Hvem har ryggen til Russlands president Vladimir Putin blant statslederne ute i verden? En av dem er definitivt Belarus' president Alexander Lukosjenko. Foto: Mikhail Klimentyev / AP / NTB scanpix
Hvem er egentlig Russlands allierte?
Ett år etter invasjonen av nabolandet Ukraina har mange vendt Russland og landets president Vladimir Putin ryggen, men landet har også noen høytstående samarbeidspartnere, som står noe tvilende ved dem.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Da FNs hovedforsamling 2. mars 2022 vedtok en resolusjon som fordømte den russiske invasjonen av Ukraina. Resolusjonen, som først og fremst var symbolsk og ikke bindende, krevde at Russland stanset krigføringen i Ukraina og trakk alle sine soldater ut av landet.
Her kan du lese alt om krigen i Ukraina!
Kun fem land stemte imot resolusjonen. Ikke uventet var dette Russland selv, deres nære samarbeidspartner Belarus, som også var brukt som springbrett for invasjonen, i tillegg til Syria, Nord-Korea og Eritrea. I tillegg var det 35 land, inkludert Kina, som avsto fra å stemme.
Siden da har Kreml jobbet på spreng for å sikre seg nye strategiske partnere, tross den iskalde skulderen de har blitt møtt av Vesten og deres sanksjoner.
Nærmeste alliert
Hvem som er Russlands nærmeste allierte er ganske åpenbar; Belarus.
Ifølge Euronews har Belarus president Alexander Lukasjenko satt alle sine egg i Putins kurv. Lukasjenko har Putin å takke for at de voldsomme protestene etter valget i landet i 2020 ikke endte med at han ble avsatt av folket. på mange måter er Lukasjenkos skjebne nå også bundet til Putins.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet var under påskudd av en militærøvelse med Belarus at russiske styrker strømmet inn i Ukraina 24. februar. Flere av dem krysset grensen fra Belarus med mål om Kyiv. De ble senere slått tilbake av den sterke motstanden de ikke så for seg at de ville møte i nabolandet i sør.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFortsatt er det russiske styrker i Belarus og de holder dermed mulighetene åpne for et nytt angrep mot Kyiv. Belarus har fortsatt ikke sendt egne soldater inn i krigen. I januar sa Lukasjenko at landet kun ville slutte seg til Russlands krigføring i Ukraina dersom de selv blir angrepet.
Supermakten
Russlands viktigste samarbeidspartner er derimot uten tvil Kina. En knapp måned før invasjonen, proklamerte Moskva og Beijing at vennskapet «ikke hadde noen grenser».
Selv om Kina ikke har åpent støttet den russiske invasjonen, har landet opprettholdt båndet til Russland, som en motvekt til Vestens innflytelse. Kina har heller ikke fordømt krigen eller omtalt den som en invasjon. Kina har også gått hardt ut mot det vestlige sanksjonene mot Russland.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Artikkelen fortsetter under bildet).
Kinas president Xi Jinping (t.h.) har varslet at vennskapet med Russland og landets president Vladimir Putin (t.v.) «ikke hadde noen grenser». Foto: AP / NTB Foto: NTB
Samtidig kjenner Kina selv på krigens konsekvenser. Både i form av brutte forsyningskjeder og skyhøye petroleumspriser.
Vestlige land har i det siste advart Beijing mot å forsyne Russland med våpen, og kritisert Kinas nye fredsplan for å avslutte konflikten i Ukraina.
Planen ble møtt med internasjonal skepsis og er blitt kritisert for ikke å inneholde noen nye initiativer for å få slutt på konflikten. Ei heller hadde den et krav om at russiske styrker trekker seg ut av Ukraina – en forutsetning fra ukrainsk hold for samtaler.
