Illustrasjonsbilde. Nye funn antyder at tidlig moderne mennesker – homo sapiens – trolig ankom Europa 10 000 år tidligere enn først antatt. Foto: Gorodenkoff / Shutterstock / NTB
Ny forskning: Tidlige moderne mennesker ankom Europa 10 000 år tidligere enn antatt
De skal også ha sameksistert med neandertalerne over lengre tid.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I 30 år har arkeologene undersøkt Mandrin grotten nær Malataverne i Rhônedalen i Sør-Frankrike.
Mandrin grotten i Rônedalen i Sør-Frankrike har vært undersøkt i 30 år. Foto: Ludovic Slimak / Handout / AFP / NTB
Nylig funn av en barnetann fra et moderne menneske, sammen med hundrevis av stein-verktøy som dateres tilbake til rundt 54 000 år siden, antyder at homo sapiens, det vi mennesker er etterkommere av, levde i Europa omtrent 10 000 år tidligere enn det arkeologer tidligere har trodd.
Det skriver CNN.
Sameksisterte med neandertalerne
Tannen fra et homo sapiens-barn var også funnet klemt mellom lag med rester fra neandertalerne. Det viser at de to menneskegruppene eksisterte sammen i regionen.
Dette utfordrer igjen teorien om at homo sapiens’ ankomst til Europa var årsaken til at neandertalerne ble utryddet.
Tidligere funn fra Italia og Bulgaria daterte nemlig ankomsten av tidlige moderne mennesker til Europa et sted mellom 43 000 og 45 000 år siden. De siste overlevende neandertalerne dateres til sammenligning tilbake til 40 000 og 42 000 år siden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenByttet på å bo i grotten
Funnet er altså det første beviset arkeologer har funnet for at homo sapiens og neandertaler vekselvis har bodd på samme sted. Ifølge studien som ble publisert i tidsskriftet Science Advances onsdag, skal de to menneskegruppene også ha byttet på å bo i grotten i korte intervaller, og minst to ganger.
Gjennom funn av neandertaler-spor i menneskenes DNA, er det allerede kjent at mennesker og neandertalere møtte hverandre og fikk barn sammen. Denne studien antyder derimot at de sameksisterte over en lengre periode enn først antatt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForskerne har likevel ingen håndfaste bevis for at neandertalerne og homo sapiens som bodde i den franske grotten samhandlet med hverandre. Funn av stein-verktøy som representerer de ulike menneskegruppene viser heller ingen tegn på at de har lært teknikker av hverandre, sier studien.
Artikkelen fortsetter under annonsen– En tann ikke nok bevis
Marie-Hélène Moncel, forskningsdirektør ved det franske naturhistoriske museet i Paris, sier til CNN at oppdagelsen av én menneskelig tann ikke er nok til å fastslå at homo sapiens ankom Europa tidligere enn antatt.
– Tenner er ikke nok, vi må finne post-kraniale eller kranialerester for å være sikre, sier hun.
Moncel har ikke vært involvert i forskningen.
Det er derimot mulig at moderne DNA-teknologi kan gi mer informasjon om tannen, og hvordan denne gruppen av tidlig moderne mennesker er relatert til de som ankom senere, og om neandertalerne som bodde i hulen hadde samme opphav.
