Innen 2030 kan stjernehimmelen være historie: – Dette er vandalisme

Astronomer og stjerneentusiaster frykter at dette kan bli ødelagt i milliardærkappløpet om verdensrommet.
Astronomer og stjerneentusiaster frykter at dette kan bli ødelagt i milliardærkappløpet om verdensrommet. Foto: Luis Acosta / AFP/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Verdensrommet har gått fra å være et militært og statlig domene til å bli milliardærenes lekeplass. Dette kan få store konsekvenser, frykter astronomer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I mai 2019 sendte SpaceX-gründer Elon Musk 60 satellitter ut i verdensrommet. Satellittene var startskuddet for prosjektet Starlink, som etter planen skal sende internettsignaler til alle verdens kriker og kroker. Men allerede da satellittene begynte på sin første dans rundt jorda, åpenbarte det seg et stort problem. Og problemet kommer bare til å vokse med årene.

En fremmed stjernehimmel

Folk som tittet opp mot nattehimmelen ble plutselig møtt med en ny, helt fremmed, stjernehimmel stappfull av nye skinnende perler. De «nye stjernene» var Musks satellitter, og var umulige å skille fra de faktiske stjernene vi har rundt oss.

De 60 satellittene er bare en dråpe i havet. Allerede i 2019 hadde selskapet Starlink fått tillatelse til å sende ytterligere 12.000 satellitter ut i verdensrommet. Innen den tid har de rukket å få grønt lys til ytterligere 30.000. Samtidig har andre selskap, slik som Jeff Bezos’ Kuiper og OneWeb kastet seg med i kappløpet og planlegger å skape tilsvarende svermer av satellitter. Dersom alle selskapene får det som de vil, vil nattehimmelen være prydet med over 100.000 satellitter innen utgangen av 2020-årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er vandalisme

Under riktige forhold klarer menneskers øyne å observere om lag 3000 blinkende stjerner på nattehimmelen. Hvis de planlagte satellittene skinner like sterkt som Starlinks satellitter, vil store deler av nattehimmelen bli slukt av satellitter, og skape problemer for teleskopene våre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Astronomer, miljøaktivister og stjerneentusiaster frykter at stjernehimmelen vil «gå tapt».

– Dette er like ille som å skjære navnet ditt inn i en eldgammel trestamme med hele verden som tilskuer. Det er vandalisme, sier astronom Rangi Mātāmua ved Massey University til Science magazine.

(Saken fortsetter under bildet).

Med riktige forutsetninger kan mennesker observere om lag 3000 blinkende stjerner på nattehimmelen. Foto: Federico Parra / AFP/NTB
Med riktige forutsetninger kan mennesker observere om lag 3000 blinkende stjerner på nattehimmelen. Foto: Federico Parra / AFP/NTB

Aktivister stiller nå spørsmål ved om verdensrommet, som har gått fra å være statlig og militært domene til milliardærenes lekeplass, trenger å innlemmes under miljøvern og beskyttes på lik linje med skoger og elver. Dermed endte Musk opp i en direktesendt debatt med blant annet fysiker Tony Tyson tett før julen 2019.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Musk mener at et globalt bredbånd er velsignelse for fattigere og isolerte samfunn som omsider kan komme seg på nett. Milliardæren foreslo at astronomer tok teleskopene sine til nye høyder og fraktet dem ut i verdensrommet, hvor sikten uansett er bedre. Men dette vil koste 10 til 100 ganger mer enn det det koster å ha et teleskop på bakken.

Aktivister mener på sin side at SpaceX enkelt kan løse problemet ved å redusere lysforurensningen fra satellittene. Etter en lengre diskusjon rundt tiltakene skal Musk ha henvendt seg til SpaceX’ ingeniørene og sagt «fiks det».

(Saken fortsetter under bildet).

«Fix it» sa SpaceX-gründeren til ingeniørene, og slik ble det. Foto: Hannibal Hanschke / Reuters/NTB
«Fix it» sa SpaceX-gründeren til ingeniørene, og slik ble det. Foto: Hannibal Hanschke / Reuters/NTB

Musks løsning

Drømmen om internett via satellitt har eksistert i flere tiår, og få astronomer hadde begynt å lukte på forurensningsproblemet før de plutselig sto ansikt til ansikt med det. I tiårene før hadde de vært mest opptatt av lysforurensning fra de mange millionbyene som stadig vokste seg større og større. Løsningen ble å plassere teleskoper på øde områder og avsidesliggende fjelltopper. Men den løsningen hjelper ikke i møte med satellittsvermene, som er synlige selv for dem som befinner seg i en by. Starlinks første satellitter var utstyrt med 10 meter brede hvite solpaneler. Den første og enkleste løsningen ble å male panelet i en farge som reflekterer mindre lys, men den mørke fargen gjorde satellitten svakere og absorberte for mye varme. Løsningen ble å utstyre satellittene med solskjerm, og det hjalp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag er 1000 av Starlinks totalt 1700 satellitter utstyrt med solskjerm og lyser en tredjedel så sterkt som de første satellittene. Dette blir møtt med jubel fra American Astronomical Societys lysforurensningskomité.

– Spacex har satt standarden, sier medlem av komitéen Pat Seitzer.

Astronomer jobber fremdeles med å kartlegge konsekvensen av milliardærkappløpet og i hvilken grad 100.000 satellitter vil påvirke vår evne til å observere verdensrommet rundt oss, hvor de mener at tiltakene SpaceX har gjort er helt avgjørende.