Ekspert: Russland tvinges til å være proaktive

Ved midnatt nyttårsaften utførte Ukraina et angrep mot en skolebygning i landsbyen Makiivka, som ligger i det russiskkontrollerte fylket Donetsk. I skolebygningen oppholdt det seg et stort antall russiske soldater.

Russiske myndigheter har bekreftet at 89 soldater mistet livet i angrepet, en innrømmelse som hører til sjeldenhetene. Helt siden Russland invaderte Ukraina 24. februar i fjor, har de ikke erkjent et så stort tap.

Tormod Heier, professor i militær strategi og forskningsleder ved Stabsskolen, tolker Russlands erkjennelse som et tegn på at russiske myndigheter tvinges til å være proaktive i møte med krigen.

Gjennom litt mer åpenhet blir det lettere å håndtere kritikk, mener Heier.

– Skadeomfanget i Makiivka er for stort til at det kan skjules. Særlig fordi sosiale medier gjør at informasjonen uansett lekker ut fra konfliktområdet til hundrevis av venner og slektninger i Russland. Dermed er det bedre «å ta tyren ved hornene» og innrømme tap enn å bli beskyldt for løgn og tåkelegging, sier Heier til ABC Nyheter.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

«Svekker tilliten»

Onsdag meddelte det russiske forsvarsdepartementet i en uttalelse at det var uautorisert bruk av mobiltelefoner blant russiske soldater som gjorde det mulig for Ukraina å finne ut hvor soldatene oppholdt seg. Ukrainas vellykkede angrep har satt sinnene i kok i Russland, og russiske nasjonalister og folkevalgte har krevd straff for militærtopper de mener er ansvarlige de høye dødstallene.

Heier sier angrepet føyer seg inn i rekken av vanskelige hendelser som over tid undergraver tilliten til myndighetene i Russland. Dels i måten forsvarsministeriet håndterer krigen på rent politisk, siden tapene blir mer påtrengende for hverdagslivet til borgerne. Og fordi det stilles spørsmålstegn ved den militærfaglige kompetansen til generalstaben og de militære fordi de ikke gir egne soldater grunnleggende trening i hvordan de skal overleve på en moderne slagmark.

– Over tid bidrar slike tabber til å svekke tilliten, legitimiteten og samholdet Putin trenger for å holde trykket opp i krigen, ikke minst mot en ukrainsk motpart som er på frammarsj, sier Heier.

Tung signaleffekt

Isolert sett har ikke de nesten 100 døde soldatene så mye å si for krigens gang, ifølge Heier, som trekker frem Russlands mobilisering i høst da 150.000 nye soldater ble rekruttert. Likevel mener han signaleffekten kan være tung å bære for alle dem som allerede befinner seg ved fronten, og de som skal rekrutteres fra sivilsamfunnet.

– Ettersom denne nyheten sprer seg vil mange nåværende og fremtidige soldater lure på om de gis gode forutsetninger for å klare seg i møte med en motpart som får stadig mer avanserte våpen fra Vesten. Dette har igjen konsekvenser for rekrutteringen og mobiliseringen rundt om i Russland, sier Heier.

Han mener også det påvirker forsvarsviljen til soldatene ved frontlinjen, fordi de aldri kan være trygge på når de utsettes for angrep.

– For selv om soldatene leverer fra seg mobiltelefoner og datautstyr, vil det alltid sendes ut signaler fra den militære avdelingen de tilhører. Fra verdensrommet vil det alltid være amerikanske spionsatelitter som gir ukrainske styrker nøyaktige koordinater på hvor de russiske soldatene befinner seg. Sånn sett er dette svært belastende rent mentalt.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Sverget hevn

Russiske militærmyndigheter mener ifølge NTB ansvaret for angrepet i Makiivka ligger hos forsvarsledelsen, ikke hos soldatene som nå får skylden fordi de angivelig brukte mobiltelefoner.

Det hevdes også at det ble lagret ammunisjon i samme bygning som soldatene oppholdt seg, noe enkelte i sosiale medier har omtalt som «kriminelt naivt».

Onsdag samlet pårørende seg i flere byer i Samara-regionen i Russland, der flere av de drepte soldatene kom fra. Under markeringen sverget blant annet Ekaterina Kolotovkina, lederen for en gruppe kvinner som har ektemennene sine i krigen, hevn.

– Sammen skal vi knuse fienden, vi har ikke noe annet valg, sa hun i talen til de sørgende.

Sivile i fare

Tormod Heier syns det er vanskelig å si hvordan russerne vil reagere på det ukrainske angrepet. Mest sannsynlig har ikke det russiske forsvaret så stort handlingsrom, fordi deres egne styrker ikke virker i møtet med ukrainske motparter som gradvis får bedre våpen, bedre etterretninger og bedre prosedyrer for hvordan moderne krigføring skal utøves.

– Dermed blir responsen fra russisk side som før, med missil- og droneangrep mot de mest sårbare forsvarsverkene. Og siden sårbarhetene først og fremst finnes i sivilsamfunnet, er det sivile framfor militære som vil risikere å få gjengjeldelsen mot seg, sier Heier.