse ved å bli returnert til et land som ikke kan gi de rettssikkerhetsgarantiene som forutsettes, sier Almaas.

NOAS mener situasjonen i Afghanistan er så alvorlig at retur ikke kan forsvares for noen grupper i dag.

– Per i dag er ikke Afghanistan trygt for noen å bli returnert til, sier Almaas.

Les også: Enda et desperat forsøk på å bremse innvandringen

Advarer mot legitimering av Taliban

Samtidig mener NOAS at dialogen med Taliban kan få politiske konsekvenser, selv om EU sier at møtet ikke innebærer diplomatisk anerkjennelse.

– Problemet ligger i at man har en dialog med et regime man mener ikke er legitimt, og gjennom dialogen er man også med på å gi en de facto-anerkjennelse, sier Almaas.

Han mener EU forsøker å balansere to hensyn samtidig: ikke å anerkjenne Taliban, men likevel forhandle med regimet om retur.

nyheter

Rekordmange nye fordrivelser grunnet krig og konflikt

Men han mener risikoen er tydelig:

– Dette åpner døren for videre legitimering og anerkjennelse av regimet, og det er det ingen av statene som sier at de ønsker, sier han.

Ber Norge stå på flyktningkonvensjonen

Almaas mener Norge ikke nødvendigvis kan endre EUs kurs, men at norske myndigheter bør være tydelige på egne prinsipper.

– Norge bør stå på både menneskerettighetene og ikke minst flyktningkonvensjonens grunn – at mennesker ikke skal risikere å bli sendt tilbake til situasjoner som utgjør en fare for deres liv og helse, sier han.

EU-kommisjonen har uttalt at 15 medlemsland deltok i møtet i Brussel. Samtalene skal være en oppfølging av tekniske samtaler som fant sted i Kabul i januar 2026.

Taliban-delegasjonen fikk innvilget éndagsvisum til Belgia i forbindelse med møtet.

EU anerkjenner ikke Taliban-administrasjonen formelt.