Verden
Separatistleder: Azovstal-soldatene risikerer dødsstraff
De ukrainske soldatene som overga seg til russiske styrker ved Azovstal-stålverket i Mariupol, går en usikker fremtid i møte.
Annonse
De hadde holdt stand mot overmakten i stålverket i Mariupol i ukesvis i det som var ukrainske styrkers siste skanse i den russiskbeleirede havnebyen.
Her kan du lese alt om krigen i Ukraina.
Holdt ut i over 80 dager
Rundt 20. mai overga de siste om lag 500 soldatene seg etter at også Ukrainas militære ba soldatene legge ned våpnene og overgi seg. Da hadde de holdt ut den russiske beleiringen i over 80 dager.
– Russerne har brukt beleiringstaktikker fra middelalderen. De har avskåret forsyningslinjene. De har fjernet muligheten for å få mat, vann og legehjelp, sa major Lennart Schou Jeppesen ved det danske Forsvarsakademiet til Ekstra Bladet om beleiringen.
– Vi har fått ordre om å redde livene til våre soldater og slutte å forsvare byen, sa lederen for Azov-regimentet Denys Prokopenko i en video på Telegram.
Hva som skal skje videre med de om lag 2300 krigsfangene er nå usikkert. Det er ingen dødsstraff i Russland, men i rettssystemet separatistene øst i Ukraina har dannet kan personer dømmes til døden.
Risikerer dødsstraff
Annonse
Annonse
Til nyhetsbyrået AFP sier justisminister i den selvproklamerte Donetsk-republikken, Juri Sirovatko at soldatene skal gjennom rettssystemet i republikken og at de risikerer lovens strengeste straff.
– For slike lovbrudd har vi den høyeste straffen i republikken; dødsstraff, sier Sirovatko og påpeker at alle krigsfangene er på territoriet til den selvproklamerte utbryterrepublikken. Det er kun Russland som har anerkjent republikkene, noe de gjorde like før de invaderte Ukraina 24. februar.
Azov-regimentet er svært omstridt da det er kjent at de har sterke høyrenasjonale trekk. Bataljonen er det nærmeste man kommer noe som korresponderer med «avnazifiseringen» som Russland hevder de invaderte Ukraina for å bekjempe.
Ønsker fangeutveksling
Kyiv har ytret ønske om at soldatene utveksles i bytte mot krigsfanger Ukraina har tatt. Også den Putin-allierte ukrainske forretningsmannen og politikeren Viktor Medvedtsjuk er foreslått som mulig brikke i en krigsfange-byttehandel.
Moskva har på sin side ytret ønske om at soldatene først skal gjennom rettssystemet før det kan bli aktuelt å diskutere utleveringer. Senest lørdag ba både Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Olof Schulz Russlands president Vladimir Putin å frigi de ukrainske krigsfangene fra Azovstal-stålverket.