I en ny rapport fra amerikanske AidData, kommer det fram at Kina har lånt ut mellom 1,1 billioner dollar og 1,5 billioner dollar til utviklingsland. Altså 1500 milliarder dollar, eller 16.700 milliarder norske kroner. Det estimeres at 80 prosent av Kinas utenlandske utlån er til land i det globale sør, som er i stor økonomisk uføre.
Kina har siden 2017 vært verdens største bilaterale utlåner og mellom 2008 og 2021 alene lånte landets banker ut nesten 500 milliarder dollar, størsteparten av pengene er lånt ut i forbindelse med landets storstilte belte og vei-satsing, også kjent som «Den nye silkeveien». Den har som mål å binde sammen markeder i Asia og Afrika gjennom store infrastruktur-investeringer, samt også spre Kinas globale innflytelse som en motpol til USA og Vesten.
Se video fra arkivet: Dette er «Den nye silkeveien»
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen nå har Kinas rolle gått mer over til å kreve tilbake rentene for sine gigantiske investeringer.
De enorme pengebeløpene har gått til alt fra å bygge flunkende ny jernbane i Kenya til atomkraftverk i Kambodsja. Totalt gikk forskerne gjennom 20.985 store og små prosjekter kinesiske banker har investert i, i totalt 165 lav– og mellominntektsland, gjennom lån og bistand.
Mellom år 2000 og 2021 skal det ha blitt investert rundt 1,34 billioner dollar, tilsvarende 16 billioner norske kroner, litt mer enn den totale verdien på oljefondet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Artikkelen fortsetter under bildet).
Med så mye penger investert, så er det kanskje ikke så rart at Xi Jinping og landets banker ønsker å se noe gevinst igjen for pengene. Men ifølge The Guardian innser Kina nå at de risikerer at pengene brenner bort i mislighold og andre store økonomiske problemer for mange av lavinntektslandene.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor flere prosjekter meldes nå å ha stoppet opp da mottakerlandet sliter med å betjene gjelden de har fått i kjølvannet av den kinesiske infrastrukturelle omfavnelsen. 55 prosent av lånene kinesiske banker har gitt ut, har nå nådd tiden for tilbakebetaling, innen 2030 vil dette øke til over 75 prosent.
– Kinas aggressive økonomiske bistand til mange afrikanske land får juling nå. Det kommer til å skape ustabilitet i disse landene. Tidligere ble det sagt at Kina hadde ubegrensede valutareserver, men det har de ikke, sa Kina-kjenneren Niklas Swanström til nyhetsbyrået TT tidligere i høst.
– Kina har gjort mange dårlige investeringer, og i lys av en svakere økonomi kommer det til å få betydning for deres internasjonale engasjement, utdypet han.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
I juni måtte Zambia restrukturere gjeld for 6,3 milliarder dollar, der to tredjedeler var til The Export-Import Bank of China. Det samme måtte gjøres med gjelden til kriserammede Sri Lanka. Under pandemien fikk Angola slettet et ukjent beløp av sin gjeld.
Artikkelen fortsetter under annonsenKinesiske lovmakere har sett trenden og vridd lånene fra å hovedsakelig gå til infrastrukturprosjekter til regelrette nødlån. I 2015 sto infrastrukturprosjektene for om lag 60 prosent av låneproteføljen, mens det i 2021 var halvert til om lag 30 prosent, mens nødlån da sto for 60 prosent av porteføljen.
– Kina oppfører seg i større grad som en internasjonal krisehåndterer, skriver forskerne, og peker på at Kina har skapt et sikkerhetsnett for landene i økonomisk trøbbel «og i forlengelsen av det sine utsatte kinesiske kreditorer».
Bankene skal også ha forsøkt å dempe risikoen ved å øke straffen for sene innbetalinger, noe som igjen har ført til misnøye blant lånetakerne. Ifølge Gallup World Poll har Kina-støtten sunket fra 56 prosent til 40 prosent blant innbyggerne i lav– og middelinntektsland mellom 2019 og 2021.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Beijing forsøker å finne fotfeste som verdens største offisielle gjeldinnkrever i en tid der mange av sine største lånetakere er illikvide eller insolvente (ikke klarer å oppfylle sine økonomiske forpliktelser, red. anm.). Og gjeldinnkrevere vinner sjeldent mange popularitetskonkurranser, sier Bradley Parks, til The Guardian.
Han påpeker likevel at Kina «ikke kommer til å sitte og se på at sitt globale infrastruktur-flaggskip går opp i flammer» og vil sette alle kluter til for å minimere gjeldsbelastningen, samtidig som de planlegger langsiktig for å sikre levedyktigheten til prosjektet.
