Baltikum mener Natos tilstedeværelse ikke er tilstrekkelig – nå kan det endres

Estlands statsminister Kaja Kallas er bekymret for Nato-beredskapen i Baltikum. Foto: NTB / Reuters
Estlands statsminister Kaja Kallas er bekymret for Nato-beredskapen i Baltikum. Foto: NTB / Reuters

Estland, Latvia og Litauen frykter at forsvaret av Natos østlige flanke ikke skal holde ved en russisk invasjon. Mandag ettermiddag fikk de gehør fra Nato.

I kjølvannet av den russiske invasjonen av Ukraina har de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen gjentatte ganger oppfordret resten av Nato til å stasjonere en betydelig større styrke i Baltikum. Landene stiller seg skeptiske til forsvarsalliansens nåværende strategi i regionen. Det skriver CNBC.

Estlands statsminister Kaja Kallas varslet forrige uke at Estlands hovedstad Tallinn vil bli «tilintetgjort» av russerne hvis en invasjon skulle finne sted uten at Nato har endret doktrine når det gjelder alliansens østlige flanke.

– For dere som har vært i Tallinn og kjenner vår gamle by og årtusenene med historie og kultur – alt vil bli tilintetgjort, inkludert folket og nasjonen, sa Kallas ifølge Financial Times.

Får ønsket delvis oppfylt

Under en pressekonferanse mandag kunngjorde Natos generalsekretær Jens Stoltenberg en rekke tiltak som skal styrke sikkerheten i Europa. Dette gjelder også alliansens østre flanke.

Natos generalsekretær Jens Soltenberg under pressekonferansen i Brussel. Foto: NTB / AFP
Natos generalsekretær Jens Soltenberg under pressekonferansen i Brussel. Foto: NTB / AFP

Kunngjøringen kommer dagen før Nato-landene samles til toppmøte i Madrid.

Ifølge Stoltenberg skal blant annet Natos hurtigreaksjonsstyrke (NRF), som for øyeblikket består av 40.000 soldater, styrkes til 300.000 mann. I tillegg skal alliansen utplassere større mengder militært materiell og større kampgrupper i Øst-Europa.

Om utplasseringene tilfredsstiller de baltiske landenes ønsker er enda uvisst, men Stoltenberg forsikrer Kallas om at Russland ikke vil klare å ta Tallinn.

– Akkurat som at de ikke har vært kapable til å ta Kirkenes i Nord-Norge eller Vest-Berlin under den kalde krigen, sa Stoltenberg i Brussel ifølge Financial Times.

Kritisk til «snubletrådstrategi»

Estlands regjering mener den såkalte «snubletrådstrategien» til Nato ikke er tilstrekkelig. Strategien går ut på å stasjonere en mindre allierte styrke på et utsatt territorium for å tydeliggjøre ovenfor en eventuell fiende at territoriet er under beskyttelse. Styrken er imidlertid underlegen hvis et fullt angrep finner sted.

– Det foreligger en felles forståelse av at strategien er utdatert. Bucha og Irpin kan ikke gjentas, sier en talsperson ved Estlands utenriksdepartement til CNBC, med henvisning til grusomheter begått av russiske styrker i forstedene nær Kyiv.

Krever ny grunnlinje

Litauen kan regnes som spesielt utsatt om Putin skulle gått til angrep på Baltikum og da resten av Nato. Landet ligger mellom Russland i øst og den russiske enklaven Kaliningrad i vest.

En talsperson for Litauens utenriksdepartement sier at Europas nye sikkerhetsrealitet krever at Nato-ledere blir enige om en ny grunnlinje for alliansens holdning i regionen.

– Vi ønsker at Natos avskrekking og forsvarstilpasning tar hensyn til geografiske og geopolitiske særtrekk i vår region, opplyser Litauens utenriksdepartement til CNBC.

Også det latviske utenriksdepartementet har gitt uttrykk for at landet ønsker en sikkerhetspolitisk endring i regionen.

Flere land bidrar

Norge har siden 2017 bidratt med styrker til Natos forsterkede militære nærvær i det baltiske landet Litauen. I 2022 deltar det norske forsvaret med et forsterket mekanisert infanterikompani fra Brigade Nord.

Storbritannia har doblet sin styrke i Estland siden invasjonen av Ukraina startet. Danmark og Frankrike har også sendt flere styrker til landet.

USA, Storbritannia, Canada og Tyskland leder Nato-styrkene i regionen.