Mystisk asteroide på mulig kollisjonskurs med Jorden

En illustrasjon av romteleskopet Near-Earth Object Wide-field Infrared Survey Explorer (NEOWISE) som søker etter objekter som kan treffe Jorden.
En illustrasjon av romteleskopet Near-Earth Object Wide-field Infrared Survey Explorer (NEOWISE) som søker etter objekter som kan treffe Jorden. Foto: NASA/JPL-Caltech / Public Domain

Det er mange asteroider større enn 140 meter som kommer skummelt nært Jordas bane de neste 50 årene, og det er vanskelig å holde oversikt. 2010 MZ112 er en av dem.

Etter hvert som det bygges stadig flere teleskoper, klarer vi å overvåke større del av himmelen og oppdage asteroider før de treffer oss, men det er likevel en utfordrende jobb.

– Den meteoren som eksploderte over Sør-Norge nylig, var så liten at den bare var eksotisk og artig. Dersom den hadde vært så stor at alle vinduene i Drammen eller Hønefoss hadde blitt knust, så burde den ha vært varslet. Dette er ikke mulig i dag, men det er en naturlig ambisjon for ESA og NASA, sier forsker Terje Wahl ved Norsk Romsenter.

Med sine 490 meter er 101955 Bennu den nest største og en av de mest utforskede asteroidene som står på NASAs Sentry-liste. Dens bane krysser Jordas, og har størst sjanse for å treffe Jorda i år 2196. Foto: Nasa / Reuters / NTB
Med sine 490 meter er 101955 Bennu den nest største og en av de mest utforskede asteroidene som står på NASAs Sentry-liste. Dens bane krysser Jordas, og har størst sjanse for å treffe Jorda i år 2196. Foto: Nasa / Reuters / NTB

Asteroider som har en diameter på minst 140 meter og antatt bane som kommer innenfor 7,5 millioner kilometer av Jordas bane kalles «potensielt truende jordnære asteroider». Hvis de i tillegg ser ut til å være på samme sted som Jorda i det banene krysser, da går «alarmen», og de havner på NASAs «Sentry»-liste, som overvåker mulige sammenstøt. Imidlertid er usikkerheten hos noen av observasjonene svært stor, både når det gjelder størrelse, bane og fart.

Romsonden Osiris-Rex landet på «Bennu» i oktober 2020. Foto: NASA / AP / NTB
Romsonden Osiris-Rex landet på «Bennu» i oktober 2020. Foto: NASA / AP / NTB

Én slik asteroide har fått navnet 2010 MZ112. Foreløpige målinger viser at asteroiden, som antas å være mellom 390 og 800 meter i diameter, har flere sjanser for å treffe Jorda mellom 2033 og 2050. Størst sjanse har den under passeringen den 13. februar i 2049 og i 2050. Da er sjansen mellom 0,00010 og 0,00012 prosent.

NASA: – Ekstrem usikkerhet

En fare for treff av 2010 MZ112 kommer også i 2040, da en av de foreløpelige beregningene viser at den vil passere 244 kilometer fra Jordas sentrum. Altså et rent treff – ettersom Jordas diameter er 12.742 kilometer. Imidlertid er usikkerheten i den beregningen så stor, at sjansen likeve anslås til bare 0,00001 prosent, viser oversikten fra spacereference.org.

NASA-direktør for observasjon av jordnære objekter, Paul Chodas, sier at problemet er at asteroiden ble observert kun én gang, i 2010, da den ble oppdaget. Dermed rakk ikke forskerne å samle nok data til å vite hva de har med å gjøre, egentlig.

– Vårt Sentry-system finner noen mulige scenarier for nedslag, men dets beregninger er veldig mistenkelige, på grunn av de enorme usikkerhetene i å forutse dens bane de neste to tiårene, sier Chodas til ABC Nyheter.

– 2010 MZ112 har en ekstremt usikker bane, og har også ekstremt usikker størrelse, siden det ikke var nok informasjon om dens bane til å måle avstanden til den. Banen er så usikker at den ikke engang trenger å være jordnær, selv om våre nominelle anslag viser at den er det.

