Stiller spørsmål ved Jens Stoltenbergs nye plan: – Kanskje det er tallmagi?

Stoltenbergs uttalelse kom under Nato-toppmøtet i Madrid som holdes denne uken. Han argumenterte for at det ville være nødvendig med en parat stryke på 300.000 soldater til enhver tid, som følge av den russiske invasjonen av Ukraina og Russlands aggressive holdning ellers.

Den omfattende nye mobiliseringen ser likevel ut til å være mer fryktinngytende på papiret enn i virkeligheten. Flere Nato-ledere skal ha stilt spørsmål ved hvilke av deres styrker, om overhodet noen, som kommer til å bli inkludert i antallet på 300.000. Det skriver The Washington Post.

– Tallmagi?

En rekke høytstående europeiske sikkerhetspolitikere skal ha blitt tatt på senga av planen om å utvide Natos hurtigreaksjonsstyrke syv og en halv ganger fra sin nåværende størrelse på 40 000.

– Kanskje det er tallmagi?, foreslo en tjenestemann til The Washington Post. I likhet med flere andre uttalte han seg anonymt for å kunne snakke ærlig om saken.

En annen fortalte at sjefene hans ikke hadde blitt konsultert om tallene på forhånd. Tjenestemannen undret seg over hvilke av nasjonens tropper som kom til å bli tatt med i regnestykket, og spekulerte i om det kanskje inkluderte personell fra landets frivillige nasjonalgarde med sivile jobber til vanlig.

Stoltenberg måtte forklare seg

Det ble raskt klart at situasjonen krevde en oppklaring fra Stoltenberg. Generalsekretæren utdypet under en pressekonferanse dagen etter at flertallet av styrker skal plasseres i medlemmenes hjemland og kom til å ta utgangspunkt i eksisterende personell.

– Ganske enkelt kan man omklassifisere allerede eksisterende styrker og gjøre dem mer tilgjengelig for rask utplassering i tilfelle en sikkerhetskrise oppstår, forklarer Stoltenberg.

– Selvfølgelig krever det, som alltid når du gjør noe i Nato, at de allierte landene bidrar med styrkene de har lovet å bidra med.

Selv om pressekonferansen ga enkelte svar, ble det klart at mye ikke var bestemt ennå. Landspesifikke tall var er for eksempel ikke slått fast.

– Selve totalen på 300 000 er teoretisk for øyeblikket, avsluttet nordmannen med å si.

I etterkant av pressekonferansen skal blant annet den tyske forsvarsministeren Christine Lambrecht ha sagt at at landet hennes kom til å tilby 15 000 soldater, altså en full divisjon, til prosjektet. Det melder den tyske nettavisen T-Online.

Viktig avgjørelse kom i skyggen

Diskusjonen rundt tallet på 300.000 overskygget en kanskje mer betydningsfull kunngjøring, ifølge CNBC.

Alliansen forpliktet seg nemlig til å sende styrker på mellom tre tusen til fem tusen soldater til Estland, Latvia, Litauen og Polen. Disse fire medlemslandene grenser til Russland og er dermed mest sårbare for aggresjon fra naboen i øst.

De fire landene har i månedene før toppmøtet uttrykt ønske om utplassering av flere styrker i deres områder. Stoltenberg forteller nå at vedtaket kommer til styrke Natos evne til å forsvare de østeuropeiske landene betydelig.