Lærprøver som ble undersøkt i studien, inkludert fra menneskehud. (Bilde: M. Daragan, PLOS One, 2023)
Forskere undersøkte 2400 år gammelt lær i Ukraina og oppdaget at det var laget av menneskehud
Oppdagelsen støtter påstanden til en gammel, gresk historiker.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Forskere fra blant annet Danmark har analysert lærbiter som er funnet i gravhauger i Ukraina.
Lærbitene stammer fra skytere, et nomadisk folk som innvandret til sør i Russland og til dagens Ukraina på 700-tallet f.Kr.
Skytere var fryktet og beundret for sine ferdigheter i krig. De var gode på hesteryggen, ifølge Britannica.
De var hestetemmere og skjøt med pil og bue fra hesteryggen.
De var kulturelt avanserte. Graver for personer med høy status er funnet med gullgjenstander, edelstener, dekorert hesteutstyr og andre verdifulle ting.
Den gamle greske historikeren Herodot skrev en bok om skytere. Ifølge han skal de også ha hatt noen makabre skikker. Han skrev at de drakk blod fra fienden, brukte hodebunner som trofeer og laget kogre (pilbeholdere) med menneskehud.
Nå viser det seg at i alle fall den ene påstanden er sann.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI den nye studien undersøkte forskerne lær fra skyterne. Da fikk de seg en overraskelse.
To av lærbitene kom ikke fra husdyr eller fra ville dyr, men fra mennesker.
Illustrasjon av en skytisk bueskyter. (Bilde: 8Sammy33 / Shutterstock / NTB)
Steppefolk
Kulturen blomstret fra 700-tallet f.Kr. til år 300 e.Kr. Skyternes territorium strakk seg gjennom steppelandskap fra vest ved Svartehavet til Mongolia i øst.
De holdt flokker med husdyr og var delt inn i stammer styrt av høvdinger, ifølge World History Encyclopedia.
Folket skal ha hatt vogner dratt av okser som fungerte som hus. Når disse var samlet på et sted, skal det ha sett ut som en by, ifølge nettstedet. Noen var fastboende.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDe hadde rykte på seg for å drikke mye, hadde gjerne tatoveringer og var dyktige med metall. De støpte blant annet pyntegjenstander av gull, bronse og jern, ifølge The British Museum.
Skytere hadde sans for dekor. Her er en del av et belte. (Bilde: Urek Meniashvili, Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0 DEED)
Husdyr, rovdyr – og menneske
Forskerne bak den nye studien undersøkte 45 lærbiter fra 18 gravhauger.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe ville se på hva slags dyr som ble brukt.
Noe av læret stammer antagelig fra klær, men det meste kommer fra kogre og beholdere til å oppbevare hele buen og pilene. Forskerne betegner dette som ikoniske skytiske objekter.
Det meste av læret kom fra husdyr, mest fra sau eller geit. Noe var fra kveg og ville rovdyr. To prøver var fra hest.
Læret i to av kogrene skilte seg ut. I analysen kom det frem at opprinnelsen til noe av læret var fra menneske.
Skytisk beholder for både pil og bue, kalt gorytos. Her laget i gull. (Bilde: VoidWanderer/ Wikimedia Commons/ CC BY-SA 4.0 DEED)
Drakk blod, ifølge historiker
Grekeren Herodot skrev en bok om skyternes historie og skikker. Han omtales som historiens far og levde på 400-tallet f.Kr. På sine reiser tilbrakte han tid med skytere ved Svartehavet.
Han skrev blant annet at en skyter drikker blod fra den første mannen han har drept. Han bringer hodet fra alle han dreper i kamp til kongen. Kun da får han ta del i krigsutbyttet.
Artikkelen fortsetter under annonsenKrigeren tar hodebunner fra døde fiender, skrev han, og den som har flest, regnes som den beste mannen. Det skal til og med ha blitt sydd jakker av dette.
Videre skal de ha tatt hud fra døde fiender og brukt det på kogrene sine.
Forskere bak den nye studien har altså funnet bevis for det siste.
Artikkelen fortsetter under annonsen
God kunnskap om lærarbeid
Også enkelte andre skytiske skikker som er beskrevet av Herodotus, støttes av arkeologiske funn, skriver forskerne.
Illustrasjon av en skytisk kriger. (Bilde: Janmad/ Wikimedia Commons/ CC BY 3.0 DEED)
Ved en av de største kongelige gravene er det funnet levninger etter folk som ser ut til å være ofret i forbindelse med begravelsen. Det er også funnet fingre som tyder på at noen kappet dem av for å vise sorg over lederens død.
Kogrene som ble undersøkt i studien, var laget med lær fra forskjellige dyr, uten at det var noe mønster i hvor de ulike kvalitetene ble brukt. Det tyder på at hver bueskytter laget sitt eget kogger med materialet som var tilgjengelig, skriver forskerne.
Artikkelen fortsetter under annonsenSkinn fra forskjellige dyr krevde forskjellige metoder for bearbeidelse. Resultatene tyder på at skytere hadde sofistikert kunnskap om å jobbe med skinn, skriver forskerne.
Referanse:
Luise Ørsted Brandt, Meaghan Mackie, Marina Daragan, Matthew J. Collins & Margarita Gleba: « Human and animal skin identified by palaeoproteomics in Scythian leather objects from Ukraine», PLOS One, 13. desember 2023.
(Denne artikkelen ble først publisert på Forskning.no).
