Resistente bakterier, kalt MRSA, i laboratoriet på Veterinærinstituttet i Oslo. Foto: Cornelius Poppe / NTB
«Den skjulte pandemien»:Rekordstor studie antibiotikaresistens: Vi må ikke tape dette kappløpet
1,2 millioner mennesker verden over døde av infeksjoner forårsaket av antibiotikaresistente bakterier i løpet av 2019, det fastslår tidenes største studie inn i den globale helsetrusselen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mange av Oldtidens sivilisasjoner, inkludert egypterne og grekerne brukte forskjellige typer sopp og planter til å behandle infeksjoner. De hadde forstått at det hadde lindrende effekt, men visste ikke hvorfor. Behandlingene fungerte fordi mange organismer, inkludert mange arter av muggsopp, naturlig produserer antibakteriell substans.
Et medisinsk mirakel
Det skulle gå flere hundre år før antibiotika offisielt ble oppdaget.
Den moderne jakten på antibiotika begynte i Storbritannia i 1870. Lege og forsker Sir John Scott Burdon-Sanderson observerte at bakterier ikke dannet seg i væske tilsatt muggsopp. Han og kirurg Joseph Lister fattet interesse og oppdaget at nøyaktig det samme skjedde med urin forurenset av muggsopp. Bakterier uteble.
Kirurgen Joseph Lister var en pionér innen antiseptisk kirurgi. Foto: Wikimedia Commons
Da en sykepleier ble innlagt ved King’s College Hospital med omfattende sårskader som ikke responderte på de allerede eksisterende antiseptiske behandlingene bestemte Lister seg for å teste lykken. Det var dette eller døden for pasienten. Behandlingen virket og Lister ga medisinen navnet «Penicillin». Det som til dags dato er den mest brukte formen for antibiotika.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOppdagelsen er å regne som en av historiens desidert største medisinske oppdagelser, men dessverre har verden gjort seg alt for avhengig av behandlingen, og vi står nå midt i et kappløp mot antibiotikaresistente bakterier.
«Den skjulte pandemien»
Nylig ble den, til nå, største studien om antibiotikaresistente bakterier publisert. Den omfattende studien fastslår at infeksjoner forårsaket av antimikrobiell resistens tok minst 1,2 millioner menneskeliv i løpet av 2019. Forskerne mener det er avgjørende at vi står på gasspedalen dersom vi skal vinne kappløpet mot det de omtaler som «Den skjulte pandemien».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Studien, som er publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet, er et samarbeid mellom forskere fra forskjellige land og innbefatter 204 land totalt. De kom frem til at det er dokumentert 5 millioner dødsfall hvor antibiotikaresistens spilte en utslagsgivende rolle, og 1,2 millioner hvor det alene var den direkte årsaken til dødsfallet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe fleste dødsfallene kom som følge av lungebetennelse og sepsis, som oppstår som følge av at bakterier kommer over i blodbanen. MRSA er ansett som den mest dødelige bakterien.
(Saken fortsetter under bildet).
En pasient som har fått påvist MRSA-infeksjon får behandling ved et sykehus i Berlin. Foto: Fabrizio Bensch / Reuters/NTB
MRSA: Den største trusselen
Ifølge Folkehelseinstituttets nettsider er MRSA gule stafylokokker. De fleste har former for gule stafylokokker på huden eller i nesen, og vi merker vanligvis ingenting til dem. Enkelte av dem er med tiden blitt motstandsdyktige mot viktige typer antibiotika, blant annet mot penicillin. Disse gule stafylokokkene heter MRSA (meticillinresistent Staphylococcus aureus).
En ledende årsak til at du må rapportere om sykehusopphold i utlandet dersom du skal på sykehus i Norge, er nettopp faren for MRSA. Norske helseinstitusjoner har svært strenge smitteverntiltak når det gjelder MRSA, men dersom det ikke oppdages kan et utbrudd oppstå.
Artikkelen fortsetter under annonsenStudien viser at det er små barn som er aller mest utsatt, og de utgjorde en femtedel av dødsfallene som følge av antibiotikaresistente bakterier i 2019. Faren er større i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Vi må gå øyeblikkelig til verks
Forsker Chris Murray fra Institute for Health Metrics and Evaluation mener at studien viser svart på hvitt hvor avgjørende det er at midler innvilges til forskning på alternativ til antibiotika.
– Vi må gå øyeblikkelig til verks dersom vi ønsker å vinne dette kappløpet, sier Murray til BBC.
Samtidig er det svært viktig å trå på bremsen i bruken av antibiotika, og at det kun gis i tilfeller hvor det er nødvendig.
Flere forskergrupper er allerede godt i gang med å utvikle og teste alternative behandlingsmetoder. Blant dem er fagterapi, en behandling som tidligere ble ansett som sovjetisk pseudovitenskap. ABC Nyheter har tidligere skrevet om behandlingsmetoden.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under bildet).
Her injiseres en pasient med bakteriofager, bakteriedrepende virus, ved et sykehus i Frankrike. Metoden ble tidligere ansett som sovjetisk pseudovitenskap. Foto: Romain Lafabregue / AFP/NTB
Sovjets våpen
For fire år siden ble lungesyke Esteban Diaz plassert på ventelisten for organtransplantasjon. Etter en flere tiår lang kamp mot cystisk fibrose trengte 47-åringen nye lunger for å overleve, og etter gjentatte behandlinger med antibiotika var Diazs infeksjon blitt resistent.
I stedet for å vente og risikere livet, dro han til den tidligere Sovjet-staten Georgia og gjennomgikk fagterapi. Diaz hevder at behandlingen tok knekken på infeksjonene og gjorde at fatiguen, hosten og pusteproblemene han hadde levd med i over 40 år slapp taket.
Nå håper forskere at behandlingen kan være redskapet verden trenger i kampen mot antibiotikaresistens.
MRSA-bakterier i møte med hvite blodlegemer. Foto: Institute of Allergy and Infectious Diseases/Reuters/NTB
Fagterapi tar i bruk bakteriedrepende virus, også kalt bakteriofager, for å bekjempe bakterielle infeksjoner i mennesker. Ukontrollerte kliniske forsøk gjennomført i Øst-Europa tyder på at behandlingen er svært effektiv mot antibiotikaresistente bakterier, skriver Tidsskriftet for Den norske legeforeningen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Den er blant annet testet på personer med suppurative sårinfeksjoner, sepsis, osteomyelitt og pneumoni, de samme sykdommene som, ifølge den ferske studien, forårsaket de fleste dødsfallene i 2019.
Etter antibiotikaen: – Et sår vil kunne drepe deg
WHO rangerer antibiotikaresistens som en av verdens aller største helsetrusler. Det er en prosess som skjer naturlig, men som har skutt fart som følge av overbruk av antibiotika. Sykdommene vi allerede sliter med å behandle som følge av den raske utviklingen er lungebetennelse, tuberkulose, gonore og salmonellainfeksjon.
– Uten raske tiltak blir vi sendt inn i en post-antibiotika-tid, hvor vanlige infeksjoner og et sår vil kunne drepe deg, skriver WHO på sine nettsider.
