En sunken båt i Lake Mead i Nevada har atter en gang dukket opp ved overflaten etterhvert som vannivåene har stadig sunket lavere og lavere. Mars i fjor va det kun 31 prosent igjen av kapasiteten i reservoaret. Foto: Mario Tama / AFP
Halvparten av verdens største innsjøer og vannreservoarer skrumper inn
Forskere undersøkte trenden ved over 1972 innsjøer og reservoarer verden over. Trenden var alarmerende.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Over halvparten av verdens største innsjøer og reservoarer mister stadig mer vann. Det er konklusjonen til en større forskninggruppe fra Cooperative Institute for Research in Environmental Sciences ved University of Colorado Boulder.
De har undersøkt over 250.000 satellittbilder over 1972 av verdens største innsjøer og reservoarer. Bildene var tatt mellom 1992 og 2020 og forskerne sammenlignet vannivåene. Også flere norske vann er inkludert i studien, som nylig ble publisert i Science. De finner du lengre nede i artikkelen.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
NASAs satellittbilder over Aralsjøen tatt 25. august 2000 og 21. august 2018, viser hvor mye av vannet som har forsvunnet på kun 18 år. Forskere har nå studert nesten 2000 innsjøer verden over for å se om trenden er den samme. Foto: AP
– Ganske skremmende
I forskningsrapporten anslår de at om lag hver fjerde verdensborger bor i nærheten av en stadig minkende innsjø eller reservoar. Da disse også står for 87 prosent av verdens overflate-ferskvann, mener forskerne det er på tide å få øynene opp for trenden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er ganske skremmende å se hvor mange ferskvannsystemer som ikke klarer å holde like mye vann som de pleide, sier professor i geologi, Catherine O'Reilly ved Illinois State University om studien til CNN. Hun har ikke bidratt i studien, og uttaler seg uavhengig til den amerikanske kanalen.
Den tydeligste trenden ser man i de største innsjøene. Det kaspiske hav mellom Russland, Kasakhstan, Turkmenistan, Iran og Aserbadsjan har i en årrekke hatt nærmest alarmerende nedadgående trend, det samme kan sies om Aralsjøen mellom Kasakhstan og Usbekistan.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Artikkelen fortsetter under bildet).
Skipskirkegården i Mojnaq, som en gang var en havneby i Usbekistan. Men etterhvert som Aralsjøen har trukket seg tilbake, er skipene igjen utsatt for den stekende solen. Foto: Ho / Reuters
– Vi har ganske god informasjon om ikoniske innsjøer som Det Kaspiske hav, Aralsjøen og Saltonsjøen, men om du ønsker å si noe om trenden på global skala, trenger man troverdige estimater av vannivåer og volum, sier Balaji Rajagopalan, medforfatter i studien i en pressemelding.
Artikkelen fortsetter under annonsenOgså i USA har man opplevd tørken på nær hold. De kunstige gigantiske innsjøene Lake Mead og Lake Powell har begge mistet mye kapasitet. I mars 2022 var Lake Mead på sitt historisk laveste nivå med 10,7 km³, noe som var 31 prosent av full kapasitet.
Skjer ikke bare i tørre klima
Forskerne fant at innsjøer både i geologisk fuktige og tørre klimatiske områder opplevde nedgang. For flere av innsjøene, som Lake Powell, sto oppbygging av sedimenter for at innsjøen mistet syv prosent av kapasiteten.
– Resultatet av sedimentene vil være at reservoarene vil klare å holde på mindre vann og deretter bli mindre forutsigbare for ferksvanns– og den hydroelektriske energi-kapasiteten, spesielt i USA, gitt at nasjonens reservoarer er ganske gamle, sier Fangfang Yao, en av hovedforfatterne bak studien til CNN.
Forskerne peker på to tydelige årsaker til trenden; klimaendringer og menneskelig overforbruk. Ifølge Yao er det ikke bare økt fordamping fra en varmere atmosfære, som påvirker vannivået, men også når innsjøene minsker, så fører det til en fortørrende effekt også i vannkanten, ifølge studien. Dette fører så til enda mer fordamping.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Se video: Én gang i året viser innsjøen frem sin makabre hemmelighet
Studerte også norske vann
Også i tradisjonelt kaldere klima, som her i nord, kunne forskerne se stadig lavere vannivåer. Varmere temperaturer smelter isbreer som tidligere har ligget som et beskyttende lokk over innsjøene. Effekten går også ut over kvaliteten på vannet som er igjen, blant annet ved oppblomstringen av giftige alger og et tap av liv i vannet.
– Et viktig aspekt som ofte ikke blir fanget opp, er degraderingen av vannkvaliteten i innsjøene fra et varmere klima. Det påfører press på vannforsyningen til samfunnene som er helt avhengig av dem, sier Yao til CNN.
Blant de norske vannene der forskerne så en mindre nedgang var Tyrifjorden, Randsfjorden, Femunden og Snåsavatnet.
Også flere norske vann, som Femunden, den tredje største innsjøen i Norge, ble undersøkt via satellittbilder av forskerne. De kunne se en mindre nedgang i vannstanden også her. Foto: Gorm Kallestad / NTB