Et eksempel på en potensielt truende jordnær asteroide - 4179 Toutatis. Bildet er tatt av den kinesiske romsonden Chang'e 2. Dimensjonene er 4,75 × 2,4 × 1,95 km og 4,26 × 2,03 × 1,70 km. Foto: Yun Jiang, Jianghui Ji, Jiangchuan Huang, Simone Marchi, Yuan Li & Wing-Huen Ip / CC 4.0
Et eksempel på en potensielt truende jordnær asteroide - 4179 Toutatis. Bildet er tatt av den kinesiske romsonden Chang'e 2. Dimensjonene er 4,75 × 2,4 × 1,95 km og 4,26 × 2,03 × 1,70 km. Foto: Yun Jiang, Jianghui Ji, Jiangchuan Huang, Simone Marchi, Yuan Li & Wing-Huen Ip / CC 4.0

Kan lage krater på 7,4 kilometer

Han understreker at asteroidjeger-teamet NEOWISE har angitt den et mest mulig pessimistisk anslag for dens størrelse – 800 meter – men den kan godt være under halvparten av det.

At den i alle fall er «jordnær», betyr en bane som trekker den nært Jordas bane, men antakelig uten et sammenstøt. Foreløpig er det oppdaget omlag 20.000 jordnære objekter. Men bare 20 av dem er for tiden på NASA Sentry kollisjonskurs-liste de neste 50 årene.

Og selv om de treffer, utgjør de normalt ikke en fare, fordi de er små og brenner opp i atmosfæren. Det antas at de måha en størrelse på minst 35 meter for å overleve nedfarten.

Imidlertid, hvis 2010 MZ112 treffer et landområde på Jorden, viser simulatoren til Imperial College London at den vil lage en krater på 7,4 kilometer i diameter, og jevne det meste med jorda 50 kilometer i alle retninger på grunn av lufttrykket og jordskjelvene som oppstår. Det positive er at 2010 MZ112 har ikke særlig høy fart – 11,3 kilometer i sekundet hvis den treffer – slik at vi slipper en ildkule som setter fyr på alt umiddelbart.

Barringerkrateret i Arizona er det mest kjente og besøkte meteorittkrateret på Jorden. Det er 1,2 kilometer i diameter og ca. 50.000 år gammelt. Asteroiden var antakelig 50 meter i diameter. Foto: Alex Savin / Shutterstock / NTB
Barringerkrateret i Arizona er det mest kjente og besøkte meteorittkrateret på Jorden. Det er 1,2 kilometer i diameter og ca. 50.000 år gammelt. Asteroiden var antakelig 50 meter i diameter. Foto: Alex Savin / Shutterstock / NTB

Notorisk asteroide skapte panikk i 2004

I tillegg til usikkerheten i beregningene, kan baner til asteroider endre seg på grunn av en uforutsett virkning av andre legemer, eller på grunn av Jarkovskij-effekten. Den innebærer at når asteroiden nærmer seg Solen og varmes opp og sender ut lys og varme, skapes en liten rekyl, som kan få den til å akselere, eller endre bane over tid.

Det ferskeste tillegget på Sentry-listen er asteroiden 2021 NQ5. Den ble oppdaget 9. juli i år, og har skjebnemøter med Jordkloden den 15-16. januar både i 2043, 2045, 2053 og 2055, der foreløpige beregninger viser at den vil treffe. Imidlertid er den «bare» 170 meter i diameter – hvis opplysningene stemmer. Sjansen for at den baneberegningen er helt korrekt er også liten, men større enn for 2010 MZ112: 0,00053 prosent.

Apophis-asteroiden er 370 meter i diameter. Her er en skisse av hvordan den ser ut. Foto: Astronomical Institute of the Charles University: Josef Ďurech, Vojtěch Sidorin
Apophis-asteroiden er 370 meter i diameter. Her er en skisse av hvordan den ser ut. Foto: Astronomical Institute of the Charles University: Josef Ďurech, Vojtěch Sidorin

Den kanskje mest kontroversielle og notoriske asteroiden i astronomiens historie er den 370 meter store 99942 Apophis. Den er nå kastet ut av Sentry-listen. Da den ble oppdaget i juletider 2004, skapte den panikk hos mange, da beregningene viste en 2,7 prosents sjanse for et treff med Jorden i 2029. Etter at verdens astronomer kastet seg over saken, kunne de komme fram til at den vil gå klar av Jorden, men komme nært: 38.012 kilometer på selve ulykkesdagen, fredag 13. april 2029. Dette er under en tidel avstanden til Månen og nærmere enn flere satellitter.

