Adolf Fredrik portrettert mens han fortsatt var kronprins. Foto: Gustav Lindberg
Svenskekongen som tok en bolle for mye
Kong Adolf Fredrik av Sverige var kongen som ifølge myten spiste seg i hjel på fastelavnsboller.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Den svenske kongen hadde nettopp kommet tilbake til Stockholm slott etter å ha startet året på et hälsohem, ett slags 1700-talls rehabiliteringssenter.
Den 60 år gamle kongen var kun en drøy måned fra å feire 20 år på den svenske tronen da han 12. februar 1771 med stor matlyst satte seg ned for å innta et herremåltid en regent verdig. Det var jo tross alt fetetirsdag, dagen før fastetiden startet.
Fråtsemåltid
Adolf Fredrik lot ikke sjansen gå fra seg for å fråtse en siste gang før fasten. Det skulle til gjengjeld ende opp med å bli hans siste måltid.
Adolf Fredrik regjerte nesten i 20 år, før han møtte sitt endelikt etter å ha inntatt et fråtsende måltid for mye. Foto: Lorens Pasch
Herremåltidet er godt dokumentert. Det besto av surkål, kokt kjøtt med nepe, hummer, kaviar og selvfølgelig champagne.
Måltidet ble toppet med kongens favorittdessert; «hetvägg», et 1700-talls bakverk tilsvarer semla – eller fastelavnsboller, som de er mer kjent som i Norge. Kongen skal ha spist ikke mindre en 14 boller, som ble servert med varm melk og drysset med kanel og rosiner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTimer senere måtte han betale dyrt for gildet. Kanskje ikke så overraskende kunne kongen melde om mageknip og svimmelhet. Samme kveld kom derimot den svært oppsiktsvekkende meldingen om at kongen var død.
Dødsårsak: Forstoppelse
I bulletengen som fortalte det svenske folket om dødsfallet sto det: «Hans Maj:ts dödsfall har skett av indigestion av hetvägg, surkål, kött med rofvor, hummer, kaviar och champagnevin».
Senere har forskere konkludert av at det ikke var forstoppelse kongen døde av, men trolig slag, selv om det overdådige matinntaket ikke kan fritas i årsakssammenhengen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
«Kongemord»
Om fastelavnsbollene ikke var direkte årsaken til dødsfallet, så har myten om kongens endelikt som følge av bollene bestått tidens tann. Selv i samtiden ble det gjort forsøk på å forby den populære bollen, da poeten Johan Gabriel Oxenstierna mente at fetetirsdag burde avvikles og at fastelavnsbollene «burde drives ut av landet etter at den begikk et kongemord».
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fastelavnsbolle er en hvetebolle, gjerne overskåret vannrett, fylt med pisket krem og syltetøy og overdrysset med melis. Foto: Gorm Kallestad / NTB Foto: NTB
Utenom sin noe spesielle død etterlot Adolf Fredrik seg et godt inntrykk som monark. Under hans regjeringstid var det gode tider for ytringsfrihet, samt kongen hadde etter 1700-tallets standarder lite makt.
Som tidligere nevnte Oxenstierna sa om Adolf Fredriks død:
«Det är ej att omkomma på det mest lysande sätt, utan att dö en prostdöd»
Man kan ikke gå bort på en mer strålende måte, foruten å dø en prostdød.
Hans sønn og etterfølger Gustav 3 innførte derimot en hardere stil på folk og regjering, noe som til slutt endte med at han fikk en like brå, men enda mer brutal død, da han ble drept i et attentat under en maskerade på operaen i Stockholm i 1792.
Årets fastelavn er søndag 27. februar.
Kilder: Aftonbladet, SNL, Wikipedia, allthatsinteresting.com, Nordisk familiebok (runeberg.org)
