– Det russiske samfunnet er sterkt preget av krigen

Etter snart 14 måneder med krig i Ukraina , er det lite som tyder på at den russiske krigføringen vil stoppe med det første. Kreml og president Vladimir Putin holder et jerngrep om landet. Innbyggere som demonstrerer risikerer å bli straffet.

Propaganda er også en svært sentral del av krigen, krigen omtales av det russiske regimet som en «spesiell militæroperasjon». Men hvordan påvirker krigen Russlands innbyggere?

– Det russiske samfunnet er sterkt preget av krigen, selv om den russiske økonomien har klart seg forholdsvis bra, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, til ABC Nyheter.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina!

To byer er unntak

Med om lag 500.000 mobiliserte og tjenestegjørende i Ukraina og antatt 200.000 skadde og drepte er de fleste familier berørt av krigen med å kjenne noen som deltar eller har deltatt, ifølge Røseth.

– Unntaket er byene Moskva og St. Petersburg, hvor middelklassen så langt i hovedsak har sluppet unna. Informasjonstrykket er massivt med å formidle nødvendigheten av «spesialoperasjonen» og demonisering av Ukraina og Nato, sier Røseth.

Han tilføyer at tillatt meningsytring er svært begrenset, og at all opposisjon i praksis er ryddet unna.

– Myndighetene slår knallhard ned på demonstrasjoner. Streng lovgivning for upatriotiske uttalelser og aktiviteter har ført til et angiverisamfunn. Det er komponentmangel til egen russisk industri- og våpenproduksjon, hvor de forsøker å få erstatninger fra Kina og India. Forsvarsbudsjettet spiser mer og mer på bekostning av andre områder, men så langt er det ikke grunn til å anta et sosialt opprør i Russland.

– Vet flesteparten av innbyggerne om krigføringen til Russland i Ukraina?

– Ja, det vet de. «Spesialoperasjonen» har - etter de første månedene med hemmelighold – fått stor plass i statlig media. Etter noen måneder ble det merkbart tap av interesse for krigsfremmende diskusjonsprogram, svarer Røseth.

Se video: Ukrainske soldat fikk «gullkorset» etter dette

– Mange er kritiske

Han sier at det er gjentatte kampanjer for å rekruttere frivillige til krigen. Frem til i fjor høst var disse kampanjene ofte regionspesifikke.

– Krigen presenteres som et nødvendig forsvar av Donbas mot et vestligstøttet nazistregime. Jeg tror de fleste russere er godt kjent med krigen gjennom et statlig informasjonsprisme. Meningsmålinger som en skal ha noe forbehold med, konkluderer med støtte i flertallet av befolkningen for krigen.

I starten av krigen var den noe fjern for de fleste russere og kun for de med militær tjeneste, forteller Røseth. Men i fjor høst snudde det da Putin varslet en mobilisering. Den omfattet 300.000 reservister.

– Med mobiliseringen i september ble samfunnet mer involvert og bevisst av krigen. Russere er ofte godt utdannet og mange er kritiske den statsstyrte informasjonen, men det er ikke åpne forum for å diskutere dette, avslutter Tom Røseth.