Kommer Ukraina til å ta tilbake Krim-halvøya?

Det er ikke usannsynlig at det er uro i Kreml om dagen.

Etter at Ukraina fikk de våpenleveransene fra Vesten de ønsket seg, og tilstrekkelig opplæring, har de begynt å slå kraftig fra seg.

Nylig kunne de også gjenerobre regionshovedstaden Kherson, som har vært under russisk kontroll siden mars.

Denne motivasjonsboosten har ført til at Ukraina og landets president Volodomyr Zelenskyj , åpent snakker om at de ikke vil gi seg før de har gjenerobret hele Ukraina. Da også Krim-halvøya, som ulovlig ble annektert av Russland i 2014.

I et intervju i forrige uke sa Ukrainas viseforsvarsminister Volodomyr Havrylov at ukrainske styrker kommer til å være på Krim innen året er omme. Han la også til at han mente krigen vil være over til våren.

Ekspertene er kritiske

Men hvor sannsynlig er en ukrainsk gjenerobring av Krim? Ekspertene er ikke like optimistisk.

Les alt om Ukraina-krigen her

I forrige uke uttalte USAs forsvarssjef Mark Milley at en ukrainsk militær seier er lite sannsynlig.

– Sannsynligheten for en ukrainsk militær seier, der russerne kastes ut av hele Ukraina, for å inkludere Krim, sannsynligheten for at det skjer i noen nær framtid, er ikke høy militært, sa han ifølge NTB.

Ukraina: Russland planlegger å innkalle opptil 700.000 nye soldater i januar

LES SAKEN

Professor Tormod Heier ved Stabsskolen, peker på sine side på uroen som kommer med ukrainsk fremgang.

– Om ukrainske styrker rykker inn på Krim-halvøya vil situasjonen bli dramatisk, noe også amerikanerne frykter. Dette er fordi Krim-halvøya betyr svært mye for russisk sikkerhet, sier Heier til NTB.

Den dramatiske situasjonen Heier viser til er hvorvidt Putin da blir så desperat at han tyr til kjernefysiske våpen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Russland annekterte Krim-halvøya ulovlig i 2014. Foto: Stringer / Reuters / NTB

Svenske Gudrun Persson, ekspert på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, mener imidlertid et tap av Krim vil bety slutten for Putin.

– At han skulle overleve et tap av Krim politisk har jeg veldig vanskelig for å se, sier hun i et intervju med Dagens Nyheter.

– Krim-halvøya er vanskelig å ta militært

Siste i rekken til å kommentere Ukrainas sjanser til å ta Krim er Sean Bell, en pensjonert britisk Air vice-marshal, tilsvarende generalmajor i det britiske luftforsvaret.

I et intervju med Sky News poengterer Bell at Krim er en stor del av Russlands historie, og at Krim i Russland alltid har vært russisk.

Spionmistenkte pågrepet i Sverige skal være russisk ektepar

LES SAKEN

Halvøya er også vanskelig å ta militært, mener den tidligere visemarshalen. Dette fordi den er fulle av russiske forsvarsposisjoner som strekker seg helt tilbake til andre verdenskrig, som da sto imot Nazi-Tysklands styrker.

Bell poengterte også at Ukrainas overtak i den nåværende fasen av krigen er drevet av vestlige våpen. Og dette er det ikke ubegrenset forsyning av.

Ukraina: Russland har bare syv skip igjen i Svartehavsflåten

LES SAKEN

– Men det virkelige spørsmålet er om Zelenskyj fortsetter å kjøre på og potensielt miste flere titalls, kanskje hundretusener av folket sitt i et forgjeves forsøk på å ta Krim, noe de sannsynligvis aldri vil klare? spør Bell.

– Eller kommer det et punkt hvor han faktisk må stå frem som en stor statsmann og inngå utrolig vanskelige kompromiss? legger han til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Krim-halvøya huser også den beryktede russiske Svartehavsflåten. Foto: Stringer / Reuters / NTB

I dette kompromisset vil det for Zelenskyjs del handle om gi fra seg territorium, men bevare landet sitt og til gjengjeld få vestlig støtte for å gjenoppbygge det.

Ukraina: Som å be oss kapitulere

Vesten har gitt flere tegn til at en fredsavtale er den mest foretrukne veien ut av krigen. Det vil trolig innebære at Krim-halvøya forblir russisk.

Dette har Ukraina reagert på.

Zelenskyjs rådgiver, Mykhailo Podoljak, sa i et intervju med AFP i forrige uke at vestlige forsøk på å få Ukraina til å forhandle med Russland er det samme som å be Ukraina kapitulere

– Når du har initiativet på slagmarken, er det noe underlig å motta forslag som «dere vil ikke kunne gjøre alt med militære midler likevel, dere trenger å forhandle», sa rådgiveren.