Advarer: – Europa forbereder seg ikke på krig

Tyske, italienske og polske styrker sto samlet i en øvelse i Latvia i 2022.
Tyske, italienske og polske styrker sto samlet i en øvelse i Latvia i 2022.  Foto: Ints Kalnins / REUTERS
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kan Europa forsvare seg mot Russland på egen hånd? Det er et spørsmål som har blitt skremmende aktuelt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Krigen i Ukraina vitner om et Russland på offensiven. I tillegg gjør Donald Trumps utenrikspolitikk i hans første presidentperiode og gode meningsmålinger at Europas forsvarsstrategi står på ustø grunn.

Den tidligere – og kanskje fremtidige – amerikanske presidenten skal ha fortalt representanter for EU at han ikke vil tilby Europa hjelp hvis Russland angriper. Samtidig har Europa i flere tiår hatt lave investeringer i militæret.

De investeringene som vil kreves for å bygge opp forsvarsindustrien vil være store og ta tid – fem til ti år, ifølge flere forsvarstopper.

Dette er tid Europa kanskje ikke har, skriver Politico.

Se video: Her styrter russisk militærfly

Scenario

Året er 2027. Trumps andre presidentperiode er inne i sitt tredje år. Ukraina kjemper fortsatt, men den internasjonale støtten har tørket inn, og frontlinjene har vært frosset i månedsvis. Ettersom konflikten om Taiwan utvikler seg forverres forholdet mellom USA og Kina.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er da den russiske presidenten Vladimir Putin bestemmer seg for å slå til. Missiler bombarderer Estlands Ämari flybase. Hundretusener av tropper i Russlands militære distrikt Leningrad trår over grensen.

Herdet av år med krig i Ukraina og utstyrt med Sukhoi Su-57 jagerfly, T-14 Armata stridsvogner, droner, rakett- og mobile artillerisystemer, er de i stand til å avfyre tusenvis av granater om dagen takket være år med krigsøkonomi.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De første troppene som står imot er Natos Enhanced Forward Presence med 2.200 flernasjonale soldater, ledet av Storbritannia og forsterket av rundt 10.000 estiske soldater og tusenvis av lokale frivillige.

De trekker seg tilbake under slaget, men de har gjort det de var ment å gjøre. De internasjonale troppene er plassert der mindre som en kampstyrke enn som en snubletråd.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Nato-styrkene i Estland er ment som et tegn på solidaritet og at man er villig til å dø for Artikkel 5, ifølge Goya. Foto: Jaap Arriens / AFP
Nato-styrkene i Estland er ment som et tegn på solidaritet og at man er villig til å dø for Artikkel 5, ifølge Goya. Foto: Jaap Arriens / AFP

Mer symbolsk

Michel Goya, en tidligere oberst i den franske hæren og en militærhistoriker, beskriver Natos nåværende tilstedeværelse i Baltikum som mer symbolsk enn militært. De er der for å vise solidaritet. Det er en melding til russerne: Hvis dere vil invadere Estland, må dere drepe briter og kanadiere, ifølge Goya.

Trump har samlet styrkene sine rundt Stillehavet. Signalet han sender til Putin er likegyldighet.

– Trump kan potensielt undergrave Natos avskrekkingsevne med en tweet, sier Benjamin Tallis, en seniorforsker ved den tyske tankesmien DGAP.

Putin har ikke angrepet hele alliansen og Europa står igjen med et vanskelig dilemma: Skal man risikere en atomkrig over deler av østlige Estland? Eller skal man la være å gjøre noe, og ikke bare gi Putin en enkel seier, men også gjøre Natos sikkerhetsgarantier i Artikkel 5 til et verdiløst papir.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Putin forstår at Russland ikke kan beseire Nato militært. De kan imidlertid beseire Nato politisk, ved effektivt å gjøre Artikkel 5 overflødig, mener Ed Arnold, fra Royal United Services Institute.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Putin kan bli til å bevege seg mot naboen Estland uten en amerikansk garanti. Foto: NTB / AP
Putin kan bli til å bevege seg mot naboen Estland uten en amerikansk garanti. Foto: NTB / AP

Sannsynlig?

– Vi hører trusler fra Kreml nesten hver dag så vi må ta høyde for at Vladimir Putin kan komme til å angripe et Nato-land en dag, uttaler Pistorius i Tagesspiegel-intevjuet, ifølge Politico.

Putin har imidlertid sagt at tanken om et angrep på Nato er galskap. Samtidig kom han med lignende uttalelser før invasjonen av Ukraina.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj advarte europeiske ledere om at Russland kan gjenoppbygge sine militære evner og angripe andre land innen fem år dersom Vestens støtte til Ukraina skulle avta under et EU-toppmøte i oktober.

Trusselen har etter hvert skapt konkrete reaksjoner. Tyskland har laget et militært øvingsscenario hvor Russland angriper Suwałki-gapet mellom Polen og Litauen i perioden mellom årets amerikanske presidentvalg og tidlig 2025, og dermed kutter Baltikum fra resten av fastlands-Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vindu på ett til tre år

Også norske stemmer har tatt til orde for å starte forberedelsene på et slikt scenario.

– Det er et vindu nå som kanskje vil vare i ett, to, kanskje tre år, der vi må investere enda mer i et sikkert forsvar, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen i forrige uke.

– Men vi har dårlig tid. Det vil jeg bare presisere. Vi vet ikke hva som skjer med Russland om tre år. Det er viktig for oss å møte en usikker og uforutsigbar verden med et sterkt nasjonalt forsvar, sa forsvarssjefen.

Uten USA har EU verken det militære utstyret eller mannskapet til å møte Russland i en større konflikt. Den tidligere amerikanske ambassadøren Daniel Fried mener forsvaret av Baltikum ville kreve amerikanske militære ressurser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I fjor økte Putin størrelsen på den russiske hæren til 3,3 millioner, hvorav over 600.000 nå kjemper i Ukraina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til tross for tapene på slagmarken, har Russland fortsatt flere stridsvogner, artillerisystemer og fly enn europeiske Nato-land. Landet vil også offisielt bruke 4,4 prosent av BNP på forsvar i år, selv om det virkelige tallet antageligvis er mye høyere.

Romania er et av landene som har startet opprustningen på grunn av krigen i Ukraina. Foto: Vadim Ghirda / AP
Romania er et av landene som har startet opprustningen på grunn av krigen i Ukraina. Foto: Vadim Ghirda / AP

Har krympet

– Europa er ikke bare uforberedt på krig, det forbereder seg ikke på krig, advarer Benjamin Tallis.

Siden slutten av den kalde krigen har størrelsen på de militære styrkene i Europa krympet. Mange europeiske land har skrotet upopulære vernepliktslover og og gått over til profesjonelle militære avdelinger. Mellom 1989 og 2022 falt antallet EU-militært personell fra 3,4 millioner til 1,3 millioner.

Europas væpnede styrker sliter med å rekruttere ikke bare i Tyskland, Storbritannia, Spania og Frankrike – men også Romania, Polen og Bulgaria – land som nærmere den russiske grensen.

For noen land fungerte Russlands ulovlige annektering av Krim i 2014 som en vekker. Baltiske og nordiske land har gjeninnført verneplikt.

Det 20. århundre har vist at demokratier kan være trege med å gå over i krigsmodus, men når de først gjør det, er de vanskelige å slå. Spørsmålet er om Europa beveger seg raskt nok.