Paige (10) sendte melding timer før hun døde: – Pappa skremmer meg

Paige Bolton ble ti år gammel. Foto: Hull Daily Mail
Paige Bolton ble ti år gammel. Foto: Hull Daily Mail
Artikkelen fortsetter under annonsen

I fjor ble en far og en datter funnet livløse i badekaret i sitt eget hjem under en boligbrann. Nå forsøker man å finne ut hva som faktisk skjedde den skjebnesvangre natten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

25. januar i fjor rykket nødetatene ut til en boligbrann i byen Hull i det nordlige England. Etter å ha kjempet seg gjennom røyk, flammer og varme kom brannmannskapene frem til en låst baderomsdør. På innsiden av døra lå ti år gamle Paige Bolton og hennes far, Garry Bolton (47), livløse i badekaret.

Brannmannskapene bar Paige, som var kledd i pysjamas, ned trappen og ut til det ventende ambulansepersonellet. I 45 minutter forsøkte helsepersonell å få liv i jenta, men til ingen nytte. Både Paige og faren døde av røykforgiftning. Det skriver The Mirror.

Bare timer før brannen sendte Paige en tekstmelding til bestemoren sin:

– Pappa skremmer meg. Hvorfor kan du ikke hjelpe meg?

Bestemoren så ikke tekstmeldingen før dagen etter Paige og faren omkom i brannen.

Tror brannen var påsatt

Torsdag denne uken ble det holdt en rettslig høring i forbindelse med dødsbrannen. Flere vitner uttalte seg om den tragiske hendelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Blant de som uttalte seg var det flere brannmenn som hadde rykket ut til boligbrannen. Stasjonssjefen ved Humberside brann og redning, Richard Gibson, var blant disse.

– Som følge av at brannen startet midt i en seng tror jeg brannen ble startet med vilje, sa stasjonssjefen, ifølge The Mirror.

Nøyaktig hva som forårsaket brannen forblir et mysterium.

Den uavhengige brannetterforskeren Will Hutchinson har uttalt seg i saken, og mener brannen ikke kan ha startet som følge av elektrisk utstyr, ledninger eller batterier, men at brannen mest sannsynlig ble antent med stearinlys eller fyrstikker. Røykvarsleren i huset fungerte ikke natta brannen fant sted, men Hutchinson ønsket ikke å uttale seg om den var skrudd av med vilje eller ikke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge assisterende likskueformann («coroner») Ian Sprakes sendte Garry det som kan tolkes som et selvmordsbrev i form av tekstmeldinger til Paiges mor, men Sprakes ville ikke dele innholdet under høringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet)

Kriminalteknikere utenfor huset der brannen fant sted. Foto: Hull Daily Mail
Kriminalteknikere utenfor huset der brannen fant sted. Foto: Hull Daily Mail

Banket og skrek

Det var naboer som oppdaget at det brant hjemme hos Paige og Garry. En av naboene har fortalt hvordan han gjennom veggen kunne høre faren og datteren hoste samtidig som røyken fylte huset.

– Jeg banket på døra og skrek. Jeg skrek navnene gjennom brevsprekken og vinduene, sa naboen Andrew Harding, ifølge The Sun.

– Det kom røyk ut gjennom baderomsvinduet, sa han.

Naboene forsøkte å komme seg inn gjennom samtlige ytterdører i påvente av nødetatene, men alle var låst.

– En kjærlig og hengiven far

Ifølge Garrys søster, Tracey Bolton, hadde Garry blitt mobbet som barn, og mobbingen fortsatt på arbeidsplassen i voksen alder.

Han skal ha benyttet seg av terapi for å håndtere det vitner omtaler som lav selvfølelse, paranoia og angst.

Paige ble født sammen med en tvillingbror. Da tvillingbroren døde som følge av en hjertefeil bare seks måneder gammel i 2009 ble Garry knust, ifølge vinter. Han kom aldri over sønnens død, skriver The Sun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Han var gjennomtenkt og omsorgsfull. Han var en snill kjempe med en passiv natur. Han brydde seg om familien sin, men kom aldri over tapet av sønnen, sa søsteren under likskuet i Hull.

– Garry var en kjærlig og hengiven far for Paige som elsket henne og alltid satt henne først.

Assisterende likskueformann Ian Sprakes sier han trenger tid til å reflektere over bevisene i saken og at han ikke vil haste med å komme frem til en konklusjon. Ifølge han selv kommer han trolig til å bruke «noen få uker» på å avgjøre hva som skal skjer videre.