Flere smittsomme sykdommer dukker opp – eksperter peker på syv grunner

Poliovirus ble nylig påvist i kloakken i New York. Illustrasjon: Sarah Poser, Meredith Boyter Newlove /CDC / AP / NTB
Poliovirus ble nylig påvist i kloakken i New York. Illustrasjon: Sarah Poser, Meredith Boyter Newlove /CDC / AP / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Covid, hepatitt, apekopper, difteri, Marburg, polio... Flere smittsomme sykdommer dukker nå opp – eller blomstrer opp igjen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

2022 har vært et år for smittsomme sykdommer, og da snakker man ikke bare om coronapandemien.

Året startet med covid-19 og hepatitt-sykdom som førte til leversvikt hos barn i USA og Europa. Deretter kom apekopper på banen som i juli ble erklært en global helsekrise av WHO.

I delstaten Florida i USA har hjernehinnebetennelse florert og parechoviruset har spredt seg blant nyfødte i flere delstater. I Australia og Belgia har difteri kommet tilbake og Marburg-viruset har blitt oppdaget i i Ghana for første gang. Nylig ble det funnet polio i kloakken i New York by.

– Det er som om alle de bibelske plagene kommer tilbake, ikke sant? sier helseeksperten Madhukar Pai ved McGill-universitetet i Canada til Insider.

Pai og andre toppeksperter sier at det ikke finnes én grunn til denne utviklingen. De mener bakgrunnen for utviklingen er sammensatt av minst syv faktorer man må ta hensyn til:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

1. Mennesker og dyr har mer kontakt

Klimaet endrer seg og presser både mennesker og dyr til å flytte på seg. Kjæledyr og dyreprodukter reiser jorden rundt og den globale etterspørselen av kjøtt er rekordhøy. Mennesket er i kontakte med mange typer dyr, flere enn vi har vært vant til.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslo i 2014 at 75 prosent av patogener som dukker opp i dag opprinnelig kommer fra dyr. Dette er et tall som har økt de siste tiårene, skriver Insider.

Begrepet «patogener» brukes om faktorer som utløser sykelige prosesser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

2. Økning i reise og migrasjon

Den global, sosiale og sammenkoblede naturen til det moderne mennesket bidrar til å spre sykdommer mellom mennesker mer effektivt enn noen gang. Enhver infeksjonssykdom hvor som helst i verden er bare en flytur unna.

– Jo flere som flyr, jo høyere er risikoen , sier Eric Rubin, sjefredaktør for New England Journal of Medicine, til Insider.

Artikkelen fortsetter under annonsen

3. Klimakrisen

En rapport publisert i det naturvitenskaplige tidsskriftet Nature tidligere i august antyder at de fleste menneskelige patogener på jorden vil bli påvirket i negativ retning av klimaendringene. Mange har allerede blitt påvirket.

Eric Rubin sier til Insider at sykdommer båret av insekter nå kan komme lettere frem flere steder som følge av klimaendringene. Et eksempel på dette er Zika-viruset, som tidligere var begrenset til Afrika, men som senere spredte seg til andre verdensdeler.

4. Ikke nok rutinemessig vaksinering av barn

Under coronapandemien falt vaksinasjonsraten over hele kloden. WHO kaller det den største vedvarende nedgangen i barnevaksinasjoner på 30 år. Allerede før pandemien fantes det skepsis mot vaksinasjon, gjerne drevet frem av misinformasjon.

Selv om mange tok vaksinen under coronapandemien, økte samtidig motstanden.

– Vi trenger at alle blir vaksinert, ellers står vi alle i fare , påpeker Jay Varma, ekspert på sykdomskontroll, overfor Insider.

Artikkelen fortsetter under annonsen

5. Neglisjering av sykdomsutbrudd i utviklingsland

– I flere år hadde afrikanerne apekopper, men ingen gjorde noe. Ingen ga dem vaksiner. Nå, plutselig, blir det påvist i rike land, og alle skal ha vaksiner mot apekopper?, sier Madhukar Pai spørrende og peker på at man nå betaler prisen for å ikke ha reagert tidligere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier videre at apekopper ikke hadde blitt spredd videre ut i verden hvis det hadde blitt håndtert bedre i Afrika. Han viser også til coronaviruset og er overbevist om at nye varianter av viruset ikke hadde oppstått hvis det hadde blitt slått hardere ned på i utviklingsland.

6. Vår vekslende oppfatning av sykdomstrusler

Helseeksperten Madhukar Pai ved McGill-universitetet i Canada mener at coronapandemien har satt sine spor i mennesker verden over, og at flere er bekymret for sykdommer nå. Han mener uroligheten i mange tilfeller er berettiget, men at det også finnes flere tilfeller der utbrudd blir blåst opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Coronapandemien har med andre ord ført til et endret syn på smittsomme sykdommer, og Pai opplyser at også forskere nå har flere og bedre verktøy som kan oppdage sykdommer lettere. Derfor vet man nå om flere sykdommer og blir mer oppmerksomme på det.

7. Vi vet ikke hvordan coronaviruset har påvirket immunforsvaret

Nye sykdomstrusler bør menneskeheten være ekstra oppmerksomme på nå. Det er ikke avklart om eller hvordan coronaviruset har påvirket immunforsvaret vårt.

Pai mener det vi vil få svar på dette i løpet av de kommende månedene og årene, men han er bekymret for at en økning av blant annet antibiotikaresepter under pandemien kan føre til flere soppinfeksjoner, bakterier og resistens blant sykdommer.