Vi er meget, meget tett på Europas Forente Stater

«En ny æra begynner i europeisk politikk».

Ungarns statsminister Viktor Orbán virket selvsikker da han 30. juni stiftet en ny parti-allianse i EU sammen med Herbert Kickl, leder for FPÖ, det største partiet i Østerrike, og lederen for Tsjekkias største parti, ANO, Andrej Babiš.

Alle tre kjent som politikere på ytre høyre kant.

I en omskiftelig tid for EU rett etter deres parlamentsvalg, og urolige tider i store medlemsland som Italia, Tyskland og Frankrike, forventer den nye partifraksjonen Patrioter for Europa tilslutning fra flere partier og bli en av de største partigruppene i EU-parlamentet.

Deres Patriotiske manifest for en europeisk framtid går inn for sterke, stolte og uavhengige nasjoner som samarbeider med forankring i nasjoner, og handler på vegne av og står til ansvar for folkene i Europa.

Patriotene trengte ikke å vente mer enn én dag, før et nytt medlem meldte seg, portugisiske Chega, som bryter opp fra en annen høyreorientert gruppe, ID. Så gikk det slag i slag. I løpet av uka hadde spanske Vox, nederlandske Frihetspartiet og Dansk Folkeparti sluttet seg til. Det skal partier fra minst sju land til for å bli godkjent som gruppe med de fordelene det gir i EU-parlamentet.

Og nå som Marine le Pens gruppe ID er blitt loppet for medlemmer, når de ikke lenger opp til det kravet og vil mandag trolig starte samtaler om å slå seg sammen med Patriotene. Som da blir virkelig store.

Den nye gruppa står i krass motsetning til den pågående prosessen vi ser på vei mot en stadig mer overnasjonal Europeisk Union.

«Institusjoner ukjent for europeiske borgere og langt fra dem – sammen med sterke globalistiske krefter, byråkrater som ikke er valgt av noen, lobby- og interessegrupper som ikke bryr seg om flertallets stemme og folkelig demokrati; planlegger å ta nasjonenes plass. Og hva er deres verktøy for å få til det? En sentral europeisk stat», heter det i manifestet som ble presentert i Wien:

Ikke bare fleskeeksport

Triumviratet Babiš, Kickl og Orbán står for kontroversielle standpunkter i mange spørsmål.

Men interessant nok ga den danske konservative forfatteren Morten Jarlbæk Pedersen nylig ut boka Vejen til et borgerligt europa (Munch & Lorentzen), der han argumenterer for at også tradisjonell borgerlig politikk bør stå imot integrasjonen i EU og beholde sterke nasjonalstater.

«EU er på vej i den gale retning: Vi er meget, meget tæt på Europas Forenede Stater», sa Pedersen kort før EU-parlamentsvalget til avisa Berlingske.

I boka advarer han mot den vedvarende prosessen som skjer, dels med EU-domstolen som udemokratisk drivkraft, mot stadig tettere integrering og dermed overnasjonalitet:

«Det handler ikke kun om flæskeeksporten og det indre marked. Det handler i høj og stigende grad også om den danske stats og det danske folks selvbestemmelse.»

Ifølge Pedersen domineres EU-parlamentet av forhenværende politikere i sine hjemland – og føderalister. Ingen i hele EU står fjernere fra befolkningen i sitt syn på overnasjonalitet, enn EU-parlamentet.

Unntaket er nok den voksende gruppa av ytre høyre. Pedersen mener man er nødt til å forstå at den stadig mer høytropende EU-skepsisen fra høyre side ett eller annet sted har sin begrunnelse.

To forpliktelser for borgerlige

Her hjemme har også professor Janne Haaland Matlary, med fortid i KrF, i sin bok «Demokratiets sakte død - den nye intoleransen» hevdet at Vesten selv graver sin egen demokrati-grav. Overnasjonalitet, identitetskultur og elitenes dominans truer.

I vestlige demokratier er det for lite makt og selvbestemmelse; i autoritære stater er det for mye, konkluderer hun.

Morten Jarlbæk Pedersen mener på sin side at borgerlige partier har sviktet premisset EU egentlig skulle være tuftet på, subsidiaritet, det vil si at beslutninger skal tas på lavest mulig nivå og at EU kun skal ta hånd om det som ikke kan løses på annet vis, enn på toppen.

Folkelig samhold som muliggjør et reelt demokrati, er sterkt bare hvis det er tett på borgerne.

Han mener også at borgerlige partier er altfor lite kritiske til det som kommer fra Brussel. For borgerlig tenkning bygger på en erkjennelse av at også statsmakten kan feile. Jo lenger vekk fra borgerne beslutningene tas, jo større kan konsekvensene bli, jo vanskeligere blir det å rette dem opp og jo større må skepsisen i utgangspunktet være.

Det påhviler ekte borgerlig politikk to viktige forpliktelser:

• Forpliktelsen til det nære
• Forpliktelsen til å være kritisk.

Bare da aktiviserer norske borgerlige seg

Morten Jarlbæk Pedersens ståsted virker himmelvidt fra EU-holdningene i norske borgerlige partier.

Størst er kontrasten i det overskyggende ståstedet:

EU-politikken har i tillegg til de konkrete sakene, alltid en forfatningsmessig dimensjon. Altså at alle saker bør veies opp mot Grunnloven.

Men er det noe borgerlige partier ikke bekymrer seg om i Norge, er det om små og store biter selvstyre hakkes løs i EØS, der vi underlegger oss EU-lover selv om vi ikke er medlemmer.

De eneste gangene de, og i slike saker Arbeiderpartiet, aktiviserer seg i grunnlovsspørsmål i forbindelse med EØS, er når de skal overbevise om at det ikke går på grunnlovsfestet suverenitet løs å avgi biter av selvstyret.

Altså det motsatte av Morten Jarlbæk Pedersens uro for et framvoksende Europas Forente Stater.

Hvem var det forresten som bestilte det?

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).