Reagerer på kong Haakons spøk: – Utfordrer monarkiets eksistensgrunnlag

«Som dere sikkert skjønner, så er det er ikke bare-bare å bli konge over natta. Da kommer det godt med å ha 35 års erfaring som mellomleder i en middels stor offentlig virksomhet».

Det spøkte kong Haakon om da han talte til landets fremste folkevalgte under den årlige stortingsmiddagen torsdag kveld. 

Vitsen ble mottatt med latter blant stortingsrepresentantene. For TV 2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen vitnet spøken derimot om en realitet han helst skulle vært foruten.

Han mener kongehuset rett og slett må bli mer kongelig.

– Spøken hadde vært morsom om den ikke var sann. Jeg mener han gjennom vitsen iscenesetter seg som en vanlig leder i offentlig sektor. Å legge dette inntrykket til grunn utfordrer monarkiets eksistensgrunnlag. Monarkiet skal ikke være en mellomstor statlig virksomhet. Det skal være noe helt spesielt, sier Schulsrud-Hansen til ABC Nyheter.

– Dette tror jeg vil være kong Haakons store utfordring

Kongehuseksperten tror det å gjøre det norske monarkiet til noe «helt spesielt» kommer til å bli en av kong Haakons største utfordringer i løpet av sin tid som regent.

I Schulsrud-Hansens øyne innebærer dette å bygge opp et kongehus som er preget av langt mer pomp og prakt enn det monarkiet er i dag. 

– Dette tror jeg vil være kong Haakons store utfordring, nemlig det å gjøre monarkiet spesielt også under ham. I mitt hode gjøres ikke det ved å snakke det ned som i spøken under stortingsmiddagen, særlig når det gjenspeiler virkeligheten. Det kongen sa er dessverre slik det ser ut.

Les også: Harry og Meghan skal «hate» kongelig betegnelse

Schulsrud-Hansen er imidlertid tydelig på at det først og fremst ikke er kong Haakon, dronning Mette-Marit og kronprinsesse Ingrid Alexandra som skal bidra til å opphøye dem selv som noe spesielt.

– Dette er de rundt dem sin oppgave. Først og fremst må hoffet – de som jobber rundt de kongelige – bidra til å fremme de kongelige som de symbolene de skal være. Dette kan man gjøre ved å skape et visuelt inntrykk av at de kongelige er helt spesielle og noe annet enn resten av oss. De kongelige defineres av dem rundt dem.

Vil ha mer pomp og prakt

Ifølge Schulsrud-Hansen innebærer dette at hoffet må begynne å kle seg mer tradisjonelt og utpreget, rett og slett for å symbolisere at «her kommer kongen».

– Under edsavleggelsen i Stortinget etter kong Haralds bortgang var vanskelig å se hvem som jobbet i hoffet og hvem som jobbet administrativt på Stortinget. Med unntak av klesdraktene til kong Haakon, kronprinsesse Ingrid Alexandra og hoffsjef Olav Heian-Engdal, var det ikke voldsomt mye annet som tilsa at en helt spesiell skikkelse, nemlig kongen, var til stede.

For å illustrere poenget sitt ber Schulsrud-Hansen ABC Nyheters journalist om å se for seg en teaterscene hvor noen som spiller en konge entrer scenen.

– Kongen kommer ikke tuslende alene. Da har han statister rundt seg i praktfulle uniformer som symboliserer at det nå kommer en helt spesiell person. Dette inntrykket må hoffet klare å skape i den virkelige verden. Det må rett og slett mer pomp og prakt til. Monarkiet skal være et symbol og da må det synes langt mer enn det gjør i dag.

Les også: Ekspert: Respektløst overfor kong Haakon

– Monarkiet skal symbolisere makten

Kongehuseksperten påpeker at hoffsjef Olav Heian-Engdal gjeninnførte hoffsjefens uniform etter at han tiltrådte stillingen i september 2022. Da hadde det gått flere år siden den ble brukt sist, ifølge Schulsrud-Hansen.

– Han kunne valgt å fortsette å være hoffsjef uten uniform, men han ser ut til å ha fortstått hvilken rolle han skal spille. Å være hoffsjef er ikke bare en jobb. Det er også en rolle som skal brukes for å fremme de kongelige som noe helt spesielt.

Kongehuseksperten minner om at kongehuset, i hvert fall i norsk kontekst, kun skal symbolisere makt. Å bruke makten er Stortingets og regjeringens rolle.

– Monarkiet skal symbolisere makten og må derfor kle seg deretter. Stortinget skal være makten, og når du har makt, trenger du ikke å gjøre noe ut av deg, sier Schulsrud-Hansen og fortsetter:

– Se på forskjellen mellom kongen av Norge og presidentembetet i USA. Presidenten er øverstkommanderende, men bærer aldri uniform. Han har imidlertid mye makt. Den norske kongen er øverstkommanderende for de væpnede styrkene, men på en symbolsk måte uten særlig makt. Han bærer uniform, nettopp fordi han er et symbol.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Ber politikerne bidra

Det var ikke bare kong Haakons spøk om at Slottet er en middels stor offentlig virksomhet som traff Schulsrud-Hansen i magen da stortingsrepresentantene samlet seg til gallamiddag torsdag kveld.

TV 2 gjorde et stort nummer ut av at mange av representantene ikke hadde kledd seg korrekt i henhold til etikette. Dette var berettiget, mener Schulsrud-Hansen.

– For meg ser det dumt ut når menn kommer i smoking til en gallamiddag på Slottet. De har et relativt strengt regelverk når det gjelder klær i stortingssalen, så jeg skulle gjerne sett at dette ble fulgt opp på slottet. Du skal bære bunad eller kjole og hvitt på gallemiddag på Slottet.

Kongehuseksperten sier at det å kle seg riktig i møte med monarkiet bidrar til å løfte de kongelige opp som helt spesielle symboler på nasjonen og makten staten har.

– Dette kunne politikerne bidratt til ved å kle seg korrekt under middagen.

Les også: Må vente på influensavaksinen: – Hører ikke hjemme