I 1963 gikk JFK ut med en advarsel til alle atommakter. Nå er den avdøde presidentens største frykt blitt Putins dilemma. Foto: Kirill Kudryavtsev / AFP/NTB
Politisk ekspert: Putins dilemma var JFKs verste mareritt
I kjølvannet av Cubakrisen kom daværende president John F. Kennedy med en klar og tydelig advarsel. Nå står Putin i den knipen den tidligere presidenten advarte mot.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det var oktober, iferd med å bikke over i november 1962, og pulsen hadde såvidt senket seg etter det som senere skulle få navnet Cubakrisen og bli referert til som det nærmeste den moderne verden noensinne har vært armageddon, eller verdens undergang.
Krisen brøt ut en høstdag 22. oktober 1962, da USA oppdaget at Sovjetunionen var i ferd med å utplassere mellomdistanseraktetter på Cuba. En slik utplassering ville utjevne terrorbalansen mellom supermaktene med at Sovjet plutselig ville ha mulighet til å gå til hurtig motangrep på USA med atomvåpen, et angrep som til da hadde vært umulig.
Brått begynte Den kalde krigen å tine, og faren for en varm krig var plutselig overhengende. Aldri før, og aldri siden, har verden vært så nær en atomkrig, men takket være diplomati og verdensledere som evnet å holde hodet kaldt, så ble krigen aldri en realitet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under bildet).
John F. Kennedy var smertelig klar over den livsfarlige makten, og ansvaret, alle land med atomvåpen har. Foto: John Rous / AP/NTB
Putin står ansikt til ansikt med Kennedys største frykt
I kjølvannet av Cubakrisen gikk daværende president John F. Kennedy på talerstolen med en klar og tydelig advarsel til verdens atommakter, altså stater med atomvåpen.
«Atommakter har et ansvar om å unngå konfrontasjoner som kan føre til at en motpart plutselig står med valget mellom et ydmykende tap og tilbaketrekning, eller atomkrig», sa Kennedy da han besøkte American University i Washington 10. juni 1963. Les og hør hele talen her.
Ifølge politisk ekspert og CNN-analytiker Stephen Collinson er vi ikke helt der at Putins krig i Ukraina speiler desperasjonen supermaktene følte under Cubakrisen, men ifølge ham er det bare et tynt lag med dugg som gjør speilbildet noenlunde annerledes.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFrykten er at Putin skal føle seg så presset opp i et hjørne at Kennedys frykt blir realitet.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Putin er på vei i retning av desperasjon»
Putins krig i Ukraina har så langt vært en strategisk katastrofe. Nå er det kampen om Ukrainas østlige skulder og kystlinje som gjenstår, som Putin også kan tape.
Vesten er langt fra nøytral, og våpenhjelpen fra en rekke vestlige land, deriblant Nato-makten USA, har vært et avgjørende bidrag for ukrainske myndigheter og forsvar. Men Nato-landene balanserer på en syltynn knivegg.
«Den aggressive vestlige tilnærmingen, kombinert med et russisk militær som sliter og en tilnærmet total mangel på diplomatisk dialog gjør at Putin nå befinner seg på en enveiskjørt vei i retning total desperasjon», sier Collinson.
Putin står igjen med to valg: Innrømme nederlag og dermed bekrefte at det vestlige bidraget kombinert med Ukrainas kampvilje, ble for sterk for ham, eller offisielt erklære krig og beordre alle styrker og vernepliktige inn i Ukraina.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under bildet).
Mange fryktet at Putin ville erklære krig på seiersdagen 9. mai. Det gjorde han ikke. Foto: Mikhail Metzel / Sputnik/Kreml/AP/NTB
Etterretningssjef advarer
Men hvor langt er Putin villig til å gå?
Langt, frykter den amerikanske etterretningssjefen Avril Haines.
Natt til onsdag norsk tid gikk amerikansk etterretning, med Haines i spissen, ut med en kraftig advarsel. Haines frykter at et russisk tap kan sende Putins regime inn i eksistensiell krise. En situasjon som kan bli livsfarlig for verden.
– Det er mye Putin kan gjøre før han tyr til atomvåpen, og dersom han går til det steget, så vil vi trolig se varseltegn til det i forkant, sier Haines.
Artikkelen fortsetter under annonsenBlant tegnene etterretningsdirektøren mener verden må være obs på er militærøvelser rettet mot bruk av atomvåpen, hvor interkontinentale missiler, strategiske ubåter og strategiske bombefly vil være sentrale i øvelsen, skriver The Guardian.
(Saken fortsetter under bildet).
Etterretningsdirektør Avril Haines er bekymret. Natt til onsdag norsk tid gikk hun på talerstolen i Washington. Foto: Kevin Lamarque / Reuters/NTB
USA: Kreml vil sulte vesten for ressurser
Haines anser det som svært sannsynlig at Putin nå vil konsentrere seg om å ta østlige Ukraina, med Luhansk og Donetsk som hovedsete, samt en skulder ned til Krim, inkludert Kherson.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen hun tror ikke han stanser der.
Nå går hun ut og advarer Transnistria, en prorussisk-kontrollert region i Moldova, om at de trolig vil bli dratt inn i krigen. Dette vil gi Kreml direkte landforbindelse til og forbi Krim, og sikre Russland hele den ukrainske kysten.
Etterretningsdirektøren frykter at Putin vil legge vekk begrepet «spesiell militæroperasjon» og erklære full krig, i håp om å sulte vesten for ressurser de kan tilby Ukraina. Verken Ukraina eller Russland ser ut til å legge ned stridsøksa, og Haines tror alle mulige veier til diplomati og dialog forsvant i krigen.
– Den nåværende trenden tilsier at president Putin sannsynligvis vil ty til mer drastiske grep, inkludert å innføre unntakstilstand, reorganisere industriproduksjonen eller muligens trappe opp bruken av militærmakt for å frigjøre de ressurser som trengs for å nå målene han har satt seg, sa Haines i høringen.
Amerikansk etterretning tror at de neste ukene vil dreie seg om å true og skremme vesten til å stanse eller bremse våpentilførselen til Ukraina.
