Nye Norge

Vil endre grunnloven – åpner for en ekstra kongelig reserve

Tirsdag skal Stortinget stemme over et forslag som kan gjøre det mulig for kronprinsesse Ingrid Alexandras fremtidige barn å overta kongens oppgaver.

Kronprinsesse Ingrid Alexandra med tiara, ordensbånd og medaljer ved middagsbord på Slottet.
Blir forslaget vedtatt, får det ingen umiddelbar praktisk betydning. Først når Ingrid Alexandra eventuelt får et barn som oppfyller kravene, vil Norge ha mulighet til å bruke en ekstra kongelig regent.
Publisert Sist oppdatert

Hva skjer dersom både kong Haakon og kronprinsesse Ingrid Alexandra er syke eller befinner seg i utlandet?

Etter dagens regler må regjeringen selv overta statsoverhodets oppgaver.

Nå vil Stortinget åpne for at også neste generasjon i arverekken kan tre inn.

Forslaget innebærer at et fremtidig barn av kronprinsessen kan fungere som regent dersom barnet er neste i arverekken etter henne, har fylt 18 år og avlagt ed.

Skal sikre regjeringsskifter

Bak forslaget ligger et problem som sjelden oppstår, men som kan bli vanskelig ved et regjeringsskifte.

Hvis både kongen og kronprinsessen er forhindret, må regjeringen selv utføre statsoverhodets oppgaver. Det kan bety at en avtroppende regjering får ansvar for å håndtere sitt eget regjeringsskifte.

Forslaget ble fremmet i september 2024 av Sverre Myrli (Ap), Carl I. Hagen (Frp), Marit Arnstad (Sp), Trond Helleland (H), André N. Skjelstad (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

De seks politikerne mener dagens ordning kan skape problemer dersom en regjering faller eller går i oppløsning samtidig som både kongen og tronarvingen er forhindret.

I grunnlovsforslaget peker de på at regjeringen i en slik situasjon i teorien har myndighet til både å avskjedige seg selv og utnevne en ny regjering. Det er imidlertid etablert praksis at regjeringen ikke omdanner seg selv uten medvirkning fra monarken eller en regent.

Med en ekstra regent vil risikoen for en slik situasjon bli mindre.

Forslagsstillerne mener også at ordningen kan gi neste generasjon verdifull erfaring med kongelige oppgaver.

Reagerer på kong Haakons spør: Utfordrer monarkiets eksistensgrunnlag

Enstemmig støtte

I juni 2026 anbefalte en samlet kontroll- og konstitusjonskomité å vedta grunnlovsendringen.

Tirsdag 3. november skal Stortinget behandle forslaget sammen med flere andre grunnlovsendringer.

– Det er litt ekstra høytid i stortingssalen på slike dager, for som stortingsrepresentanter har vi et særlig ansvar for å verne om og utvikle Grunnloven, uttaler stortingspresident Masud Gharahkhani i en pressemelding.

En grunnlovsendring krever minst to tredjedels flertall, og minst to tredjedeler av representantene må være til stede.

Blir forslaget vedtatt, får det ingen umiddelbar praktisk betydning. Først når Ingrid Alexandra eventuelt får et barn som oppfyller kravene, vil Norge ha mulighet til å bruke en ekstra kongelig regent.