«Putins kjøtere»: Tsjetsjenias interne kamp har forflyttet seg til Ukraina

Tsjetsjenske styrker møter sine egne på slagmarken i Ukraina. Mens Kadyrovs hær kjemper for Putin, kjemper denne soldaten for Ukraina.
Tsjetsjenske styrker møter sine egne på slagmarken i Ukraina. Mens Kadyrovs hær kjemper for Putin, kjemper denne soldaten for Ukraina. Foto: Andrew Kravchenko / AP/NTB

Tsjetsjenske soldater og leiesoldater kjemper på begge sider av krigen i Ukraina. At samme nasjon stiller seg både med og mot Russland er ikke noe nytt når det gjelder Tsjetsjenia.

Da krigen brøt ut i Ukraina valgte Tsjetsjenias leder Ramzan Kadyrov omtrent umiddelbart å stille seg ved Vladimir Putins side. Kort tid etter sendte han sine styrker inn i Ukraina. I oktober gikk han ut og hevdet at han også hadde sendt sine tenåringssønner på 14, 15 og 16 år ut i krig, skriver den flerspråklige kringkasteren Euronews.

Tsjetsjenske soldater som kjemper under det russiske flagget kalles Kadyrovsty, etter landets leder. Kadyrov selv bærer kallenavnet «Putins pitbull», og dermed er hans soldater også blitt «Putins kjøtere».

– De fungerer som Putins personlige hær, sier Nord-Kaukasia-analytiker Harold Chambers til Euronews.

Men det er ikke slik at hele Tsjetsjenia stiller seg bak Putin.

Nekter å la Ukraina gå i Tsjetsjenias fotspor

ABC Nyheter har tidligere skrevet om en tsjetsjensk milits som har valgt å tilslutte seg de ukrainske styrkene, og dermed kjempe mot sine egne landsmenn.

Blant de frivillige er soldaten Maga, som ikke ønsker å stå fram med fullt navn. For ham minner grusomhetene i Ukraina skremmende mye om hva hans eget land har opplevd.

Krigen Maga referer til har fått navnet Den andre Tsjetsjenia-krigen, en konflikt mellom Den russiske føderasjonen og tsjetsjenske separatister. Den strakk seg fra 1999 til 2009, og kostet anslagsvis mellom 25.000 og 50.000 mennesker livet. De drepte var hovedsakelig tsjetsjenske sivile.

– Dette er Russlands signatur. Vi så det i Tsjetsjenia, og vi ser det samme nå. Okkupasjon, teppebombing av ellers fredfulle byer. Den totale ødeleggelsen og brutaliteten mot sivile som Tsjetsjenia opplevde, er det vi finner bevis på i Izium, Irpin og Butsja nå, sier Maga i en video til nyhetsbyrået Associated Press. Se videoen nederst i saken.

Den tsjetsjenske lederen Ramzan Kadyrov på besøk i Moskva. Foto: Alexei Nikolsky / Sputnik/Reuters/NTB
Den tsjetsjenske lederen Ramzan Kadyrov på besøk i Moskva. Foto: Alexei Nikolsky / Sputnik/Reuters/NTB

«Strupetak på befolkningen»

Men 90-tallet bød ikke bare på konflikt mellom krefter i Tsjetsjenia og Russland. Det skapte også splid innad landet. I kjølvannet av Sovjetunionens fall i desember 1991, ønsket den muslimske befolkningen i Tsjetsjenia å bryte med Russland og etablere en selvstendig stat. Dette resulterte i to blodige kriger i landet, og til slutt endte Tsjetsjenia i Moskvas hule hånd. Kadyrov, som er positiv til det russiske styret og som regjerer over Tsjetsjenias offisielle hær, representerer den pro-russiske siden. Mens soldatene som har tilsluttet seg de ukrainske styrkene tilhører leiren som helst vil bryte med Russland, og som ikke vil se nok et land falle under Moskva.

«Kadyrovs styrker fungerer som Tsjetsjenias sikkerhetsstyrker, og har omtrent strupetak på befolkningen for å unngå at utbrytere tilegner seg støttespillere og forsøker å bryte med Moskva», skriver Euronews.

Likevel har de ikke klart å undertrykke alle.

Det er teater-massakren i Moskva, som fant sted for 20 år siden, et bevis på.

Marerittet i Dubrovka

Bildet er fanget i historien. En fortvilet russisk politimann bærer en bevisstløs kvinne i armene ut av Dubrovka-teateret i hjertet av Moskva omringet av knust glass, lukten av kruttrøyk, hjelpearbeidere og det komplette kaos.

De tre skjebnesvangre dagene et 40-talls tsjetsjenske terrorister holdt nærmere 1000 teatergjester som gisler endte i blod, dødelig sovegass. Du kan lese alt om hendelsen her.

Den unge mannen som angivelig var hjernen bak terroraksjonen var den 22 år gamle tsjetsjeneren Mosvar Barajev, som var militsleder under den andre tsjetsjenske krigen. Samme krigen som fikk soldaten Masa til å tilslutte seg ukrainske styrker i oktober.

En politimann bærer ut et livløst gissel fra teateret etter at russiske spesialstyrker aksjonerte mot gisseltakerne ved Dubrovka-teateret 26. oktober 2002. Foto: Gazeta Gazeta / AP/NTB
En politimann bærer ut et livløst gissel fra teateret etter at russiske spesialstyrker aksjonerte mot gisseltakerne ved Dubrovka-teateret 26. oktober 2002. Foto: Gazeta Gazeta / AP/NTB

Bror mot bror

Flere tusen tsjetsjenske soldater skal ha funnet veien inn i Ukraina siden krigen begynte februar i fjor. Nøyaktig hvor mange det skal være snakk om varierer fra kilde til kilde, men om lag 9000 av totalt 21.000 skal kjempe på russisk side.

Hvor stor forskjell de utgjør er usikkert, da det ikke skal være snakk om elitesoldater. Det er nemlig ikke våpenarsenal eller soldatenes nivå som får folk til å frykte Kadyrovs hær, det er snarere deres rykte som hemningsløse brutale soldater. Fordelen for Ukraina er at soldatene som har tilsluttet seg deres side, kjenner Kadyrovs menn og lar seg derfor ikke skremme like lett av soldatenes rykte.

De pro-ukrainske soldatene var blant de første som gikk inn i byen Izium, og neste mål er Mariupol. I mellomtiden trener de sammen med ukrainske styrker på et ikke-angitt sted i Ukraina.

– Ingen forventet slik lederskap og en så genial militæroperasjon fra de ukrainske styrkene. Kan du forestille deg hva verden har i vente når vi omsider har gjenerobret Mariupol?, sier den tsjetsjenske soldaten Tor, som kjemper på ukrainsk side.

Den interne kampen som har ulmet i flere tiår i Tsjetsjenia, utspiller seg nå på den ukrainske slagmarken, hvor en side nekter å se Ukraina falle slik Tsjetsjenia gjorde, og den andre ønsker å styrke supermakten Russland.

Se video: Møt Tor, Maga og deres Ukraina-milits her: