Artur må kjempe mot sin egen far i Ukraina: – Han sluttet seg til fienden

En ukrainsk soldat hjelper en annen skadd soldat tilbake til kjøretøyene deres i Kharkiv-området. Artur er en del av styrkene i området.
En ukrainsk soldat hjelper en annen skadd soldat tilbake til kjøretøyene deres i Kharkiv-området. Artur er en del av styrkene i området. Foto: Kostiantyn Liberov / AP/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den ukrainske soldaten Artur holder kontakt med faren Oleg over tekstmelding. Sønnen kjemper for Ukraina, og faren har sluttet seg til de pro-russiske styrkene. Nå forsøker Artur å ikke bli spist opp av hat.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Morgentimene 24. februar, før solen hadde rukket å stå opp, skjønte Artur at noe var forferdelig galt. Russland hadde invadert hjemlandet hans Ukraina, og det første han gjorde var å gripe tak i telefonen og ringe mamma og pappa. Men ikke av bekymring.

«Din jævel» skrev han til faren, som allerede var en del av de pro-russiske styrkene i Ukraina, skriver The Guardian.

Kort tid etter tikket det inn en melding på Arturs telefon.

«Ikke plukk opp et eneste våpen. Kyiv kommer til å falle», var advarselen fra pappa Oleg.

Forsvarte hovedstaden

Artur trosset sin fars råd og meldte seg sporenstreks inn som frivillig hos de ukrainske styrkene, og han ble raskt en del av hovedstadens forsvar. Ingen ante hvordan det ville ende for dem, men i dag vet vi at Kyiv aldri falt, og at de russiske styrkene omsider ble tvunget ut av byen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Artur og soldatene overlevde, og byen står.

Men kampen var, og er, ikke over. For Artur gikk reisen videre ut av Kyiv og til nord-østlige Ukraina. Han tok del i gjenerobringen av Izium og Lyman, som havnet tilbake i ukrainske hender i løpet av september.

Til tross for at de kjemper på motsatt side av krigen, så har far og sønn opprettholdt kontakten. Faren Oleg holder til i okkuperte Donetsk, og det er bare tilfeldig at de ikke har møttes på fronten.

Ludmila Shabelnyk viser to bilder av sønnen sin Ivan Shabelnyk, som forsvant mens Izium var under okkupasjon. Kroppen hans ble senere funnet og identifisert ved hjelp av arbeidsklærne han hadde på seg da han ble drept. Foto: Evgeniy Maloletka / AP/NTB
Ludmila Shabelnyk viser to bilder av sønnen sin Ivan Shabelnyk, som forsvant mens Izium var under okkupasjon. Kroppen hans ble senere funnet og identifisert ved hjelp av arbeidsklærne han hadde på seg da han ble drept. Foto: Evgeniy Maloletka / AP/NTB

– Pappa sluttet seg til fienden

Oleg og Artur er langt fra de eneste familiene som er blitt revet i stykker som følge av krigen. Da Berlinmuren ble reist på 60-tallet, ble mange familier fysisk delt i to, på hver sin side av muren. I Ukraina er det ikke en mur som skiller dem, men splittede ønsker for Ukrainas fremtid. Mens enkelte, slik som Artur, kjemper for et fritt Ukraina løsrevet fra Russland, ønsker andre å knytte tettere bånd til giganten i nord. Oleg tok det valget.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg ble lamslått da pappa fortalte meg at han hadde tilsluttet seg de pro-russiske styrkene i Donetsk. For meg og mange andre ukrainere begynte denne krigen i 2014, og pappa sluttet seg til fienden, sier Artur til The Guardian.

Artur så faresignalene. Ifølge ham ble Oleg mer og mer overbevist om at den riktige veien å gå var i retning Russland, men han trodde ikke faren kom til å delta i krig mot sitt eget land.

Siden krigens begynnelse har de kjempet mot hverandre, hvor det i begynnelsen så ut til å gå i russisk favør, men hvor det nå går i ukrainsk favør. Sist de hadde kontakt var da Artur gikk inn i Izium, hvor beskjeden fra faren var «fryd deg mens du fremdeles kan».

Video: Militsen «Kraken» tok byen Izium tilbake: