En politimann bærer ut et livløst gissel fra teateret etter at russiske spesialstyrker aksjonerte mot gisseltakerne ved Dubrovka-teateret 26. oktober 2002. Foto: Gazeta Gazeta / AP
20 år siden Dubrovka-terroren:Den russiske teater-massakren
Da gisler og terrorister kjente eimen av bitter gass forsto de tyngden bak president Vladimir Putins ord: «Russland forhandler ikke med terrorister».
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Bildet er fanget i historien. En fortvilet russisk politimann bærer en bevisstløs kvinne i armene ut av Dubrovka-teateret i hjertet av Moskva omringet av knust glass, lukten av kruttrøyk, hjelpearbeidere og det komplette kaos.
De tre skjebnesvangre dagene et 40-talls tsjetsjenske terrorister holdt nærmere 1000 teatergjester som gisler endte i blod, dødelig sovegass og en fortsatt fersk russisk president som ba landet om tilgivelse. 20 år senere er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål om Dubrovka-terroren.
Andre akt avbrutt brått
Onsdag 23. oktober 2002: Andre akt hadde akkurat startet av den populære musikalen «Nord-Ost». Den skulle spilles for 303. gang. Publikum skjønner lite da «Pilotens dans» blir avbrutt av at en mann i militærklær entrer scenen og skyter opp i luften. Dansere blir kastet ned i orkestergraven og det går etter hvert opp for folk at dette ikke er en del av forestillingen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Movsar Barajev ledet de tsjetsjenske gisseltakerne som tok over 1000 personer som gissel i teateret i Moskva 23. oktober 2002. Han døde på sin egen 23-års dag da russiske sikkerhetsstyrker tok seg inn i teateret 26. oktober. Foto: Ntv / AFP
42 bevæpnede tsjetsjenske kvinner og menn har tatt dem alle til gisler. Det rigges opp bomber ved alle inngangsdørene og flere av kvinnene har på seg selvmordsbelter. De skulle senere bli kalt «De sorte enkene».
På scenen står en 22 år gammel mann i militæruniform. Det er Movsar Barajev. Han var militsleder under den andre tsjetsjenske krigen og nevøen til krigsherren Arbi Barajev. Han leder nå seperatister fra SPIR (Special Purpose Islamic Regiment).
Den unge tsjetsjeneren forteller de om lag 900 gjestene at de nå er gisler og vil være det frem til de russiske myndighetene går med på deres krav: Alle russiske soldater skal øyeblikkelig forlate Tsjetsjenia. Hvis ikke sprenges teateret til himmels.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Ring deres kjære og ta farvel, for dere ser dem ikke igjen.
En voksende tsjetsjensk verkebyll
Bakgrunnen for angrepet var Tsjetsjenias erklæring om selvstendighet i kjølvannet av Sovjetunionens fall i 1991. Dette ble ikke akseptert av Russlands president Boris Jeltsin og innledet i to kriger mot utbryterrepublikken.
Artikkelen fortsetter under annonsenInnen 2002 hadde president Vladimir Putin klart å sette inn lokale styresmakter i hovedstaden Groznyj og krigen hadde gått over til geriljakrig og også terroraksjoner. Men ingenting i nærheten av dette, og verre skulle det bli.
– Er dere klare til å dø? Vi sprenger hele stedet i luften!
Ropet setter et gisp i publikum. En av de kvinnelige gisseltakerne setter seg midt i salen, ved siden av en bombe på 50 kilo.
I kaoset har enkelte av de teateransatte og skuespillere klart å rømme. De får varslet myndighetene. Om lag 90 personer rekker å rømme teateret før gisseltakerne får kontroll. Etter kort tid er gatene rundt teateret sperret av.
I Kreml er det krisemøter.
Sender ut video til pressen
Gisseltakerne sender ut en video til pressen. Der kommer Barajev med sitt budskap.
«Allah har gitt oss retten til frihet og retten til å selv velge vår skjebne. De russiske okkupantene har oversvømmet vårt land med våre barns blod. Og vi har lenge lengtet etter en rettferdig løsning. Folk er ikke vitende om de uskyldige som dør i Tsjetsjenia: sjeikene, kvinnene, barna og de svake. Derfor har vi valgt denne fremgangsmåte. Denne fremgangsmåte er for det tsjetsjenske folks frihet. Det gjør ingen forskjell hvor vi dør, og derfor har vi besluttet at det skal være her i Moskva. Og vi vil ta med oss hundrevis av syndere i døden.»
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
(Artikkelen fortsetter under bildet).
42 tsjetsjenske seperatister tok seg inn i teaterbygningen i Moskva under ledelse av Movsar Barajev (t.h.). Blant gisseltakerne er en rekke svartkledde kvinner tilsynelatende med selvmordsbelter rundt livet. Russiske medier omdøpte dem «De sorte enkene». Foto: AP
FSBs hodepine
President Putin har allerede gjort det klart: Vi forhandler ikke med terrorister. Det blir general Vladimir Pronitsjev i FSB som får oppgaven å løse aksjonen. Etter tre timer opprettes det kontakt mellom gisseltakerne og myndighetene.
Det blir avtalt at det skal løslates om lag 150 gisler– barn, skrøpelige, eldre, gravide og utlendinger. Men Barajev advarer mot eventuelle planer om å storme bygningen.
– For hver av oss dere dreper, vil vi drepe 50 gisler.
Så legger han på.
Det strømmer folk til sperringene. gisseltakernes video har nådd pressen, samtidig har fortvilte pårørende fått telefonkontakt med sine kjære i teateret. Presset er enormt. Første natt i teateret blir anspent. En kvinne som skriker at noen må gjøre noe, blir fraktet ut av salen og skutt.
Olga Romanova
Torsdag 24. oktober: Klokken 03.30 natt til torsdag har 26 år gamle Olga Romanova bestemt seg. Hun er overbevist om at hun kan overtale gisseltakerne til å frigjøre gislene, i alle fall noen av dem. Hun tar seg forbi sperringene uten at noen oppdager henne og kommer seg inn i teateret. Hun tar seg frem til salen med terroristene og forsøker å komme i kontakt med dem. Det går fryktelig galt.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe tsjetsjenske gisseltakerne tror hun er en FSB-spion sendt inn for å samle informasjon for myndighetene. Da hun i tillegg forsøker å oppildne de andre gislene til å gjøre motstand får en av gisseltakerne nok.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun dras ut av en sidedør og skytes tre ganger. Hun dør på stedet.
Myndighetene taler med to tunger
FNs sikkerhetsråd krever en «umiddelbar og betingelsesløs frigivelse av alle gisler». Om det skjer vil russiske myndigheter love gisseltakerne fritt leide til tredjeland, påstås det. Samtidig har de russiske spesialstyrkene helt andre planer på blokka. Det graves under teateret.
79 utenlandske gisler slippes fri, i tillegg til åtte barn. Helsepersonell fra Leger uten Grenser og Røde Kors får komme inn i salen for å se til gislene.
«De sorte enkene» skilte seg ut blant gisseltakerne. De sortkledde kvinnene var roligere enn mennene, og de hadde i tillegg tilsynelatende bombebelter på seg. Foto: AP
Gisselaksjonen har snart vart i ett døgn. Etter at et par av gislene brukte vinduene på toalettene til å rømme, så har gisseltakerne gjort dem utilgjengelige og tvinger gislene til å gjøre sitt fornødne i orkestergraven. Lukten begynner å bli ulidelig.
Artikkelen fortsetter under annonsenFlere av gisseltakerne har gitt intervjuer til russiske medier. Det er spesielt de kvinnelige gisseltakerne som får mye oppmerksomhet. De oppfører seg annerledes enn mennene. Mens mennene løper rundt og skriker, er kvinnene rolige og høflige. De forteller til mediene at de har mistet sine ektemenn og barn i krigen.
Mediene døper dem «De sorte enkene».
Fredag 25. oktober: Myndighetene ber om hjelp fra uventet hold. Anna Politkovskaja er journalist og en krass Putin-kritiker. Nå blir hun bedt om å dra til teateret for å forhandle med gisseltakerne. I ettertid skjønner hun at målet hele tiden kun var å vinne tid.
Artikkelen fortsetter under annonsenSpesialstyrkenes hemmelige plan
Det var aldri aktuelt å gå med gisseltakernes krav. Spesialstyrkene har brukt de siste dagene til å grave seg inn i kjelleren på teateret. Det er kun én løsning på situasjonen, og det er at teateret skal stormes. Men det må gjøres uten at selvmordsvestene eller bombene går av.
Artikkelen fortsetter under annonsenLøsningen blir å fylle teateret med usynlig bedøvelsesgass for å slå ut gisseltakerne og redde gislene. Aksjonen er ikke uten risiko. Gassen, som fortsatt ikke er bekreftet av russiske myndigheter 20 år senere, er trolig en opiumsbasert Fentanyl, utviklet av KGB under Den kalde krigen. Gassen blir gjerne brukt i forbindelse med operasjoner, da i kombinasjon med andre medikamenter. Ifølge Tidsskriftet er den 3.000 ganger mer potent enn Morfin.
Men det må brukes mye gass for å dekke hele den store teatersalen. Det skal vise seg å bli fatalt.
Aksjonen starter
Lørdag 26. oktober: Klokken 05.45 settes planen i verk. Gassen pumpes inn i ventilasjonsanleggene. Gisler og gisseltakere merker en hissende lyd og kjenner en bitter smak på tungen. Flere av gisseltakerne tror myndighetene har brukt nervegass.
Gassen virket raskt. Både gisler og gisseltakere blir raskt sløve, likeglade og de aller fleste sovner. Mange skal aldri våkne igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsenNår FSB er sikre på at gassen har hatt sin effekt, etter om lag 25 minutter, slår de til. Spesialstyrker går inn gjennom kjeller og tak. Det oppstår korte skuddvekslinger, men det er feige lag. Gisseltakerne blir likvidert alle som en, enten de er våkne eller bedøvet. Ingen spesialsoldater blir skadet i skuddvekslingen.
Artikkelen fortsetter under annonsenAksjonen er en suksess, men til hvilken pris.
Stillheten avslører aksjonens pris
Det har gått nesten 60 timer siden dramaet startet. Gisseltakerne er alle døde, enten av gassen, eller et skudd i hodet av FSB-soldatene. Det er en øredøvende stillhet. Så oppfatter kameraene at redningsarbeidere kommer de ut med det ene bevisstløse gisselet henslengt i armene etter det andre. Noen er i koma, noen har sluttet å puste, flere av dem vil aldri våkne igjen.
Uresponsive kropper legges ned på asfalten foran teateret, mens man venter på ambulansene. Så kommer det flere og flere kropper. Ambulanser og busser kommer etter hvert til og kjører i skytteltrafikk til sykehusene. Noen er allerede døde, andre kan reddes, men legene vet ikke hva slags gass de er utsatt for. Det går lang tid før myndighetene går ut med at motgiften de trenger er Naxalone. Informasjonen kommer for sent for mange.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Artikkelen fortsetter under bildet)
Etter nesten 60 timer var dramaet over, men etterhvert som livløse kropper bæres ut a teateret i Moskva går det opp for verden at redningsaksjonen for å frigjøre giselene har hatt en høy pris. Foto: Sergei Karpukhin / Reuters
Minst 129 gisler mister livet, de aller fleste som følge av gassen. 39 terrorister er også døde. Om lag 750 gisler overlevde dramaet. 69 barn blir foreldreløse.
Putin ber om tilgivelse
– Tilgi oss. Vi klarte ikke å redde alle.
Ordene kommer fra landets president Vladimir Putin i en direktesendt tale samme kveld. Han påpekte likevel at aksjonen var en suksess og viste at Russland ikke kan tvinges i kne av terrorister.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Russlands president Vladimir Putin under ett minutts stillhet for ofrene for Dubrovka-terroren året etter aksjonen fant sted. Minst 129 gisler mistet livet. Foto: Pool / Reuters
Få dager senere kommer en meningsmåling som viser at 85 prosent av russerne støtter presidentens håndtering av aksjonen. Han skulle to år senere få en lignende hendelse i fanget da tsjetsjenske separatister beleiret en barneskole i Beslan i Nord-Ossetia. Også der endte aksjonen fatalt med 338 drepte, hvorav 155 var barn.
Den tsjetsjenske krigsherren Sjamil Basajev tok på seg ansvaret for aksjonene, både i Dubrovka-teateret og i Beslan. Han ble drept av russiske spesialstyrker i 2006.
Kritikk mot myndighetene etter Dubrovka-terroren
I kjølvannet av aksjonen har det blitt rettet kritikk mot hvordan russiske myndigheter ofret liv for å beholde full hemmelighetskremmeri.
- Helsepersonell fikk ikke forvarsel, ambulanser sto ikke klare og veiene til sykehusene var ikke ryddet.
- Gislene i koma ble fraktet ut av teateret av politimenn og ikke medisinsk personell.
- Myndighetene anerkjente ikke at det var brukt gass før åtte timer etter aksjonen, så legene visste ikke hvordan de skulle behandle pasientene.
- Det er stilt store spørsmålstegn ved hvordan om lag 40 tsjetsjenske separatister kunne komme seg inn i hjertet av Moskva med over 100 kilo eksplosiver, om lag 100 håndgranater, tre store bomber og 18 kalashnikov-rifler og 20 pistoler uten at noen fikk det med seg.
- Alle gisseltakerne ble drept, tilsynelatende mens mange av dem var bevisstløse som følge av gassen. Kun en person ble stilt til retten; Zaurbek Telkhigov ble dømt til åtte års fengsel for å ha bidratt i planleggingen av angrepet.
- Myndighetenes håndtering av krisen ble aldri etterforsket, men ifølge BBC skal Putin ha gitt Vladimir Pronitsjev ærestittelen «Helt av Russland».
- En rekke overlevende og etterlatte forsøkte å saksøke russiske myndigheter for å få en etterforskning av hendelsen og deklassifisering av relevant informasjon. De ble avvist av retten i Moskva i 2003.
Kilder: SNL, AFP, TV 2 Danmark, Klikk.no, NTB, Wikipedia, BBC, Tidsskriftet.