– Denne fredsplanen har blitt mottatt, spesielt i Vesten, som veldig støttende mot Russland og krever i realiteten at Ukraina gir fra seg landområder, som vil bli sett på som uakseptable både av Kyiv og de fleste Vestlige lederne, sier Anaïs Marin, ved Russia and Eurasia Programme ved Chatham House til Euronews.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
India, en tvilende handelspartner
I likhet med Kina, har India økt importen av råolje og gass fra Russland etter krigens utbrudd. Båndene til Russland går langt tilbake, helt siden Sovjet-tiden. Innkjøpene av petroleumsprodukter og våpen er med på å finansiere den russiske krigsmaskinen.
Samtidig har India avstått fra å stemme ved FN-resolusjonene mot Russland og har gått lengre i å kritisere Kreml enn naboene i Beijing.
Statsminister Narendra Modi har nøyd seg med å si at «dette ikke er tiden for krig».
Selv om India har gjort seg avhengig av handelen med Russland er landet samtidig svært bekymret for Kinas dominans i Asia og deltar i en egen gruppe sammen med USA, Japan og Australia i et forsøk på å demme opp for kinesisk innflytelse i regionen.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Verdens nest mest folkerike land India har ikke ville fordømme Russlands invasjon av Ukraina og slutter heller ikke opp om sanksjonene mot landet. I desember besøkte president Vladimir Putin New Delhi der han ble tatt imot av statsminister Narendra Modi. Foto: Manish Swarup / AP
Flere land på gjerdet
Flere land, spesielt i Latin-Amerika og i Afrika balanserer flere land mellom de to sidene av konflikten. Stort sett består de i å komme med vage ønsker om fred, uten å åpent kritisere Russland. Dette kommer som oftest av sterke økonomiske og militære bånd til Kreml.
Artikkelen fortsetter under annonsenI Brasil har president Luiz Inacio Lula da Silva snakket om landet strategiske koblinger til Russland spesielt i diesel– og gjødsel-handel. Han har også tatt til orde for at Brasil eller Kina kan innta en meglerrolle i eventuelle fredssamtaler mellom Russland og Ukraina.
Samtidig har uttalelser om Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, fra før Lula ble president, skapt misnøye i Ukraina.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Denne fyren (Zelenskyj journ.anm) er like ansvarlig som Vladimir Putin for krigen, sa Lula til Time mai i fjor.
Frierferd i Afrika
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har brukt mye tid det siste året på å overbevise afrikanske land til å støtte Russland og vende seg bort fra Vesten. Han har brukt mye tid på å anklage Vesten for å fortsatt ha «kolonialistiske instinkter».
Lavrov har besøkt både Den demokratiske republikken Kongo, Etiopia, Sudan og ikke minst Sør-Afrika. I sistnevnte kunne han spille på Sovjetunionens lange motstand mot apartheid-regimet og det ble holdt marineøvelse sammen med Kina i farvannet ved de sørafrikanske havnebyene Durban og Richards Bay.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Artikkelen fortsetter under bildet).
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov besøkte tidligere i februar utenriksminister Abdoulaye Diop i Mali, som er suspendert fra Den afrikanske union som følge av at landet styres av en militærjunta etter kuppet. Foto: AP / NTB
Sør-Afrika har også for tiden formannskapet i BRICS, som består av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. De fem landene hadde i en periode sterk økonomisk vekst, og har de siste tolv årene samarbeidet for å utfordre vestlige lands økonomiske dominans i verden.
Lavrov har også blitt møtt med åpne armer i Mali, landet som har fått et stadig mer anstrengt forhold til vesten, og spesielt Frankrike etter kuppet i 2021. Mali har siden da gjort seg avhengige av leiesoldater fra Wagner-gruppen.
Flere eksperter har også pekt på at Lavrovs frierferd i Afrika også er en måte å gjøre Russland mindre avhengig av handel med Kina.
– Russland er ikke i posisjon til å forhandle med Kina, sier økonomen og sanksjonseksperten Agathe Demarais til AFP.
– Kina kan ta hva det vil fra Russland uten å gi Russland det landet vil ha – som våpen og viktige elektroniske komponenter, sier hun.
Russlands store atomvåpenarsenal, som er langt større en Kinas, hindrer også at landet blir totalt avhengig av sin mektige nabo i øst.