Analyse: Bakhmut har avslørt Russlands feillinjer

Ukrainske soldater avfyrer raketter mot russiske stillinger ved Bakhmut i november. Arkivfoto: Libkos / AP / NTB
Ukrainske soldater avfyrer raketter mot russiske stillinger ved Bakhmut i november. Arkivfoto: Libkos / AP / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kampene om den ukrainske byen Bakhmut i Donetsk fylke har vart siden sommeren 2022. Fra å være et strategisk russisk mål, har byen blitt et symbol på både ukrainsk motstand og det russiske militærets akilleshæl.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er konklusjonen til James Horncastle, professor i internasjonale relasjoner og konfliktstudier ved Simon Fraser universitetet i Canada. I et meningsinnlegg i The Moscow Times trekker han paralleller til kampene om Stalingrad under andre verdenskrig, spesielt rundt symbolikken byen har fått for begge parter.

Slaget om Stalingrad varte fra 23. august 1942 til 2. februar 1943 da tyske Wehrmacht forsøkte å omringe Stalingrad, i dag Volgograd, men etter flere måneder ble slått tilbake av Den røde arme. Nær to millioner mistet livet i det som er omtalt som et av de blodigste slagene i historien. Slaget ble sett på som et vendepunkt i krigen.

Se arkivvideo: Stalingrad: Det blodigste slaget i historien

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina

«Symbolske handlinger kan ha et strategisk påvirkning utover de umiddelbare militære utfordringene. Problemet kommer når symbolismen tar over for fornuftig strategi», skriver han til The Moscow Times.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Symbolsk både for Putin og Zelenskyj

Horncastle peker på at Bakhmut, rent militærstrategisk ikke vil påvirke hvem som vil vinne krigen, men at forsvaret av byen bindes sammen med president Volodymyr Zelenskyjs standpunkt om at han ikke vil akseptere noe mindre enn fullstendig restaurering av landet.

Tross Russlands massive militære overmakt, godt hjulpet av Wagner-leiesoldater, har de ikke klart å ta kontroll over byen. Horncastle peker på at forsvarende part har en stor fordel i bykamper, og at når russiske styrker lener seg på artilleri og taktisk bombing, så «risikerer de å skape nye forsvarsposisjoner i ruinene av posisjonene de ødelegger».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han peker på at dette er en lærepenge Russland har måttet lære tidligere, i Tsjetsjenia, men siden åpenbart har glemt.

Moral i fritt fall

Han mener Russland derfor har måttet stole på infanteriet og offiserene for å opprettholde momentet, men at «de russiske styrkene, med sentralisert kommandosystem, en moral i fritt fall og bunnløs utstyrstandard, ikke er i stand til det».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel har Russland rettet all sin fokus på å kapre byen, som er en del av Donetsk-fylket Russland annekterte i fjor høst, men fortsatt ikke har militær kontroll over.

Dette vet, og preger Russlands president Vladimir Putin, ifølge professoren. Han tåler ikke tilbakegang i Donbas-regionen (Donetsk og Luhansk fylke), som allerede på 1920-tallets Sovjetunionen, ble omtalt som «Hjertet av Russland», ifølge den kanadiske professoren.

«Studier om hvordan krigen påvirker Putins popularitet er beviselig problematiske. Det man vet, er at Putin er avhengig av nasjonalister for å opprettholde posisjonen sin og å få kontroll over Donbas er kritisk for den velgerbasen».

Se video: Dette er restene av Bakhmut – hovedsete for krigens blodigste slag

Maktkamp

Bakhmut er nå nesten helt omringet av russiske styrker, og ukrainske generaler forsvarer det pågående forsvaret av byen med at de dreper nok russiske soldater til at det er verdt det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Wagner-gruppens leder Jevgenij Progzjin Foto: Prigozjins pressetjeneste via AP / NTB
Wagner-gruppens leder Jevgenij Progzjin Foto: Prigozjins pressetjeneste via AP / NTB

Ifølge ukrainske myndigheter har mellom 10.000 og 20.000 russiske soldater mistet livet i kampene om byen.

Horncastle peker også på den indre maktkampen mellom den russiske hæren og leiesoldatgruppen Wagner, ledet av Jevgenij Prigozjin. Wagner-gruppen har vært svært delaktige i kampene om Bakhmut og har lidd store tap.

Prigozjin har i månedsvis snakket opp gruppens rolle i den russiske krigføringen. Samtidig har han hevdet at den russiske militærledelsen forsøker å ødelegge gruppen og at leiesoldatene blir nektet nye forsyninger med ammunisjon.