Ifølge NASA vil den kunne sees som et punkt på himmelen som blir stadig lysere og akselere etter hvert som den kommer nærmere. Den vil komme fra sør og mot vest-nordvest.

Avviser Apophis-kollisjon

Beregninger viser at Jorda, som beveger seg 30 kilometer i sekundet, vil skjære inn like foran Apophis og i noen timer vil Apophis «jage» Jorden mens vi går i bane rundt Solen, og trekke Apophis etter seg, slik at den akselererer i det banene krysses. Det har fått enkelte til å frykte at Jordas gravitasjon vil «fange» Apophis og legge opp til et sammenstøt i fremtiden, i 2036. 26. mars i år kom NASA ut med en pressemelding der de utelukket noe slikt.

I tillegg er det flere, langt større asteroider, som hvor baneberegningene ikke setter den på kollisjonskurs med Jorden, men asteroidene er såpass store, og kommer såpass nært, at de holdes et øye med, siden de er egnet til å skape en global effekt eller masseutryddelse. Her er noen av dem:

  • 3122 Florence (1981 ET3) er 4,9 kilometer og har så sterkt gravitasjonsfelt, at den har egne små måner. Den kommer nært 2. september 2057.
  • 1620 Geographos (1951 RA). Størrelse: ca. 2,56 kilometer. Kommer nært: 23 august 2051.
  • 4179 Toutatis (1989 AC) er hele 5,4 kilometer i diameter, men kommer ikke nært Jorden før 5. november 2069, ned til en avstand av 3 millioner kilometer. Den har en kaotisk bane, siden den kommer nært både Jupiter og alle planetene i det indre solsystemet, men er studert nøye.
  • 1862 Apollo (1932 HA). 1,5 kilometer i diameter. Kommer 13. november 2046 og 13. mai 2048.
  • 2102 Tantalus (1975 YA). 1,6 kilometer. Kommer 28. desember 2038.


Asteroiden Florence, med to måner, krysser Jordas bane, og gjør et omløp rundt Solen på 2 år og 4 måneder. Den er hele 4,9 kilometer i diameter og kommer ganske nært Jorden i 2057 Foto: NASA/JPL / Public Domain
Asteroiden Florence, med to måner, krysser Jordas bane, og gjør et omløp rundt Solen på 2 år og 4 måneder. Den er hele 4,9 kilometer i diameter og kommer ganske nært Jorden i 2057 Foto: NASA/JPL / Public Domain


Forsker sover rolig: – Dinosaurene hadde ikke romprogram

Forsker ved Norsk Romsenter, Terje Wahl, er ikke urolig, og sier han sover bedre enn for 20-30 år siden.

– For hundre år siden visste vi ikke om noen jordnære objekter (NEO). For omlag 30 år siden ble vi klare over at det er ganske mange NEO-er der ute, men vi visste ikke om de var på kollisjonskurs med Jorda i nær framtid. Nå har vi funnet og beregnet baner til veldig mange NEO-er, og alle de store kommer til å bomme på Jorda i dette århundret, sier Wahl.

– Har du tenkt noe i retning av hvor sårbart menneskeheten egentlig er?

– Vi ser på Månen hvordan nedslagene har preget overflaten der. Her på Jorda viskes nedslagskraterne raskere ut pga erosjonen, men vi vet at Jorda har blitt truffet mange ganger, og vil bli det igjen. Dinosaurene hadde ikke noe romprogram, og du ser hvordan det gikk med dem, sier Wahl.

Han tror det vil være teknisk mulig for oss å «dytte litt» på en veldig farlig asteroide dersom det skulle bli nødvendig en gang i fremtiden. Samtidig viser han til at det jobbes i FN for å diskutere hvordan verdenssamfunnet skal opptre hvis en slik situasjon oppstår.

– Heldigvis viser observasjonene at vi ikke har hastverk med dette. Jeg er teknologi-optimist. Menneskeheten kommer til å løse klimakrisen, og vi vil kunne håndtere en asteroide-krise dersom den skulle komme, sier Wahl.

Personvernpolicy