Krigen kan bli et vendepunkt: Politisk jordskjelv i Finland

Finland har EUs desidert største grense til Russland, 1300 kilometer lang. Etter to århundre med kolonihistorie, to blodige kriger og et tiår under russisk styre, har Finland solid erfaring med å måtte håndtere Russland.

«En russer er en russer, selv om du steker ham i smør». Det gamle finske ordtaket hinter til at alt smaker litt bedre når det er stekt i godt smør, bortsett fra Russland, som alltid vil smake bittert uansett. Men ordtaket har lite med dagens situasjon og gjøre, og kommer som følge av nabolandenes flere århundre lange og vanskelige historie.

Likevel ble også finnene tatt på senga da regjeringen med Putin i spissen, valgte å invadere Ukraina natt til 24. februar, skriver Euronews.

– Alle er redde, og jeg skjønner det

På bare to uker har krigen forårsaket et politisk jordskjelv i Finland, hvor medlemskap i Nato for alvor har havnet på bordet. På kort tid har alliansen gått fra å være et ikke-tema, til å stå først på agendaen.

– Alt forandret seg på bare et par uker. EU er fundamentalt forandret, og diskusjonen rundt internasjonalt samarbeid er helt forandret. Alle er redde, og jeg skjønner det, sier parlamentsmedlem Jussi Saramo til Euronews.

Nå har Saramo og venstrefløyen i Finland begynt et storstilt prosjekt om å kartlegge hvordan fremtiden for finsk sikkerhet skal se ut, og om landet for første gang for alvor skal begynne å lukte på Nato-medlemskap.

(Saken fortsetter under bildet).

Stakk hånden inn i det russiske vepsebolet

Finske myndigheter har allerede krysset en gylden grensen ved å godkjenne eksport av forsvarsvåpen til Ukraina. Dermed har Finland allerede stukket hånden inn i vepsebolet.

I forkant av invasjonen har Putin og Russland vært klar i sin tale; all finsk debatt om Nato-medlemskap skal strupes, og søknad om medlemskap vil få konsekvenser.

En fersk meningsmåling i parlamentet, blant dets 200 medlemmer, viser at 58 sier soleklart «ja», 9 sier blankt «nei», 15 sier et lunkent «kanskje», mens 118 unnlot å svare.

Det er også blitt gjennomført meningsmålinger i befolkningen, som viser at 53 prosent av innbyggerne ønsker å gå inn i Nato. Tallet har aldri vært høyere.

(Saken fortsetter under bildet).

Nato advarte Ukraina mot bøllen i nord

Ukraina er rake motsetningen av Finland, og søkte om Nato-medlemskap allerede i 2008, men søknaden ble skrotet under regjeringsskiftet i 2010. Muligheten for medlemskap havnet nok en gang på bordet i kjølvannet av annekteringen av Krimhalvøya i 2014. I 2021 advarte Natos generalsekretær Jens Stoltenberg mot russisk innblanding, og understreket at verden «ikke kommer til å gå tilbake til en situasjon hvor store land bestemmer hva mindre land skal gjøre».

(Saken fortsetter under bildet).

Invasjonen av Ukraina fremstår som en trussel mot å la Nato bevege seg nærmere Russland, men det kan samtidig være smutthullet Finland trenger. Saramo ber landets statsminister og regjeringen om å ha is i magen.

– Nå må vi holde oss behersket og ikke ta forhastede beslutninger i ren panikk. Putin er forferdelig opptatt med Ukraina akkurat nå, og kommer ikke til å angripe Finland, sier Saramo.

Finlands statsminister Sanna Marin går ut og understreker at det er avgjørende at det finske og folk og det russiske folk beholder sitt vennskap, og at russeren i gata ikke kan anklages for det regjeringen gjør. Det bor flere titalls tusen russere i Finland, og det finnes enda flere som snakker russisk.

– Det er nulltoleranse for vold mot mannen i gata her i Finland, uansett hvilket språk du høre dem tale, advarer Marin. Det finske parlamentet har valgt å gå ut med en kampanje hvor de understreker at det er Kreml som står bak invasjonen av Ukraina, ikke russere.